Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
E-forvaltningsforskriftens (efvf) krav til elektronisk kommunikasjon
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettslig regulering av identitet og identifisering i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Jus som ramme for beslutningssystemer i forvaltningen Aktøranalyse og systemavgrensing Dag Wiese Schartum.
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om forholdet mellom rettssikkerhet og personvern i elektronisk forvaltning Dag Wiese Schartum, AFIN.
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningsloven
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kort om innsyn og åpenhet
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet Dag Wiese Schartum.
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Retting og sletting mv av personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Opplysningsplikt og opplysningsrett Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 12./14. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern (+ innledning til juridisk del av emnet) Prof. Dag Wiese Schartum.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Systemavgrensing og aktøranalyse
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, AFIN
Opplysningsplikt og opplysningsrett
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Prof. Dag Wiese Schartum
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN

Utgangspunkt: Interessen i å bestemme tilgangen til opplysninger om egen person Interessen i “selvbestemmelse” kan begunne krav om konfidensialitet beskyttet privatliv etablert tillitsforhold Selvbestemmelsesretten er imidlertid bare et utgangspunkt, og i en rekke tilfelle vil en være tvunget til å gi fra seg opplysninger om seg selv Selvbestemmelsesretten over egne personopplysninger framstår som ideal Det er selvbestemmelsen som er ideal, ikke å holde mest mulig for seg selv, leve et mest mulig beskyttet privatliv mv Etter eget tiltak Arveavgiftsl. § 27 Ligningsl. Kap. 4 Smittevernl. § 5-1 Helsepersonell. §§ 18 og 19 Etter forespørsel Ligningsl § 4-10 Tolloven § 14 Politiloven § 8 nr 3 Tvert i mot er personer ofte pålagt å gi opplysninger om seg selv, f.eks.:

Taushetsplikt Når opplysninger er avgitt til/innsamlet av forvaltningsorganet, gjelder det ofte taushetsplikt for opplysningene Taushetsplikt er det viktigste og sterkeste vernet av konfidensialitet og privatliv, og er et viktig grunnlag for tillit mellom forvaltningsorganet og den enkelte Taushetsplikter finnes i en lang rekke lover og kan omfatte både offentlige og private aktører (stillingsbestemt, yrkesbestemt eller begge) Fvl § 13Fvl § 13 er særlig viktig for offentlig forvaltning, og etablerer taushets- plikt for noens personlige forhold og visse drifts- og forretningsforhold mm Er alltid personopplysninger Taushetsplikt innebærer et forbud mot å videregi og gjøre opplysningene tilgjenglig for andre (jf “passiv”/”aktiv”) Dels kan det imidlertid gjelde begrensninger i selve taushetsplikten Dels kan det i andre lover være gitt bestemmelser om opplysningsplikt som begrenser taushetsplikten

Viktige typer begrensninger i selve taushetsplikten Fvl § 13a fastsetter at taushetsplikt ikke gjelder fordi det ikke er behov for beskyttelse: Overfor personer selv mv som opplysningene direkte gjelder Dersom den som har krav på taushet samtykker Dersom individualiserende kjennetegn er fjernet i tilstrekkelig grad (jf statistisk mv) Dersom opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig Dvs. ikke personopplysning Jf pol § 9 bokstav d Fvl § 13b fastsetter en rekke begrensninger i taushetsplikt fordi andre private og offentlige interesser anses å være mer tungtveiende, bl.a.: gjøres kjent for parter mv, jf partsinnsyn brukes til de formål de er innhentet for, jf formålsbestemthetsprinsippet er tilgjengelig når hensiktsmessig arbeidsordning mv i organet/etaten gjør det nødvendig gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet, herunder om avgjørelser som er truffet anmelder/gir opplysninger om visse lovbrudd til påtalemyndigheten mv Også unntak for forskning i hht § 13d

Opplysningsplikt mv som begrensning av taushetsplikt “Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde.” (fvl § 13 f) Derfor har vi en rekke bestemmelser som etablerer plikt til å gi (person)- opplysninger “uten hinder av taushetsplikt”, se f.eks barnehagel § 22barnehagel § 22 Opplysningsplikt Helsepersonell. kap. 6 Folketrygdl. § 21-4 Folkeregistreringsl. § 12 Barnehagel. §§ 22 og 23 Opplysnings”rett” Helsepersonell. §§ 24 og 25 Meldeplikt Helsepersonell. kap. 7 Krav til avgivelses-/innhentingsmåte Ligningsl. § 6-16 Eksempler på plikt/rett for forvaltningen til å gi personopplysninger videre ut over det som er fastsatt i fvl § 13b:

Begrensninger i personopplysningsloven av informasjonstilgang Krav til samtykke –Innebærer en rett for den registrerte til å nekte dersom en behandling innebærer for stor spredning av personopplysninger –Innebærer rett til å trekke samtykke tilbake dersom dårlige erfaringer Formålsbestemthet –Innebærer begrensninger i behandlingsansvarliges spredning av opplysningene Opplysningskvalitet –Innebærer at opplysninger ikke alltid kan brukes til nye formål fordi de ikke har en tilstrekkelig kvalitet. Derved begrenses spredningen av opplysninger Fødselsnummer og biometriske opplysninger –Kan bare benyttes dersom “saklig behov” og “nødvendig” (jf §12), noe som i praksis gir stor grad av begrensning Informasjonssikkerhet –Pof § 2-15 stiller krav til vurdering av sikkerheten i andre virksomheter og forbyr overføring til virksomheter som ikke tilfredsstiller forskriftskravene Konsesjonsvilkår –Hvis konsesjonsplikt kan det stilles vilkår som gir begrensninger i informasjonstilgangen

Eksempler på konfidensialitetsvern i straffeloven Brevbrudd; § 145 første leddBrevbrudd; § 145 første ledd Datainnbrudd; § 145 andre ledd Avlytting; § 145a nr 1 Hemmelig opptak; § 145a nr 2 Krenkelse av privatlivets fred; § 390Krenkelse av privatlivets fred; § 390

Forbud/straff for “offentlig meddelelser om personlige og huslige forhold Et bilde på noen viktige elementer i konfidensialitetsvernet Person har opplysninger VennLege Lærer Taushetsplikt (aktiv/passiv) Forbud/straff for “inntrengning” Tjeneste -mann Krav til sikring av personopplysninger