SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Avfallshåndtering Helge Brattebø

Grovsortering av typer avfall Situasjonen i USA (milliarder tonn pr år)

Avfall i Norge 1997: Ca 2,7 mill. tonn/år Figuren viser avfall for ”Alle kilder” i Norge (tonn/år), basert på gjeldende avfallsstatistikk Består av: Husholdningsavfall, Næringsavfall, Spesialavfall, og Ukjent/Blandet avfall

Husholdningsavfall 1997: Ca 1,4 mill. tonn/år Husholdningsavfallet utgjør ca 50% av samlet avfallsmengde i Norge Mengden vokser betydelig på tross av avfallskampanjer

Næringsavfall 1997: Ca 1,3 mill. tonn/år Næringsavfallet omfatter: Industriavfall, Bygge- og rivingsavfall, Kontor-/forretningsavfall, Annet næringsavfall

Spesialavfall i Norge 1997: Ca 0,65 mill. tonn/år

Metallproduksjon er oppkonsentrering Det flyttes store mengder masser og produseres store mengder ”avfall” for produksjon av 100 kg metaller

Avfallsbehandling i USA Vektprosent av kommunalt avfall i USA etter behandlingstype Gjenvinning øker men fyllplasser dominerer fortsatt

Utviklingstrekk avfallsbehandling i USA Utviklingen følger omtrent samme forløp i vestlige land, også i Norge (men vi har mindre andel kompostering)

Avfallsproduksjon og behandling i ulike land

Livsløpsvurderinger

Utslipp ved levering av 1 liter mineralvann Logikken er å redusere miljøskaden ved riktig emballasje-bruk

Avfallshierarkiet - integrert avfallspolitikk I Norge er politikk basert på: avfallsreduksjon ombruk og resirkulering (materialer og energi) forsvarlig sluttbehandling av restavfall

Grønn design har to hovedmål Forebyggende strategier er absolutt å foretrekke på sikt En god avfallspolitikk henger sammen med en god materialpolitikk i samfunnet Tiltak må berøre alle sektorer av økonomien, og alle ledd i kjeden

Miljømerking Svanemerket er det nordiske miljømerket Frivillig ordning der produsenter kan sertifisere sitt produkt for å vise dets miljø-kvaliteter Merking er basert på en uhildet grundig kontroll Miljømerking - til nytte for hvem? Prinsippene for miljømerking utvikler seg, og går blant annet mot en form for ”vare-klassifisering” for profesjonelle innkjøpere.

Innsamling og transport av avfall Bildet viser ulike systemer fra USA I Norge er vanlige komprimator-biler mest brukt Omlasting kan benyttes på lange avstander Nye systemer innarbeides for å møte behovet for kildesortering

En kostnadseffektiv innsamling/transport? Innsamling og transport utgjør tradisjonelt ca 70% av totalkostnaden innen en kommune, og må optimaliseres Dette bildet er i ferd med å endres som følge av mer omfattende tiltak for behandling av avfall

Bruk av omlasting i et avfallssystem Omlastingstasjon riktig plassert gir store besparelser i systemer med lange transportavstander Systemet er lite vanlig i Norge

Forbrenningsverdien i avfallsfraksjonene Forbrenningsverdien på ca 12900 kJ/kg tilsvarer 50% av brennverdien til kull og 30% av brennverdien til fyringsolje

Brutto varmeverdi for blandet avfall HHV = brutto varmeverdi (avhengig av avfallets sammensetning og fuktighetsinnhold)

Prinsippskisse for avfallsforbrenningsanlegg Her er det vist et anlegg med ”roter-ovn” Etter brennkammer(ne) brukes normalt elektrofilteranlegg for partikkelfjerning og varmevekslere for energigjenvinning

Produksjon av foredlet avfallsbrensel (RDF) RDF kan kjøres bort som et oppkonsentrert og pelletert brensel til bruk andre steder

Kontrollert avfallsfylling Viktige kontrollparametre er sigevann og metangass fra fyllingen Fyllplassen må tettes (membran/leire) Sigevann kan renses (men problemfylt) og gass bør utnyttes

Gassen fra en fylling viser fire stadier Fase I er den aerobe fasen Fase II er den syreproduserende fase (som er anaerob) Fase III er den ’ustabile’ metan-produserende fase (som er anaerob) Fase IV er den stabile metan-produserende fase (som også er anaerob) Anaerobe faser gir et sterkt forurenset sigevann