Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling Dag Wiese Schartum, AFIN

Valg av emne Jf ”emne” i konkret forstand: ”grovt tildannet stykke til å lage noe av” Valg av emne kan med fordel skje med utgangspunkt i emnebanken http://www.jus.uio.no/iri/studier/oppgave/index.html, men dere er ikke bundet av å finne emne her Valg av emne kan/bør/vil styres av én av de følgende begrunnelsene Egne interesser Forhåndskunnskaper Muligheter for å samarbeide med andre Vitetrang og nysgjerrighet Yrkesrettethet Samfunnsmessig betydning Valg av emne skal skje innen 1. februar Situasjonen er ofte at det står mellom flere gode valg, og valget er derfor ikke så dramatisk

Valg av “aktørvinkling” Næringsliv Bruker/part Offentlig forvaltning Frivillig organisasjon Forvaltnings- organ Tjeneste- leverandør

Mer om vinklingen av forvaltningsinformatiske emner Aktørvinkling Emnet vil ofte direkte gjelde offentlig sektor, men trenger ikke ha forvaltningen som ståsted (jf figuren foran) Faglig vinkling Oppgaver i forvaltningsinformatikk er bundet til anvendelse av fler- eller tverrfaglig forskningsmetode som involverer jus, samfunnsvitenskap og informatikk Kan derfor velge vinklinger som gir ulik vekt på de forskjellige faglige aspektene Teoretisk/praktisk vinkling Typisk å både ha teoretisk og praktisk sikte (evaluere teori i lys av funn; hvordan bør ting gjøres?) Mange har fokus på styringsidealer mv, ofte med et rettighetsperspektiv

Problemstilling I Faglig innhold Problemstillingene kan være samfunnsvitenskapelige, rettslige og informatiske og/eller de kan kombinere ulike faglige aspekter Problemstillingene kan omfatte beskrivelse av en empiri og vurderinger av denne empirien, for eksempel i lys av en teori Eksempel 1: ” Dokumentasjon av rettslig innhold i Lånekassens informasjonssystem” (jf rettssikkerhetsteori) Kan Lånekassens informasjonssystem sies å være tilstrekkelig dokumentert? Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? Eksempel 2: ” Brukermedvirkning i offentlig IKT-prosjekter” (jf SU-teori) Gir brukermedvirkning hos X de ansatte virkelig innflytelse? Hvilke rett for ansatte til brukermedvirkning eksisterer etter lov og avtale? I hvilken grad kan arbeidet i prosjekt Y sies å legge til rette for medvirkning? Mener ansatterepresentanter i prosjekt Y at de faktisk har hatt innflytelse? Mener ledelsesrepresentanter i prosjekt Y at ansatte faktisk har hatt innflytelse?

Problemstilling II Problemstruktur Problemavgrensing Problemformidling Problemstillingen kan gjerne formuleres på to nivåer, f.eks med en/to hovedproblemstillinger med tilhørende underproblemstillinger Problemstillingen kan formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har én problemstilling helt innledningsvis og en presisert problemstilling som resultat av gjennomgangen av relevant teori mv Det kan være aktuelt å illustrere problemstrukturen Problemavgrensing Velg positiv problemavgrensning og negativ avgrensning kun når det er nødvendig (det er så mye du ikke skal skrive om!). Problemformidling ”Oversikt over fremstillingen” i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en problemoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike delene av problemstillingen blir behandlet i oppgaven Det kan være lurt å minne om problemstillingen under veis i fremstillingen

Problemstilling III Betydning Prosessen Problemstillingen er ”regissøren” og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven Bare det som kan begrunnes ut i fra problemstillingen skal behandles i oppgaven Prosessen Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er problemstillingen foreløpig, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelsene. Problemstillingen vil ofte bli sluttført til slutt! Det er ”god skikk” å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en problemstilling har utviklet seg under veis i arbeidet.

Litt om å nærme seg problemstilling via en idéskisse Er én av flere mulige måter å undersøke emne og problemstillinger på Mulige innholdselementer i og retningslinjer for arbeid med idéskisse Skriv skissen i saksprosa Legg vekt på å forklare hvorfor du synes idéen til oppgave er viktig Legg vekt på å angi det du forventer blir hovedinnholdet i oppgaven Legg vekt på de sentrale resonnementene Formulere gjerne foreløpige antakelser om funn/konklusjoner (som senere må bekreftes/avkreftes) Skriv uten å ta mye hensyn til om faktiske og teoretiske antakelser mv holder mål