Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Rettsregler vedrørende Internett og betydningen for informasjonsfriheten Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Prosessuell Materiell Personell
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Styring av IKT - eksempelet personvern Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Dag Wiese Schartum, AFIN
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
E-post l Raskt l Oversiktlig? l Uformelt l Kan nå mange l Raskt l Uformelt l Upersonlig l Informasjons- oversvømmelse l Søppelmail l Overvåking.
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
Personopplysningsloven
Hvordan skal personopplysninger registreres? Hvilke rettigheter har du som ansatt? Kan arbeidsgiver registrere alt mulig av opplysninger uten å gjøre noe.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
Regler om offentlighet og åpenhet
Styring av IKT - eksempelet personvern Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Styring av IKT - tilbakeblikk og dilemmaer knyttet til personvernlovgivning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Gjennomgang av gruppearbeid til bolk A - DRI Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Hva bør en lærer være seg bevisst når det gjelder personvern?
Arbeidsgivers behandling av personopplysninger Personopplysningsloven av 14.april 2000 nr. 31 (popplyl.)
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 15./20. februar 2008 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 9./11. februar 2009 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern (+ innledning til juridisk del av emnet) Prof. Dag Wiese Schartum.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Prof. Dag Wiese Schartum
Hvordan kan personvern styres?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum

Utgangspunkter for håndhevelsen av personopplysningsloven Generelle utgangspunkter - før og nå – : Bare lov å behandle personopplysninger i “personregistre” når det foreligger konsesjon (forhåndstillatelse) fra Datatilsynet [prinsippet ble gradvis svekket. Endret i 2001 med ny personopplysningslov] – ??: Lov å behandle personopplysninger med mindre det i loven foreligger særskilt krav til konsesjon [også restene av konsesjonsordningen står under press] Den enkelte er selv ansvarlig for å etterleve loven –Konsesjoner kan ses på som en “oversettelse” og konkretisering av de rettslige kravene i loven –Uten konsesjon kan det bli mer krevende for den behandlingsansvarlige å finne ut hvilke regler som gjelder, men… –hvis reglene følges får det ikke nødvendigvis særlige konsekvenser! [jf likevel tvangsmulkt, straff og erstatning] –…og med mindre konsesjon kan det bli mer kontroll, og risikoen for å avdekke ulovligheter øker!

Meldeplikt I utgangspunktet generell plikt til å melde all elektronisk behandling av personopplysninger + registre med sensitive opplysninger (dog unntak) Skal melde fra til Datatilsynet minst 30 dager før behandlingen starter Innebærer et det “etableres kontakt” med Datatilsynet Lagt til rette for elektronisk melding Innholdet av meldingen tilsvarer lagt på vei elementene i innsynsbestemmelsene (§ 18) og opplysningsplikten (§ 19) Skjer det endringer i behandlingsopplegget skal det sendes ny melding Skal uansett sendes melding etter 3 år Får kvittering på at melding er mottatt, men skjer ingen saksbehandling og gis ingen godkjenning

Konsesjon (forhåndstillatelse) eller ikke? Pro –Føre var –Veiledning/diskusjon –Forpliktende kontakt –Oppmerksomhet og debatt –Bremsende virkning –Verdifull kontakt med det praktiske liv Kontra –Dyrt og tidkrevende –Ikke effektivt –Krever oppfølging –Hemmende på IKT- og samfunnsutviklingen

Når er det krav til konsesjon? (hovedregler) Når det planlegges å behandle “sensitive personopp- lysninger”, jf § 2 nr 8 [rase, etnisitet, politikk, filosofi, religion, straff- bare handlinger, helseforhold, seksuelle forhold, fagforeningsmedlemsskap] –Nok at én opplysningstype er sensitiv for at konsesjons- plikten skal inntre –Gjelder ikke for personopplysninger som (frivillig) er avgitt uoppfordret Når Datatilsynet mener behandlingen “åpenbart vil krenke tungtveiende personverninteresser” –Forutsetter en konkret vurdering –Kan bare fastsette konsesjonsplikt i enkelttilfelle –Eks.: Automatiske bomstasjoner (se vedlegg) Den behandlingsansvarlige kan kreve avgjørelse av om det foreligger konsesjonsplikt eller ikke

Avgjørelser i saker om konsesjon Datatilsynet skal gjøre en avveining mellom personverninteresser og andre (motstående) interesser Skal undersøke om tiltak kan oppveie eventuelle ulemper Bare dersom ulemper ikke kan oppveies, kan konsesjonssøknaden avslås Dersom avslag blir gitt, kan saken klages inn for Personvernnemnda

Unntak fra konsesjonsplikten Unntak fra konsesjonsplikt i loven –Behandling i organ for stat eller kommune som er hjemlet i lov –Hjemmelen må være eksplisitt –Med eksplisitt hjemmel kan det neppe være et krav at det er organ for stat eller kommune som behandler [men det vil være den typiske situasjonen] Unntak i forskriften fra konsesjonsplikt og meldeplikt –Sensitive kundeopplysninger –Foreningers medlemsopplysninger (hvis samtykke og “naturlig sammenheng”) –Arbeidsgivers beh. av personellregistre mv. (som tilfredsst. visse nærmere vilkår) –Kommuners, kirkers og Stortingets behandling av opplysninger om (sine) offentlige representanter –Domstolenes behandling av personopplysninger –Datatilsynets og Personvernnemndas behandling av personopplysninger –Elev- og studentopplysninger ved skoler og universiteter mv –Opplysninger om barn i barnehager og skolefritidsordninger Unntak i forskriften fra konsesjonsplikt (men med meldeplikt) –Visse klientregistre mv –Hvitvaskingsregistre –Helse- og sosialpersonell uten autorisasjon eller lisens (på visse vilkår) –Helse- og sosialpersonell med autorisasjon eller lisens –Forskningsprosjekter (på visse vilkår; forslag om utvidet unntak er til høring)

Generelt om Datatilsynet og Personopplysningsnemnda Begge er uavhengige forvaltningsorganer som ikke kan instrueres Datatilsynet kan –Treffe vedtak om at konsesjon er nødvendig –Avgjøre søknader om konsesjon –Treffe enkeltvedtak om etterlevelse av loven –Ilegge tvangsmulkt Personvernnemnda avgjør klager på Datatilsynets vedtak Datatilsynet og Personvernnemnda har nødvendig tilgang til opplysninger, lokaler og bistand fra personell