Tysk og fransk nasjonalisme 1789–1945 ”Crash Course” Av Stian Sand Christensen

Relevans for HIS2371 Fiendskapet mellom Frankrike og Tyskland. Massemobilisering og ”folkekriger”. ”Indre drivkrefter” Men mangefasettert! Historisk mirakel etter 1945.

Begreper Nasjon Nasjonalisme Statsborgerlig/fransk nasjonalisme Kulturnasjonalisme Politisk nasjonalisme Statsborgerlig/fransk nasjonalisme Etnisk/tysk nasjonalisme.

Fase I. 1789–1815 Den franske revolusjonen og etterspillet ”Folkestat” og allmennvilje. Forløpere? Napoleon Bonaparte – tidsånden til hest! Jena 1806 Tyskland ”reduseres” fra 396 til 39 stater. Felles lovverk i Code Napoleon. Okkupasjon og økonomisk depresjon. Johann Gottlieb Fichte. ”Taler til den tyske nasjon” 1807- 1808 Leipzig 1813: Tysk frivillig korps I sum: Fransk nasjonalisme vokser frem mot egne makthavere, tysk mot fransk dominans.

Marat ved Jena 1806

Fase II. 1815–1848 To revolusjoner Mot egne makthavere: Adelen. Julirevolusjonen i Paris 1830 ”Borger-kongen” Louis-Phillippe Tyske stater inspireres av Paris 1834: ”Zollverein” 28 av 39 stater er med innen 1842 ”Rhinkrisen” 1840 ”Rhin-sang-bevegelsen”

1848: Den andre republikk opprettes i Paris Spredning til tyske stater Fellestysk parliament i Frankfurt Kontrarevolusjon i Østerrike og Preussen Stormaktene tillater ikke tysk samling!

I sum: Fransk nasjonalisme ennå statsborgerlig og modell for Europa. Tyske nasjonalister innser at stormaktene (Russland, Stor-Britannia og Frankrike) er fiender i kampen for tysk samling.

Fase III. 1850–1870 Tysk samling Otto von Bismarck: preussisk ministerpresident i 1862 1863: Opprør i Polen. Bismarck støtter tsaren. 1864: Preussen og Østerrike angriper Slesvig-Holstein Utløsende årsak: Bønn fra tyskere 1866: Preussen angriper Østerrike Russerne holder seg nøytrale Krigen er over i løpet av uker Østerrike var for all fremtid ute av det tyske maktspillet 1867: Det Nordtyske Forbund opprettet Katolisismen skiller, antifranskheten og Zollverein knytter

1867: Militærallianser knyttes med sydtyske stater 1870: ”Emserdepesjen”: Æreskrenkelse fra Bismarck mot Frankrike fører til krig Både Bismarck og franske generaler ønsker krig. Napoleon III vil vise seg om Bismarcks overmann Slaget ved Sedan 2. september 1870: Napoleon II blir fanget 1871: Det tyske keiserriket proklameres i speilsalen i Versailles 18. januar Preussens konge blir Wilhelm I, keiser av Tyskland

I sum: Tyskland samles ”ovenfra”, med militære midler og med hjelp fra adelen. Allmenn stemmerett innføres, men det er ikke noe reelt demokrati. Krig lykkes! Frankrike ydmykes av Tyskland. Pariserkommunen mislykkes (!) og den 3. republikk opprettes.

”What an extraordinary man Bismarck is ”What an extraordinary man Bismarck is! He meets me for the first time and he tells me all he is going to do. He will attack Denmark in order to get possession of Schleswig-Holstein; he will put Austria out of the German Federation; and then he will attack France – an extraordinary man!” – Benjamin Disraeli til Saburov, 1862 (før Bismarck ble innsatt som ministerpresident samme år)

Fase IV. 1870-1914: “Nasjonalismens forvandling” Høyredreining i både Frankrike og Tyskland: Antisemittisme og raseteorier. Reaksjon på sosialismens voksende betydning. Agrarnasjonalisme – fremdyrking av jordbrukssamfunnet som ”det ekte”. Fransk nasjonsbygging: Frankrike blir en etnisk nasjon Standardisering av skolevesen og allmenn verneplikt Allmenn stemmerett fra 1875, utbygging av jernbane 1789: 10% snakker fransk (parisisk) 1871: 50% 1914: nær 100%

Frankrike Tyskland ”Boulanger-affæren” 1887–89 ”Dreyfus-affæren” 1894–1899 Émile Zolas ”J’Accuse” ”l’Action Francaise” Republikken som kriminelt brudd med fortiden Kamp mot Anti-France Forløper for Vichy ”De to Frankriker” Tyskland ”Bund der Landwirte” fra 1893 ”Alldeutscher Verein” fra 1894 ”Deutsche Ostmarkenverein” fra 1894 ”Deutscher Flottenverein” fra 1898 Stiftet av admiral Tirpitz En million medlemmer i 1914 Antisosialisme: SPD største parti i Riksdagen i 1912.

Dreyfus – Tirpitz

Også splittelser i begge land. Uenighet om nasjonens identitet: I sum: Høyredreining i begge land 1870–1914. Nasjonalismen mobiliserer primært mot utlendingene, sosialistene (internasjonalister), jødene (kapitalister), dernest andre ”unasjonale grupper”. Også splittelser i begge land. Uenighet om nasjonens identitet: Frankrike: Sekulære–katolikker, sosialister–antisosialister, republikanere–rojalister, bønder–borgere. Tyskland: Protestanter–katolikker, sosialister–antisosialister, bønder–borgere. Nasjonalismen ”vinner” over sosialismen i 1914. Frankrike: 0,5% gjemte seg for militærtjenesten – man hadde kalkulert med ca. 10%. Tyskland: Adolf Hitler faller på knærne og takker Gud for muligheten.

Fase V. 1918–1940 Mellomkrigstid Antimilitarisme Sovjet skaper ytterligere polarisering

Frankrike Høyrenasjonalistene går mot fascisme. Italia 1922 er inspirerende. Tyskland 1933 høster mye sympati. Frankrike er helt splittet i 1939.

Vichy Marskalk Pétain, enormt populær etter Verdun, oppretter Vichy-regimet i 1940. Klokken skrus tilbake til 1700-tallet. ”Frihet, Likhet og Brorskap” erstattes med ”Familie, Arbeid og Fedreland”. Ble styrtet av antityske krefter i 1944. Fascismen i Frankrike er umulig etter dette

Tyskland Revolusjonsforsøk etter første verdenskrig. ”Lange” drivkrefter: ”Sonderweg”? Autoritær styringstradisjon Ekstremt hurtig industrialisering ”Korte” drivkrefter: Ydmykelsen i speilsalen. Dolkestøtlegenden Den store depresjonen

NSDAP Agrarnasjonalistisk, antikommunistisk (men arbeidervennlig), autoritært/totalitært, antipasifistisk/militaristisk, antikapitalitisk, nasjon = rase. Tre klasser av raser: kulturbyggende (eks. ariere), kulturbærende (eks. japanere) eller kulturødeleggende folk (eks. semitter). Bred støtte til stortysk samlingsprosjekt. Saarland i 1935: 90% vil gjenforenes med Tyskland.

I sum: Frankrikes høyrenasjonalister hadde sterk støtte til fascismen i mellomkrigstiden. Tyskland: Arven fra nasjonalismen er med på å bringe NSDAP til makten, men nazistene står også for noe nytt.

”Jeg gikk ut fra tanken om absolutt frihet, og endte med absolutt slaveri” – Fjodor M. Dostojevskij.

Fase VI. 1945– Etterkrigstid Nasjonalismen ble forbundet med nazismen Nasjonalismen i Frankrike viktig for kolonikrigene i Algerie og Fransk Indokina/Vietnam Politisk nasjonalisme også konsolidert: Nasjonalstatene var fundament for global styring Europeiske intellektuelle erklærte nasjonalismen som død på 1960-tallet Nasjonalismen er helt sentral for hendelsene i Øst-Europa i 1980- og 1990-årene