Obligasjonsrett vår 2006 Ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng, utmåling v/ professor Are Stenvik

Oversikt Emne: Erstatningsansvar ved kontraktsbrudd (Hagstrøm kap. 19 og 20) Ansvarsgrunnlag avtalefestet ansvar skyldansvar – culpa (19.2) kontrollansvar (19.4) andre objektive ansvarsformer (19.3–19.5) Årsakssammenheng og adekvans positiv og negativ kontraktsinteresse (20.2) nærhet i årsakssammenheng (20.3–20.4) fradrag for fordeler (20.5) medvirkning, tapsbegrensningsplikt, lempning (20.6) Grensene for erstatningsansvaret ikke-økonomisk tap (20.4.1) indirekte tap (20.4.5)

Disposisjon Dag 1: Generelle emner. Skyldansvaret Dag 2: Kontraktshjelperansvaret. Kontrollansvaret. Rent objektivt ansvar Dag 3: Årsakssammenheng. Adekvans. Erstatningsutmåling. Lempning

Generelt om kontraktserstatningsansvaret Avgrensning mot andre former for kompensasjon Grunnvilkår for erstatning (19.1) kontraktsbrudd ansvarsgrunnlag erstatningsmessig tap adekvat årsakssammenheng Forholdet til risikoplasseringen Forholdet til andre misligholdsbeføyelser

Ansvar i og utenfor kontrakt (19.1) Kontraktsbruddsansvar og ansvar for brudd på andre handlenormer Betydningen av å trekke grensen (fl. § 9 nr. 3) Ansvar ved kontraktsbrudd og ugyldighet Prekontraktuelt og postkontraktuelt ansvar Profesjonsansvar; informasjonsansvar Ansvar for skadevoldende egenskaper – produktansvarsloven, jf. Rt. 1993 s. 1201 (lettbetongblokk); Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne)

Generelt om skyldansvaret (19.2.1) Utgangspunktet: skyld gir grunnlag for ansvar Det alminnelige ansvarsgrunnlag: uaktsomhet (culpa); ansvar for uforsvarlige handlinger og unnlatelser Skyldansvarets praktiske betydning: kontraktsforhold som ikke er undergitt strengere ansvarsregler, f.eks. entreprise, jf. Rt. 1972 s. 449 (Nordstrandveien) omsorgsforpliktelser (herunder lojalitetsforpliktelser), f.eks. Rt. 1970 s. 1059 (knutelin) tapsposter som ikke dekkes av strengere ansvarsregler, f.eks. indirekte tap skyld oppstå på alle stadier av kontraktsforholdet Vurderingstema: Om skadevolder kunne og burde handlet annerledes. Kreditors berettigede forventninger

Skyldvurderingen (19.2.1) Objektiv vurdering: Hvilke forventninger kan med rimelighet stilles til en kontraktspart i skadevolders posisjon? Rt. 1994 s. 1430 (forlik) Grunnlaget for handlenormen kontrakten, jf. Rt. 2000 s. 679 (Investa) bransjenormer, sikkerhetsforskrifter mv. ulovfestede lojalitetskrav (krav til god forretningsskikk) Skjønnsmessig vurdering, momenter: risikoen for skade, Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne) risikoens synbarhet handlingsalternativene berettigede forventninger

Skyldvurderingen (forts.) Betydningen av subjektive forhold: skadevolders forutsetninger normalt ikke relevant, Rt. 1994 s. 1430 (forlik) faktisk og rettslig villfarelse skadevolders hensikt Betydningen av kreditors forhold

Opplysningssvikt Debitors opplysningsrisiko, jf. kjl. § 17 og § 18 Ansvar for uriktig informasjon – forholdet mellom mangelsvurderingen og ansvarsvurderingen Ansvar for tilbakeholdt informasjon, jf. kjl. § 19 (1)(b), avtl. § 33 – sammenfallende mangels- og ansvarsvurdering Ansvar for opplysningssvikt utenfor mangelstilfellene brudd på lojalitetsplikten, jf. Rt. 1970 s. 1059 (knutelin) informasjonsansvar

Profesjonsansvaret (19.2.1) Ansvar for rene formuesskader erstatningsvernede interesser (”rettighetssiden”) plikt til aktsom opptreden (”pliktsiden”) Profesjonsansvaret: et ”strengt” ansvar, Rt. 2003 s. 696 (Ivaran) yrkesnormer og rolleforventninger; avtalens betydning ansvarsvurderingen; feilmargin? Subjektive forutsetninger Perspektiver på ”strenghet” rolleforventninger ansvarsområde bevisbyrde ansvarsfraskrivelser

Kvalifiserte skyldformer (19.2.3) Forsett: hensiktsforsett og sannsynlighetsforsett (debitor har ansett det som sannsynlig at handlingen eller unnlatelsen innebærer kontraktsbrudd) kreves forsett med hensyn til den rettslige bedømmelsen av handlingen eller unnlatelsen? (19.5.3) kreves forsett med hensyn til skadefølgen? hvem må ha utvist forsett? Grov uaktsomhet: markert avvik fra forsvarlig handlemåte, jf. Rt. 1989 s. 1318 (testament); Rt. 2006 s. 321 (tørrfisk)

Bevisbyrde (19.2.2) Hovedregel: skadelidte må sannsynliggjøre at vilkårene for ansvar er oppfylt Bevisføringsbyrde og tvilsrisiko ”Omvendt bevisbyrde”

Ansvaret for kontraktshjelpere (19.3) Ansvar for arbeidstakere, jf. skl. § 2-1 Kontraktshjelperansvaret: debitor identifiseres med sine kontraktshjelpere, jf. Rt. 1986 s. 1386 (Block Watne) Grunnvilkår: må gjelde en brudd på forpliktelse som påhviler debitor Personkretsen (19.3.2) Utgangspunkt: Identifikasjon med alle kontraktshjelpere (ansatte, selvstendige oppdragstakere, meglere, leverandører, tilfeldige hjelpere etc.) Unntak for hjelpere som har oppfylt før kontraktsinngåelsen (retroaktivt kontraktshjelperansvar) Unntak etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, momenter: hvor sentral kontraktsforpliktelse det gjelder hvor stor valgfrihet debitor har hatt ved valg av kontraktshjelper om valget var akseptert av eller synbart for kreditor

Kontraktshjelperansvaret (forts.) Kravet om tilknytning til oppdraget (19.3.4) Debitor svarer også for hjelpere som har gått utenfor sin fullmakt eller sitt oppdrag, jf. Rt. 1959 s. 849 (læregutt), men det må foreligge saklig tilknytning til de tildelte oppgaver, og kontraktshjelperen må ikke ha gått ”utenfor det som er rimelig å regne med”, jf. Rt. 1996 s. 385 (vaktmester) og Rt. 2000 s. 211 (DnB) Kreditor kan bare bygge rett på fullmakt om han var i god tro Ansvarsvurderingen (19.3.3) Utgangspunkt: Debitor skal bedømmes som om han selv hadde utført handlingen eller unnlatelsen Bruk av profesjonelle hjelpere, jf. Rt. 2001 s. 369 (takstmann)

Objektivt ansvar for genusytelser (19.4.1 og 19.4.5) Kjl. 1907 § 24 – objektivt ansvar med unntak for ”force majeure” Ulovfestet objektivt ansvar med ”force majeure”-unntak Genusytelser (artsbestemte ytelser) ”Force majeure”-unntaket ”Force majeure”-klausuler i kontraktspraksis

Kontrollansvaret (19.4.2) Kjl. § 27(1), jf. § 40(1) – objektivt ansvar med unntak for hindringer utenfor selgers kontroll Omfatter både genus- og speciesytelser Omfatter ikke indirekte tap Vilkår for ansvarsfritak hindring, ikke kunne unngås eller overvinnes, utenfor debitors kontroll, upåregnelig

Hindring som ikke kunne unngås eller overvinnes (19.4.2) Umulig eller ekstraordinært tyngende Økonomisk ”force majeure” – kostnadsøkning som debitor ”ikke med rimelighet kunne ventes å … unngå eller overvinne følgene av” fritak for naturaloppfyllelse, kjl. § 23 fritak for erstatningsansvar, kjl. § 27(1) kriterier: upåregnelig uforholdsmessig objektiv vurdering skjønnsmessig vurdering, momenter: avtaleforholdets karakter og risikopreg (samarbeid vs. spekulasjon) avtalens varighet graden av upåregnelighet årsaken til kostnadsøkningen

Påregnelighetsvurderingen (19.4.2) ”ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning” Fjerntliggende mulighet – foranledning til å ta forbehold? jf. Rt. 1962 s. 175 (importlisens) Skjønnsmessig vurdering, momenter: hindringstypens hyppighet konkrete risikoindikasjoner profesjonalitet Eksempler: offentligrettslige hindringer værforhold arbeidskonflikter o.l. sviktende leveranser

Kontrollsfæren (19.4.2 og 19.4.3) ”Force majeure”-begivenheter ligger klart utenfor kontrollsfæren Hindringer knyttet til debitor selv, hans folk, utstyr eller driftsopplegg, ligger innenfor Tvilstilfelle: hindringer som faller utenfor disse to kategorier årsakslæren (har debitor fremkalt hindringen?) kontrollæren (kunne debitor unngått hindringen?), jf. Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne) Teoretisk eller praktisk kontrollmulighet?

Kontrollansvar for mangler (19.4.6) Mangler anses som oppfyllelseshindringer Både opprinnelige og etterfølgende mangler Vurderingstema: Kunne debitor ved tiltak innenfor rimelighetens grenser (jf. praktisk kontrollmulighet) levert uten mangler? Eksempler: brudd på opplysningsplikt produksjonsfeil, sviktende vedlikehold, ugunstig oppbevaring etc. leverandørvalg, jf. Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne) kontrolltiltak utviklingsfeil

Hindringer som rammer hjelpere og leverandører (19.4.4) Debitor identifiseres med kontraktshjelpere og leverandører, jf. kjl. § 27(2) Bare debitors medkontrahenter, ikke bakenforliggende ledd (unntatt ”tidligere salgsledd”) Ikke tjenesteleverandører (som ikke er engasjert med sikte på den konkrete oppfyllelse) Identifikasjonen etter andre bestemmelser er mindre vidtgående, jf. f.eks. håndverkertjl. § 28(2) og bustadoppfl. § 35 annet ledd.

Ansvarsgrunnlag utenfor lovregulerte områder (19.4.5) Områder uten lovregulert erstatningsansvar: entreprise, verksleie, fast eiendom, tjenesteleveranser, energikontrakter etc. Problemstilling: Skal kontrollansvarets fremvekst på de lovregulerte områder tillegges betydning for de uregulerte områder? Kategorier av forpliktelser: innsats-/omsorgsforpliktelser levering av artsbestemte ytelser (genus) levering av individuelt bestemte ytelser (species)

Rent objektivt ansvar (19.5) Ansvar for pengemangel (19.5.2) Ansvar for rettsvillfarelse (19.5.3), jf. Rt. 1983 s. 205 (trailer) og Rt. 1994 s. 1617 (Stabil Fabrikker) Ansvar for opprinnelig vanhjemmel (19.5.4); total (manglende hjemmel) og partiell (heftelser). Kjl. § 41(2); husl. § 2-16; avhl. § 4-17(2) Garantiansvar (19.5.5)

Utmåling – hovedprinsippene Skadeserstatningslovens anvendelse Prinsippet om full erstatning, jf. skl. § 4-1, jf. kjl. § 67(1), avhl. § 7-1(1) etc. Økonomisk tap (erstatningsmessig tap) Årsakssammenheng faktisk årsakssammenheng – differanseprinsippet påregnelighet adekvans (avgrensning mot fjerne og avledede tap) Kreditors tapsbegrensningsplikt; medvirkning Fradrag for fordeler (compensatio lucri cum damno) Bevisbyrde, jf. Rt. 1991 s. 395 (Lisemette) Skjønnsmessig utmåling, jf. tvml. § 192

Faktisk årsakssammenheng (20.2) Erstatning for tap som skyldes rettsbruddet Årsakssammenheng ved forskjellige typer rettsbrudd: kontraktsbrudd hovedforpliktelser (positiv kontraktsinteresse) biforpliktelser, jf. Rt. 1970 s. 1059 (knutelin) ugyldighet (negativ kontraktsinteresse) prekontraktuelt erstatningsansvar (”loss of chance”) postkontraktuelt erstatningsansvar Dersom et rettsbrudd, f.eks. misligholdt opplysningsplikt, kan gi grunnlag for både kontraktsbruddssanksjoner og ugyldighet, må kreditor velge

Faktisk årsakssammenheng (forts.) Samvirkende skadeårsaker betingelseslæren: enhver nødvendig betingelse anses som årsak til skaden samvirke hvor debitors forhold er forsettlig eller grovt uaktsomt (casus mixtus) Hypotetiske skadeårsaker, jf. Rt. 1925 s. 140 (konsesjon) hvis skaden ville oppstått selv om misligholdet ikke hadde funnet sted, er misligholdet ingen nødvendig betingelse, smnl. Rt. 1939 s. 736 (Eystein) skadevolder har bevisbyrden for alternative skadeårsaker, jf. Rt. 2000 s. 679 (Investa)

Adekvanskravet (20.3) Ikke alle konsekvenser av kontraktsbruddet erstattes; tapet må være: påregnelig ikke for fjernt eller avledet Forholdet til lempning Retningslinjer for vurderingen: tapets art – generalisering på følgesiden utgangspunktet for vurderingen: det konkrete heftelsesgrunnlag objektivisering

Adekvanskravet (forts.) Skjønnsmessig helhetsvurdering, momenter: graden av påregnelighet hvor fjernt eller avledet tapet er, Rt. 1983 s. 205 (trailer) konkret rimelighet, jf. Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne) Tidspunktet for påregnelighetsvurderingen

Utmålingsregler (20.4) Engangserstatning Nåverdi Dekningstransaksjon, jf. kjl. § 68 Markedsverdi, jf. kjl. § 69 Indirekte tap, kjl. § 67(2) og (3) Omfattes tapet av § 67(2)? Hvis nei: direkte tap. Hvis ja: gå til § 67(3) Omfattes tapet av § 67(3)? Hvis ja: direkte tap. Hvis nei: indirekte tap.

Grensen mellom direkte og indirekte tap Driftsavbrudd, jf. Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne) Avsavn Tapt fortjeneste Misligholdskrav fra tredjemann Produktskader, jf. Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne) skade på tingen selv skade på andre gjenstander som tingen brukes til fremstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med den forutsatte bruk skade på andre gjenstander som ikke har nær og direkte sammenheng med den forutsatte bruk personskade

Fradrag for fordeler (20.5) Nettotapsprinsippet – skadelidte skal ikke tjene på misligholdet Hovedregel? ”Normale” og ”unormale” fordeler Vilkår for fradrag: årsakssammenheng adekvans/komputabilitet/nærhet samvirkende årsaker kostnader og fordeler knytter seg til forskjellige sider av misligholdet

Fradrag for fordeler (forts.) Skjønnsmessig helhetsvurdering, momenter: hvem er nærmest til å nyte godt av fordelen? (særlig om fordelen ved å komme fri en tapsbringende kontrakt) graden av skyld tidspunktet da misligholdet inntraff fordelen skyldes kreditors eller tredjemanns innsats preventive hensyn Beregningen av fordelens verdi økonomisk verdi differanseprinsippet

Skadelidtes medvirkning (20.6.3) Skl. § 5-1: en særregel om samvirkende årsaker egenskyld – skyld hos den ”direkte skadelidte” ”medvirket til” – kreditors forhold må ha vært en nødvendig betingelse for hele eller deler av tapet Vurderingen av om nedsettelse skal skje kreditors forhold, Rt. 2000 s. 211 (DnB) debitors forhold Utmålingen Passiv identifikasjon: nedsettelse av erstatning på grunn av skyld utvist av andre dekkes ikke av skl. § 5-1(1) og (2) passiv identifikasjon etter skl. § 5-1(3): skyld utvist av noen som skadelidte ”hefter for”, f.eks. en arbeidstaker eller kontraktshjelper, Rt. 2000 s. 211 (DnB)

Skadelidtes tapsbegrensningsplikt (20.6.2) En generell plikt til å begrense tapet, jf. skl. § 5-1 nr. 2, kjl. § 70(1), avhl. § 7-2(1) mv. Aktivitetsplikt og aktsomhetsplikt skl. § 5-1 nr. 2: ”etter evne” kjl. § 70(1): ”rimelige tiltak”, ”forsømmer” Rt. 1992 s. 1469 (leiebil): ”i rimelig utstrekning og etter evne” Årsakssammenheng Utmålingen Forholdet til utbedringsplikten/-retten Forholdet til retten til å fastholde kontrakten ”Passing on”

Lempning (20.6.6) Hjemmel for lempning: skl. § 5-2, kjl. § 70(2), avhl. § 7‑2(2) mv., jf. Rt. 2004 s. 1887 (Multiconsult) Regelens karakter: Skjønnsmessig nedsettelse av utmålt erstatning, jf. Rt. 2004 s. 1887 (Multiconsult) Snever unntaksregel Vurderingstemaet: ”urimelig tyngende for den ansvarlige” (skl. § 5-2); ”urimelig for den ansvarlige part” (kjl. § 70(2)) ”forholdene ellers”; ”rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden” (skl. § 5-2); ”tilhøva ellers” (kjl. § 70(2)) Forholdet til adekvanskravet, Rt. 2004 s. 675 (agurkpinne)

Lempning – relevante momenter Kontraktsbruddets karakter brudd på resultatforpliktelser brudd på omsorgsforpliktelser, biforpliktelser, sikkerhetsmangler etc. Kontraktsforholdets karakter Ansvarets omfang sammenlignet med ”normalsituasjonen” Graden av upåregnelighet Den ansvarliges økonomiske evne (”urimelig tyngende”) Partenes stilling Utvist skyld Forsikringsdekning Andre forhold