Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger Hva er straffeprosess? Grunnkrav i straffeprosessen Hvilke krav behandles etter straffeprosessens regler? Prosessens rettskilder Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Hva er straffeprosess? 1.1. Hva er prosess? 1.2. To prosessarter - straffeprosess og sivilprosess Normalt deles faget prosess inn i to disipliner - sivilprosess og straffeprosess. Der straffeprosessen er reglene om hvordan straffesaker behandles og sivilprosessen er reglene om hvordan sivile saker behandles. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Hva er straffeprosess? 1.3. Hvorfor to prosessarter? To grunnleggende forskjeller: Staten har mye sterkere interesse i straffesaker enn i sivile saker Sivilprosessen er i all hovedsak en domstolsprosess, den handler om behandlingen av en tvist for domstolene. Straffeprosessen behandler også den delen av prosessen som finner sted før domstolsbehandlingen (f.eks. reglene om pågripelse, beslag, avgjørelse av tiltalespørsmålet osv.). De fleste straffesaker avgjøres uten at saken kommer for domstolene f.eks. ved bot eller at saken henlegges) dfhdhfhdhdfdhjdfhfdjd Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Hva er straffeprosess? 1.3. Forts. hvorfor to prosessarter? Forskjeller i reglene om domsbehandling: I straffesaker er domstolsbehandlingen “nødvendig” (Jfr. Grl.§ 96 ingen straff uten dom) 2. Interessemotsetninger 3. Offentlig påtalemyndighet 4. I straffesaker - stor maktforskjell mellom partene 5. Domstolenes undersøkelsesplikt 6. Partenes adgang til å binde retten Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Hva er straffeprosess? 1.4. Strafferett- straffeprosess Skiller mellom materielle og prosessuelle regler - Materielle regler bestemmer hvilke rettigheter og plikter som påhviler - altså - reglene om forbrytelse og straff. Prosessuelle regler er regler om fremgangsmåten for å anvende (de materielle) reglene Straffeprosessen er et nødvendig supplement til strafferetten. Det holder ikke med regler om hva som er straffbart, vilkårene for straff og reaksjonene. En må også ha regler om hvordan en straffesak skal behandles. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.2. Grunnprinsipper i straffeprosessen Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.1.1. Materielt riktige avgjørelser Fordi straff innebærer sosial fordømmelse og er et alvorlig inngrep overfor den det gjelder - regnes det som særlig viktig at dommer er materielt riktige på den måten at ingen dømmes uskyldig 2.1.2. Tilittvekkende Det er ikke tilstrekkelig at det treffes materielt riktige avgjørelser. Ordningen må også virke tillittvekkende, prosessordningen må ha legitimiitet i befolkningen. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.1.3. Hurtig Det er et grunnkrav at saker avgjøres forholdsvis hurtig (har vært et problem i strafferettspleien) preventive virkningen av straffen (gjerningsmannen og almennheten) - belastning å vente på at saken skal komme opp (tiltalte, fornærmede, vitner og pårørende) - langvarige prosesser er ofte dyre Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.1.4. Prosessøkonomisk At prosessen ikke kan være for dyr er innlysende i sivilprosessen, der partene stort sett må bære omkostningene selv. Selv om det offentlige bærer omkostningene i straffesaker kan man ikke se helt bort fra økonomi(f.eks. har man sett hen til økonomi når man avgjorde hvem som skal ha rett til forsvarer betalt av det offentlige) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.1.5. Hensynsfull Prosessordningen må være hensynsfull overfor de innvolverte (tiltalte, fornærmede vitner og andre som blir berørt av saken). Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.2. Prosesuelle grunnprinsipper 2.2.2. Anklageprinsippet 2.2.3. Opportunitetsprinsippet 2.2.4. Favor defensioris-prinsippet 2.2.5. Prinsippet om rettens ansvar for å opplyse saken 2.2.6. Det kontradiktoriske prinsipp 2.2.7. Partsoffentlighetsprinsippet 2.2.8. Offentlighetsprinsippet 2.2.9. Muntlighetsprinsippet 2.2.10. Umiddelbarhetsprinsippet 2.2.11. Prinsippet om lekfolks deltakelse Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. § 1 ”Saker om straff behandles etter reglene i denne lov når ikke annet følger av lovgivningen ellers” Straffeprosessloven sier ikke noe om hva som er straff - det avgjørende er om lovgivningen betegner noe som straff. En rekke forhold som likner på straff (har et klart straffeformål), men ikke betegnes som straff i lovgivningen faller utenfor Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. § 1. Utgangspunktet er at alle saker om straff skal behandles etter straffeprosesslovens regler, men stpl. § 1 inneholder et unntak: ”....når ikke annet følger av lovgivningen ellers” 3.2. Strpl. § 2 - Rettsfølger som ikke er straff (formelt) men som skal behandles etter straffeprosesslovens regler 3.3. Borgerlige rettskrav Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.1. Straffeprosessloven Straffeprosessloven - lov om rettergangsmåten i straffesaker (lov av 22.mai nr. 25 1981) er den viktigste loven om straffeprosess 4.2. Politiloven og politiinstruksen Fordi politiet spiller en så sentral rolle i strafferettspleien kan man også regne politiloven (lov av 4. august 1995 nr. 53) og politiinstruksen (Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av 22.06. 1990) som en del av kildegrunnlaget for straffeprosessen Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.3. Påtaleinstuksen Påtaleinnstruksen - det er gitt en egen instruks om påtalemyndighetens organisering og virksomhet (Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten av 28.06 1985) 4.3.1. Hva inneholder påtaleinnstruksen 4.3.2. Påtaleinnstruksens rettslige karakter Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Del II. Straffeprosessens aktører 1. Påtalemyndigheten - oppbygging og kompetanse 2. Mistenkt / siktede 3. Siktedes forsvarer 4. Fornærmede 5. Straffedomstolene - sammensetning/kompetanse Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.1. Påtalemyndighetens oppgaver Påtalemyndigheten har 5 hovedoppgaver Etterforske (lede etterforskning) Avgjøre om forfølgning skal iverksettes Begjære eller beslutte bruk av tvangsmidler Føre straffesaker Beslutte fullbyrdelse (av straffen) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.2. Fordelingen av kompetanse innen påtalemyndigheten 1.2.1. Kongen i Statsråd 1.2.2. Riksadvokaten 1.2.3. Statsadvokatene 1.2.4. Påtalemyndigheten i politiet 1.2.5. Lensmennene Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.2.1. Kongen i Statsråd Kompetanse til å reise tiltale – strpl. § 64 1. ledd Kompetanse til å beslutte påtaleunnlatelse – strpl. § 64 2. ledd Påtalebegjæring fra Kongen Instruksjons og omgjøringsmyndighet Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.2.2. Riksadvokaten I Organisering Reglene om organiseringen av Riksadvokatembetet finnes i strpl. §56 Riksadvokaten er påtalemyndighetens øverste leder, utnevnes av Kongen II Kompetanse til å reise tiltale Forbrytelser som kan straffes med 21 års fengsel (strpl. § 65 nr.1) Forbrytelse mot strl. kap 8, 9, 10/§§ 135, 140, 142, 144 - strpl. § 65 nr.2 Forbrytelse ved trykt skrift - strpl. § 65 nr. 3 III Kompetanse til å henlegge IV Instruksjons og omgjøringsmyndighet Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.2.3. Statsadvokatene I Påtalekompetanse Statadvokatenes påtalekompetanse er negativt avgrenset i strpl. § 66 som lyder: “Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelser når det ikke hører under Kongen i statsråd, riksadvokaten eller politiet.” II Påtaleunnlatelse strpl. § 69 III Kompetanse til å gjennomføre saker IV Tvangsmidler - fullbyrdelse - instruksjon og omgjøring Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.2.4. Politiet I Kompetanse til å etterforske og reise siktelse - strpl. § 67 første ledd II Kompetanse til å beslutte eller begjære bruk av tvangsmidler - strpl. § 67 første ledd III Kompetanse til å reise tiltale - strpl. § 67 annet ledd Nesten alle forseelsessaker og store grupper av forbrytelsessaker IV Foreleggskompetanse - strpl. § 67 tredje ledd Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.2.4. Forts. - politiet V Kompetanse til å henvise saker til megling i konfliktråd - Strpl. § 67 fjerde ledd VI Henleggelseskompetanse - påt. inst. § 17-1 VII Ankekompetanse strpl. § 68 annet ledd VIII Kompetanse til å forberede og føre saker - strpl. § 76 IX Fullbyrdelseskompetanse - strpl. § 455 Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.2.5. Lensmennene Har kompetanse til å sette i verk etterforskning på egen hånd Kongen kan- som et ledd i en prøveordning - gi lensmennene i bestemmt distrikt kompetanse til å henvise saker om visse straffbare handlinger til megling i konfliktråd. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.3. Delegasjon Hovedregelen -delegasjon er ikke tillatt uten særlig hjemmel - underordnet organ kan overlates å forberede saker - underordnet organ kan stå for utferdigelsen av en beslutning Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalemyndigheten 1.4. Saksbehandlingsregler for påtalemyndigheten 1.4.1. Habilitetskrav 1.4.2. Begrunnelsesplikt Henleggelsesbeslutninger Tiltalebeslutning, forelegg, påtaleunnlatelse, § 248 Avgjørelser om tvangsmidler 1.4.3. Omgjøring a) Beslutning under etterforskning Omgjøring av beslutning om tvangsmidler Omgjøring av tiltalebeslutning Omgjøring av overordnet organ Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte-siktede 2.1. Introduksjon - om begrepene 2.2. Anmeldte 2.2.1. Når er man anmeldt? Anmeldelse rettet mot en bestemt person 2.2.2. Rettsvirkninger av anmeldelse Innhabilitet Uriktige anmeldelser kan gi anmeldte stilling som fornærmet i forhold til bestemmelsene om falsk anklage Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.3.1. Når får en stilling som mistenkt? Begrepet mistenkt er ikke definert i loven avgjørende om politiet og påtalemyndigheten behandler vedkommende som mistenkt. 2.3.2. Rettsvirkninger av posisjonen som mistenkt Begjære rettergangsskritt for å avkrefte mistanken Rett til dokumentinnsyn Rett til å la seg bistå av forsvarer Skal gjøres oppmerksom på manglende forklaringsplikt Retten til å forsvare seg Andre virkninger av mistanke Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4.1. Når blir en siktet? Når vilkårene i strpl. § 82 er oppfylt - 3 alternativer: Siktet gjennom uttrykkelig erklæring Siktet ved at forfølgning innledes for domstolene Tiltalebeslutning, begjæring om tilståelsesdom, forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd, rettslige etterforskningsskritt, dommeravhør Siktet ved bruk av tvangsmidler Besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4.2. Hvor lenge varer statusen som siktet? 2.4.3. Siktedes rettigheter Retten til dokumentinnsyn Retten til å begjære rettergangsskritt til avkreftelse av mistanke Retten til forsvarer Retten til varsel om rettsmøter Retten til å være til stede Retten til å uttale seg og retten til å nekte å forklare seg Retten til å føre bevis Retten til å bruke rettsmidler Retten til erstatning for uberettiget forfølgelse Retten til å uttale seg om spørsmålet om offentlighet Vern mot at forfølgningen gjennopptas Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4.4. Siktedes plikter Plikt til å finne seg i legemsundersøkelser Plikt til å finne seg i ransaking Plikt til å avgi fingeravtrykk og la seg fotografere Plikt til å tåle inngrep i den personlige frihet Plikt til å tåle inngrep i fredsretten Plikt til å tåle formuesinngrep Her sier du at det ikke er øøslkaskdflasdfksjksdfksjv Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4.5. Andre virkninger av siktetstatus Foreldelse avbrytes Inhabilitet 2.5. Hvem utøver mistenkt/siktedes rettigheter? 2.5.1. Mindreårige strpl. § 83 2.5.2. Sinnslidende m.v. strpl. § 84 2.5.3. Umyndiggjort som ikke er sinnssyk 2.5.4. Juridisk person - strpl. § 84a Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 3. Siktedes forsvarer 3.1. Offentlig og privat forsvarer 3.2. Når skal siktede ha en offentlig forsvarer? 3.2.1. Alvorlig sinnslidende (strpl. § 96 sjette ledd) 3.2.2. Mentalundersøkelse/innlegelse i psykiatrisk sykehus (strpl. § 165/167) 3.2.3. Bruk av tvangsmidler hvor underretning til siktede utelates (strpl. § 100a) 3.2.4. Varetektsfengsling (strpl. § 98) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 3. Siktedes forsvarer 3.2. Forts. når skal siktede ha en offentlig forsvarer? 3.2.5. Tilståelsessak for tingrett (tidl. dom i forhørsrett) Utgangspunkt 6 måneder-regel (srpl. § 99) 3.2.6. Hovedforhandling Hovedregel - forsvarer (strpl. § 96 første ledd) 3.2.7. Bevisopptak 3.2.8. Anke og kjæremål 3.2.9. Andre grunner til oppnevnelse Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 3. Siktedes forsvarer 3.3. Virkninger av at forsvarer ikke er oppnevnt Det er en saksbehandlingsfeil dersom det ikke er oppnevnt forsvarer der dette skulle vært gjort Der feilen (ikke forsvarer) ikke er gjort til ankegrunn - kan dommen oppheves dersom feilen kan ha påvirket dommens innhold (jfr. strpl. § 342 første ledd nr. 3 og 4.) Der feilen er gjort til ankegrunn fører den til ubetinget opphevelse (jfr. strpl. § 343 annet ledd nr. 7) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 3. Siktedes forsvarer 3.4. Hvem skal være forsvarer ( kvalifikasjonskrav i strpl. § 95)? 3.5. Fritt forsvarervalg (strpl. § 102 første ledd) 3.6. Habilitietskrav til forsvarere (strpl. § 106) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 3. Siktedes forsvarer 3.7. Forsvarerens oppgaver Skal bistå sin klient - siktede Rett til ukontrollert samkvem med klienten Retten til dokumentinnsyn Krav på varsel Retten til å være til stede Rett til å uttale seg Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 4. Fornærmede 4.1. Hvem er fornærmet Loven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet fornærmede. Løses på ulik måte avhengig av: Direkte lovregulert Indirekte lovregulert Der loven ikke løser spørsmålet ”Innehaveren av en slik interesse som vedkommende straffebud tar sikte på å beskytte” Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 4. Fornærmede 4.2. Fornærmedes stilling i offentlig straffesak Fornærmede er ikke part i saken Påtale betinget av fornærmedes begjæring c) Privat straffesak Fornærmede som har borgerlige krav 4.3. Bistandsadvokaten 4.3.1. Når har fornærmede rett til bistandsadvokat? Strpl. § 107a regulerer når fornærmede har rett til bistandsadvokat (seldelighetssaker strl. §§ 192—197, 199 og 200, tvangsekteskap strl. § 222 2. ledd, besøksforbud strl. § 222a/§342, og i andre saker der fornærmede har fått betydelig skade på legem/helbred) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 4. Fornærmede 4.3.2. Oppnevning av bistandsadvokat 4.3.3. Bistandsadvokatens oppgaver - strpl. § 107c - vareta fornærmedes interesser i saken (etterforsking/hovedforh) - gi fornærmede annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig - skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. - rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken  - rett til å stille ytterligere spørsmål ved avhør av fornærmede rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved/utilbørlig skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. skal gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.1. Tingretten 5.1.1. Organisasjon 5.1.2. Saklige kompetanse - strpl. § 5 Første innstans for alle straffesaker Avsier dom i tilståelsessaker - jfr. strpl. § 248. Medvirke ved rettslig etterforskning Avgjør spørsmålet om tvangsmidler (når spørsmålet er lagt til retten) Behandler begjæring om gjenopptakelse av vedtatt forelegg jfr. strpl. § 261 Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.1.3. Tingrettens sammensetning - strpl. § 276 Som førsteinstans i straffesaker Normalt - en fagdommer og to meddommere Forsterket tingrett - 2 fegdommere og 3 meddommere (2+3 aldri påbudt) Når tingretten avsier dom i tilståelsessaker, medvirker ved rettslig etterforskning eller avgjør spørsmålet om tvangsmidler er det kun en dommer (ingen meddommere) som deltar - jfr. dstl. § 21 annet ledd Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsrett 5.2.1. Organisasjon 5.2.2. Lagmannsrettens saklige kompetanse - strpl. § 6 “Under lagmannsretten hører: 1) anke i saker som er pådømt ved tingretten, 2) kjæremål mot kjennelser og beslutninger av tingretten og 3) anke over vedtakelsen av forelegg” Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten 5.2.3. Lagmannsrettens sammensetning Kjæremål - 3 fagdommere (domstol. § 12) Begrenset anke Saksbehandling og rettsanvendelse - 3 (fag)dommere (domstol. § 12) Reaksjonsfastsettelse inntil 6 år - 3 fagdommere (domstol. § 12) Reaksjonsfastsettelse mer enn 6 år - 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. § 332) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten 5.2.3. Lagmannsrettens sammensetning Fullstendig anke Fengsel inntil 6 år - retten settes som meddomsrett - 3 fagdommere og 4 meddommere som avgjør både spørsmålet om skyld og straffutmåling (strpl. § 332) Fengsel i mer enn 6 år - retten settes med lagrette/jury som avgjør skyldspørsmålet (strpl. § 352) - straffespørsmålet avgjøres av 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. § 376e) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.3. Høyesteretts kjæremålsutvalg Strpl. § 9 - behandler kjæremål mot kjennelser og beslutninger fra lagmannsretten, og beslutninger lagmannsretten har truffet som kjæremålsinnstans (videre kjæremål) Avgjør om en anke til Høyesterett er rettidig fremsatt og for øvrig oppfyller lovens krav jfr. strpl. § 320. Avgjør om det skal gis samtykke til å fremme en anke til Høyesterett jfr. strpl. § 323 I høyesteretts kjæremålsutvalg behandles saken av 3 dommere Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.4. Høyesterett Strpl. § 7:“Under Høyesterett hører anke i saker som er behandlet ved lagmannsrett” Strpl. § 306 annet ledd at: Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Kan altså kun ankes over straffutmåling, saksbehandling og lovanvendelse. Det følger av dstl. § 5 at Høyesterett normalt settes med 5 dommere. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

III. Anmeldelses- og etterforskingsstadiet 3. Oversikt over tvangsmidlene Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Anmeldelsen 1.1. Anmeldelser - strpl. § 223 1.2. Anmeldelsesplikt? 1.3. Anmeldelsens form - Strpl. § 223 første ledd 2. setning Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 2. Etterforskingen 2.1 Formålet med etterforskning 2.2. Avgrensning mot annen virksomhet 2.3. Når skal etterforskning iverksettes - strpl. § 224? 2.3.1. Ikke plikt til å etterforske alle straffbare handlinger Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 2. Etterforskingen 2.3.2. Hva ligger i ”rimelig grunn”? Saklighet Sannsynlighet Forholdsmessighet 2.3.3. Kan domstolen prøve om det foreligger "rimelig grunn"? 2.4. Hvordan foregår etterforskningen? Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - innledning 3.1.1. Oversikt - straffeprosesslovens fjerde del 3.1.2. Hva er tvangsmidler? 3.1.3. Når benyttes tvangsmidler? 3.1.4. Hva er formålet med tvangsmidler? 1. Sikre at saken kan gjennomføres og dom fullbyrdes, eller 2. Finne eller sikre bevis for påtalemyndigheten eller domstolene, eller 3. For å hindre at siktede begår nye lovovertredelser mens saken er under behandling. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - grunnvilkår 3.1.5. Grunnvilkår for bruk av tvangsmidler strpl. § 170a: ”Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det ettersakens art eller forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.” I bestemmelsens første ledd finner man en hensiktsmessighets- begrensning. Bestemmelsens annet ledd gir uttrykk for det generelle prinsipp om forholdsmessighet som gjelder for hele strafferettspleien. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling 3.2. Pågripelse og varetektsfengsling Å pågripe noen betyr at vedkommende pålegges å møte for påtalemyndigheten (politiet) eller at vedkommende bringes inn med makt. Varetekt innebærer forvaring i fengsel. Vilkårene for pågripelse og varetekt er de samme - de fremgår av strpl. § 171 - § 174 jfr. § 184 annet ledd. - pågripelse og varetektsfengsling behandles derfor under ett i denne sammenheng. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling 3.2.1. Materielle vilkår for pågripelse og fengsling 3.2.1.1. Grunnvilkårene - strpl. § 171 første ledd jfr. § 184 annet ledd Strpl. § 171 første ledd første setning lyder slik: ”Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan..” Hva er ”skjellig grunn til mistanke” Mistanke om straffbar handling Fengsel i mer enn 6 måneder Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling 3.2.1.2. Tilleggsvilkårene - strpl. § 171 første ledd 2. setn. I tillegg til de 3 grunnvilkårene må minst et av følgende 4 tilleggsvilkår være oppfylt: a) Fluktfare b) Bevisforspillelsesfare c) Gjentakelsesfare d) Anmodning om fengsling 3.2.1.3 Rettshåndhevelsesarrest - strpl. § 172 3.2.1.4 Forholdsmessighet - surrogater Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling 3.2.2. Formelle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling 3.2.2.1 Pågripelse - kompetanse 3.2.2.2 Pågripelse - beslutning og gjennomføring 3.2.2.3. Varetektsfengsling - kompetanse 3.2.2.4. Varetektsfengsling - fremstilling for retten 3.2.2.5. Varetektsfengsling - rettens kjennelse 3.2.2.6. Varetektsfengsling - fengslingens varighet -strpl. § 185 Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – pågripelse/fengsling 3.2.2.7. Varetektsfengsling - fengsling med restriksjoner Brev og besøks forbud/kontroll - strpl. § 186 Islolasjon - strpl. § 186a 3.3. Innbringelse som ikke er pågripelse 3.3.1. Innbringelse etter 4 timers regelen - politiloven § 8 3.3.2. Inngrep ovenfor berusede personer - politiloven § 9 3.3.3. Inngrep overfor barn - politiloven § 13 3.3.4. Inngrep overfor syke - politiloven § 12 Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – ransaking 3.4.1. Hva er ransaking 3.4.2. Hva er formålet med ransakingen 3.4.3. Utendørs ransaking - strpl. § 202 3.4.4. Innendørs ransaking 3.4.4.1. Ransaking overfor mistenkte - strpl. § 192 første ledd 3.4.4.2. Ransaking hos andre enn mistenkte - strpl. § 192 annet ledd 3.4.4.3. Ransaking av offentlig tilgjengelige lokaler - strpl. § 193 3.4.4.4. Razzia - strpl. § 194 3.4.5. Ransaking av person 3.4.5.1. Ransaking av mistenkte - strpl. § 195 første ledd 3.4.5.2. Ransaking av andre enn mistenkte - strpl. § 195 annet ledd Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – ransaking 3.4.5. Kompetanse til å beslutte ransaking Hovedregel - Beslutning treffes av retten (strpl. § 197 første ledd) Unntak 1: Skriftlig samtykke (strpl. § 197 første ledd) Unntak 2: Påtalemyndigheten treffe avgjørelsen når det ikke er tid til å innhente rettens samtykke (strpl. § 197 annet ledd. Unntak 3: Politimann kan foreta ransaking A) på sted som er tilgjengelig for alle B) når mistenkte forfølges på fersk gjerning eller ferske spor C) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven ville medføre en strengere straff en fengsel inntil 6 måneder og formålet med ransakingen ville bli ødelagt dersom han var nødt til å vente (strpl. § 198) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – ransaking 3.4.6. Gjennomføring av ransaking 3.4.7. Hemmelig ransaking - strpl. § 200a 3.4.8. Kroppslig undersøkelse - strpl. § 157 3.4.9.Annen ransaking av person (ikke tvangsmiddel) - Visitasjon etter politiloven § 10 - Både fengselsreglementet, tolloven og konkurranseloven gir omfattende adgang til ransaking. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene – beslag og utleveringspålegg 3.5.1.1. Materielle vilkår for beslag Hva kan beslaglegges? Etter strpl. § 203 kan det tas beslag i ting som kan tjene som bevis, ting som antas å kunne inndras (f.eks. utbytte av en straffbar handling) eller antas å kunne kreves utlevert av fornærmede (f.eks. tyvgods) b) Begrensninger i beslagsretten Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg 3.5.1.2. Formelle vilkår for beslag Beslag besluttes av påtalemyndigheten (strpl. § 205). Kan bringes inn for retten av den som rammes (strpl. § 208) Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold (strpl. § 206). Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor (strpl. § 206). 3.5.1.3 Hemmelig beslag - strpl. § 208a Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg 3.5.2.1. Ordinært utleveringspålegg - strpl. § 210 3.5.2.2. Fremtidig utleveringspålegg - strpl. § 210b 3.5.2.3. Hemmelig utleveringspålegg - strpl. § 201a og §210c 3.6. Båndlegging av formuesgoder og heftelse 3.6.1. Båndlegging av formuesgoder - strpl. kap 15b 3.6.2. Heftelse - strpl. kap. 17 Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 3. Tvangsmidlene 3.7. Teknisk overvåkning/sporing 3.7.1. Skjult fjernsynsovervåkning - strpl. § 202a 3.7.2. Teknisk sporing av gods - strpl. § 202b 3.7.3. Teknisk sporing av person mv. - strpl. § 202c 3.7.3. Kommunikasjonskontroll - strpl. kap. 16a 3.8. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet Kap. 17 b. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Tvangsmidlene - besøksforbud 3.9. Besøksforbud, oppholdsforbud mv. strpl. Kap 17a 3.9.1. Besøksforbud - strpl. § 222a 3.9.2. Oppholdsforbud 3.9.2.1. Ordinært oppholdsforbud - strpl. § 222b 3.9.2.2. Oppholdsforbud i eget hjem 3.9.2.3. Oppholdsforbud for mindreårige Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

IV. Påtale- og pådømmelsesstadiet 1. Påtalespørsmålet 2. Domstolens avgjørelser 3. Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5. Tilståelsesdom Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.1. Oversikt - avgjørelse av påtalespørsmålet 1.1.1. Hva omfatter påtalespørsmålet Ulike måter å avgjøre påtalespørsmålet: Saken bringes inn for retten ved at det utferdiges tiltalebeslutning eller begjæres tilståelsesdom i tingretten 2. Utferdige forelegg 3. Påtaleunnlatelse/konfliktråd 4. Henleggelse Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.2. Tiltalebeslutning 1.2.1. Hva er en tiltalebeslutning? 1.2.2. Tiltalebeslutningens oppgaver a) Trekke opp rammene for saken b) Gi den tiltalte beskjed om hva han skal forsvare seg mot Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.2.3. Tiltalebeslutningens form og innhold Strpl. § 252 lyder slik: Tiltalebeslutningen skal være underskrevet og datert og inneholde: 1) betegnelse av domstolen, 2) tiltaltes navn og bopel, 3) opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted. Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for offentlig påtale foreligger. Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff, skal det opplyses om dette. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.2.3.1 Straffebestemmelsene - strpl. § 252 første ledd nr. 3 1.2.3.2. Beskrivelse av faktum - strpl. § 252 første ledd nr. 4 To tilfeller der beskrivelsen av faktum er vanskelig: Straffebestemmelser med skjønnsmessige vurderinger Når tiltalen gjelder likeartet realkonkurrens 1.2.3.3. Annet innhold i tiltalebeslutningen Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.3. Forelegg 1.3.1. Hva er forelegg Påtalemyndigheten kan avgjøre påtalespørsmålet ved at det utferdiges et forelegg - strpl. § 255 lyder slik: Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot eller inndragning eller begge deler, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale.. også tap av retten til å kjøremotorvogn og kjøreseddel kan inndras ved forelegg (§ 255 jfr. § 2 nr. 4) Et forelegg er et tilbud fra påtaleyndighetens side om å gjøre opp et straffansvar ved bot (el. inndragning). Kan brukes ved forbrytelser og forseelser, men bot må være et alternativ (95% av alle reaksjoner) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.3. Forelegg 1.3.2. Kompetanse til å utferdige forelegg Komptansen til å utferdige forelegg følger påtalekompetansen (se påt. inst. § 20-3) Etter vegtrafikkl. § 31b og toll. § 68 kan forelegg utferdiges av polititjenestemann som ikke tilhører påtalemyndigheten og tolltjenestemann - forenklet forelegg Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.3.3. Foreleggets innhold - strpl. § 256 Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde: 1) siktedes navn og bopel, opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted, fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 4, oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget (normalt fra 3 til 10 dager). Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale borgerlige rettskrav( § 3), og saksomkostninger til staten. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.3.4. Forelegg trer i stedet for tiltalebeslutning når det ikke vedtas - strpl. § 268 1.3.5. Virkninger av vedtakelse av forelegg - strpl. § 258 Samme rettsvirkninger som en rettskraftig dom Kan angripes med anke ( se ankegrunner i strpl. § 259) Vedtatt forelegg kan oppheves av overordnet påtalemyndighet til gunst for siktede (strpl. § 258) Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.4. Påtaleunnlatelse Innebærer skyld konstatering– er en strafferettslig reaksjon Kompetansen til å beslutte påtaleunnlatelse følger kompetansen til å reise tiltale 1.4.1. Ordinær påtaleunnlatelse - strpl. § 69 1.4.2. Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse - strpl. § 70 1.5. Overføring til konfliktråd - strpl. § 71a 1.6. Overføring til barnevernet - strpl. § 71b Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 1. Påtalespørsmålet 1.7. Henleggelse 1.7.1. Hva en henleggelse? 1.7.2. De ulike henleggelsesgrunnene 1.7.3. Kompetanse til å henlegge Følger påtalekompetansen, med to unntak: påt. inst. 17-1 strpl. § 64 1.7.4. Formkrav ved henleggelse - påt.inst. 17-3 1.7.5. Underretning - påt. inst. 17-2 1.7.6. Rettsvirkninger av henleggelse 1.7.7. Klage Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.1. De ulike avgjørelsestypene Strpl. mellom tre slags rettslige beslutninger: Dommer, kjennelser og andre rettslige beslutninger Kravene til innhold og form er ulik for de ulike avgjørelsene. Avgjørelsestypen avgjør hvilket rettsmiddel som skal brukes for å angripe avgjørelsen. 2.2. Rettslige og administrative avgjørelser Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.3. Når skal de ulike avgjørelsestypene benyttes? 2.3.1. Dommer - strpl. § 30 Avgjørelser som avgjør sakens realitet er dommer. 2.3.2. Kjennelser - strpl. § 30 annet ledd Kjennelsesformen brukes i to situasjoner: Når avgjørelsen avslutter saken uten å avgjøre realiteten Når det er særlig bestemt at kjennelsesformen skal brukes Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.3. Når skal de ulike avgjørelsestypene benyttes? 2.3.3. Beslutninger Alle rettslige avgjørelser som ikke er dommer eller kjennelser kalles rettslige beslutninger. De fleste av beslutningene er prosessledende - dvs. de avslutter ikke saken, men avgjør sakens gang eller styrer saken. Unntak: Beslutning om ikke å fremme anke til lagmannsrett (strpl. § 321 femte ledd) eller Høyesterett (strpl. § 323 annet ledd) begge disse avgjørelsene avslutter saken, og treffes i form av beslutning. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

2. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 2.4. Betydning av formvalget 2.4.1. Avsigelse 2.4.2. Begrunnelse 2.4.3. Omgjøring 2.4.4. Rettsmidler Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Forholdet tiltalebeslutning og dom 3.1. Utgangspunktet - samme forhold - strpl. § 38 Tiltalebeslutningen trekker opp rammen for straffesaken. Spørsmålet er hvor bundet domstolen er av rammen - altså av tiltalebeslutningen. Strpl. § 38 gir svar på spørsmålet. Bestemmelsen innledes slik: Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder. Problemet ved anvendelsen av strpl. § 38 er hvilke endringer som kan foretas uten at forholdets identitet endres - hvilke endringer fører til at det dreier seg om et annet forhold? Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Forholdet tiltalebeslutning og dom 3.2. Adgangen til å bygge på annet faktum 3.2.1. Tid, sted, andre omstendigheter 3.2.2. Alternative hendelsesforløp 3.2.3. Medvirkning 3.2.4. Rettsfakta som ligger før eller etter de som er beskrevet i tiltalebeslutningen Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Forholdet tiltalebeslutning og dom 3.3. Adgangen til å fravike rettsanvendelsen i tiltalebeslutningen 3.3.1. Utgangspunkt - ikke bundet Etter 38 annet ledd første punktum er retten ikke bundet av tiltalebeslutningen når det gjelder lovanvendelsen.Gjelder tiltalen tyveri kan retten dømme f.eks. for naskeri. Betingelsen for å endre subsumsjon er imidlertid at endringen ikke fører til at forholdet skifter identitet (dette fremgår f.eks. av RT 1996 s. 1002). Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

3. Forholdet tiltalebeslutning og dom 3.3.2. Interesseteorien 3.3.3. Prosessuelle hindringer for subsumsjonsendringer 3.3.4. Har retten plikt til å endre subsumsjonen? Der retten har rett til å gå utenfor tiltalebeslutningen (endre subsums.) har den også plikt til dette. 3.4. Rettens forhold til reaksjonspåstanden Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.1. Forskjellige arter rettslige avgjørelser Når domstolen tar stilling til sakens realitet må den først ta stilling til skyldspørsmålet, og deretter eventuelt hvilken reaksjon som skal ilegges (straffespørsmålet) - skillet mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet er temaet her. Straffeprosessloven inneholder ingen definisjon av straffe- og skyldspørsmålet. Men loven inneholder en negativ avgrensning av skyldspørsmålet (strpl. § 33) og en viss positiv angivelse av skyldspørsmålet-strpl. §§ 366/367 Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.2. Betydningen av skillet melom skyld- og straffespørsmål 4.2.1. Tilståelsessaker 4.2.2. Voteringstemaet 4.2.3. Dommsgrunner - strpl. § 40 4.2.4. Oppdeling av prosessen 4.2.5. Saksbehandlingen ved anke til lagmannsrett 4.2.6. Funksjonsfordelingen i lagmannsrett 4.2.7. Kvalifisert flertall i lagmannsrett 4.2.8. Høyesteretts kompetanse 4.2.9. Bevisbyrden Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.3. Skillet skyldspørsmål - straffespørsmål 4.3.1. Skyldspørsmålet Til skyldspørsmålet hører alle avgjørelser som er nødvendige for å ta stilling til om straffeskyld er tilstede. Altså avgjørelsen av om alle de objektive og subjektive betingelsene for straff etter et bestemt straffebud foreligger. Finnes det en straffebestemmelse som passer på handlingen ? Foreligger noen straffrihetsgrunn Skyld Tilregnelighet Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.3.2. Straffespørsmålet Til straffespørsmålet hører alle avgjørelser som har med reaksjonsfastsettelsen å gjøre. Både valget av reaksjon, utmåling av reaksjonen. Også spørsmålet om straffopphørsgrunner faller inn under straffespørsmålet. Straffopphørsgrunner Straffutmåling Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

4. Skyldspørsmål og straffespørsmål 4.3.3. Spørsmål som ikke gjelder straff Inndragning Tvunget psykisk helsevern og tvungen omsorg Mortifikasjon Borgerlige rettskrav Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 5. Tilståelsesdom 5.1. Hva er tilståelsesdom - strpl. § 248 Når siktede har tilstått gir loven anvisning på en sterkt forenklet fremgangsmåte tilståelsedom i tingrett I tilståelsessaker regnes skyldspørsmålet som opplagt. Forenklet saksbehandling: ikke tiltalebeslutning meddommere deltar ikke prinsippet om muntlighet og bevisumiddelbarhet gjelder ikke grunnlaget for dommen er sakens dokumenter påtalmyndigheten møter som regel ikke Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 5. Tilståelsesdom 5.2. Utgangspunkt - strpl. § 248 5.3. Begjæring fra påtalemyndigheten Kompetansen følger påtalekompetansen med visse modifikasjoner (se påt. inst. § 21-1) 5.4. Siktedes samtykke Samtykket må avgis før saken behandles Samtykket må være avgitt i retten Samtykket må være en gyldig viljeserklæring Kan trekkes tilbake helt til dom er falt Hva med umyndig siktet Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 5. Tilståelsesdom 5.5. Retten må finne det ubetenkelig 5.6. Ikke fengsel i mer enn 10 år 5.7. Uforbeholden tilståelse - Må avgis innen retten - altså i rettsmøtet. - Skal protokolleres og leses opp til vedtakelse (strpl. § 20). - Tilståelsen kan kalles tilbake til dom er falt 5.7.1. Skyldspørsmålet 5.7.2. Straffespørsmålet 5.7.3. Tilståelsen må styrkes av andre forhold i saken Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 5. Tilståelsesdom 5.8. Særregler for saker etter veitrafikkloven - strpl. § 248 første ledd b og c Kravet om uforbeholden tilståelse gjelder ikke i saker som dreier seg om promillekjøring av motorvogn (veitrafikkl. § 22 jfr. § 31) eller føring av motorvogn uten gyldig førerkort (veitrafikkl. § 24 jfr. § 31) Tilstrekkelig at siktede erklærer seg skyldig etter siktelsen Retten må finne pådømmelsen ubetenkelig Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum

Straffeprosess/Hennum 5. Tilståelsesdom 5.9. Ikke frifinnelse i saker som føres etter strpl. § 248 (se Rt 1979 s. 1711 og Rt 1992 s. 136) 5.10. Strafferettslige særreaksjoner - strpl. § 248 fjerde ledd Ikke adgang til å pådømme saker om strafferettslige særreaksjoner etter § 248. Dette gjelder både tvungen omsorg, tvunget psykisk helsevern og straffen forvaring. Fellesdelen/H-2005 Straffeprosess/Hennum