Manuduksjon i kontraktsrett Professor dr. juris Olav Kolstad Institutt for privatrett, Juridisk fakultet

Kontraktsretten som rettsdisiplin Kontraktsretten: Læren om kontrakters rettsvirkninger Kontraktsforpliktelsenes innhold Kontraktbruddslæren Del av et større hele: Obligasjonsretten Læren om skyldforhold I praksis læren om skyldforhold etablert ved kontrakt Pengeforpliktelser med grunnlag i kontrakt behandles i pengekravsretten Avgrensning mot andre formuesrettslige skyldforhold Erstatningsrett, familierett mv Fokus: Realforpliktelsen MEN: Realforpliktelser og pengeforpliktelser står i et kontraktsrettslig avhengighetsforhold Avgrensning mot avtaleretten En bindende avtale forutsettes Stiftelse av kontrakter vil ikke bli behandlet Avgrensning mot ugyldighetsreglene Kontraktsrevisjon? Tolkningsreglene vil ikke bli behandlet som sådan Nært samspill mellom reglene om kontraktforpliktelsene og tolkningsreglene Må anvendes for å fastsette kontrakters innhold

Spesiell og alminnelig kontraktsrett Spesiell kontraktsrett Studiet av reglene for de enkelte kontraktstyper Løsørekjøp, eiendomskjøp, leie, tjenesteytelser, låne, kausjon, garantier m.v. Alminnelig kontraktsrett Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper oppstilles Grunnlaget: Fellestrekk i reguleringen av de enkelte kontrakter Bruk av analogier Eks: Fra løsørekjøp til eiendomskjøp Induksjon/deduksjon Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper oppstilles pr. induksjon Syntese Anvendes i enkelttilfelle pr. deduksjon

Kontraktsrettens kilder Avtalefrihet Kontrakten som rettskilde Kontraktstolking Rimelighet i kontraktstolkingen Standardkontrakter Lovgivning Deklaratorisk lov Ufravikelig/preseptorisk lov Forbrukerbeskyttelse Betydningen av lovgivning om kontrakter Kjl av 1907 Nyere kontraktslovgivning Kodifisering av gjeldende prinsipper Uklart hva som er (ulovfestet) gjeldende prinsipp På tvers av gjeldende prinsipper Generell endring eller særregler?

Rettspraksis, voldgiftspraksis, nemndspraksis Kutymer, sedvaner og god forretningsskikk Fast praksis Krav til utbredelse, fasthet, varighet Må være en god regel (reelle hensyn, rimelighet) UNIDROIT principles og PECL Reelle hensyn Rimelighetsvurderinger Avtl. § 36 og alminnelige lojalitetskrav tilsier at det legges vekt på rimelighetsvurderinger Rettsteori

Opplegget Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Reglene om forpliktenes innhold Tirsdag Bortfall av kontraktmessige forpliktelser Avbestilling og oppsigelse Kontraktsrevisjon Oppfyllelsessvikt Risiko, mislighold, reklamasjon Onsdag Prinsippet om ytelse mot ytelse Naturaloppfyllelse Retting og omlevering Torsdag Prisavslag Hevning Fredag Erstatning

Kravet til rett ytelse - mangel Hvilke egenskaper skal kontraktgjenstanden ha? Etter kontrakten? Må kontrakten suppleres? Mangelreglenes betydning Helt sentralt hva prestasjonskravet går ut på Like sentralt hvilke grunnvilkår som må foreligge før mangelsbeføyelser kan gjøres gjeldende

Oversikt over mangelvurderingen Konkret mangelvurdering Hva er avtalt? Realdebitors opplysninger Plikt til å opplyse om forhold ved kontraktsgjenstanden Abstrakt mangelvurdering Hvilke krav kan i alminnelighet stilles til ytelser av det slag kontrakten gjelder?

Avtalte egenskaper Forpliktelsens innhold følger av avtalen Tolkningslæren Sentrale tolkningsdata Ordlyd Partenes betydning Sedvanemessig betydning Pris Kreditors synbare formål og forutsetninger Forhandlingsløpet Har debitor vegret seg mot å ”garantere” visse egenskaper? Er det fremlagt dokumenter i forhandlingsprosessen som må anses som en del kontrakten? Transaksjonens art

Integrasjonsklausuler Til formål å redusere/utelukke betydningen av andre tolkningsdata enn ordlyd Vil ikke kunne utelukke ”en helhetlig fortolkning av kontrakten, Rt. 1922 s. 796 Forrangsregler Hovedavtale/biavtale Tidsprioritet

Realdebitors opplysninger om ytelsen Varen mangelfull om den ikke svarer til realdebitors opplysninger Debitor har risikoen for gitte opplysninger Ikke krav at debitor kan bebreides Lovregulerte tilfelle Kjl. §18(1): Mangelfull ”når den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet” Avhl. § 3-8 (jf. også § 3-3 om arealsvikt), bustadl §27, hvtjl. § 18(1)(a), fkjl. § 16(c), husll. § 2-3 Utenfor de lovregulerte tilfelle Prinsippet om at debitor hefter gjelder tilsvarende Regelen om korrigering i § 18 (3) m.v. gjelder ikke utenfor de lovregulerte tilfelle

Omfatter positivt gitte opplysninger Ikke tilbakeholdt informasjon Opplysningene kan ikke være forbeholdne Måten opplysningene er gitt på har ingen betydning I kontraktsforhandlingene, i markedsføring, på innpakningen Opplysningene må ha hatt betydning for kontraktsinngåelsen (kausalitetskrav) Må kommet til kreditors kunnskap før bindende avtale er etablert Opplysninger som kommer senere har eventuelt betydning som tolkningsfaktor Opplysningen må ha vært motiverende for debitor Arealsvikt: Arealet må være vesentlig mindre enn opplyst av selgeren Korrigering av feilaktige opplysninger Kjl§18(3)

Opplysninger gitt på vegne av realdebitor: Identifikasjon Identifikasjon etter prinsippene for kontrakthjelperansvaret Videre identifikasjon i de lovregulerte tilfellene Identifikasjon utstrekkes til tidligere omsetningsledd, kjl. § 18(2) Materialleverandør, bustadl. § 27(b), hvtjl. § 18(1)(b) Kunnskapskrav utenfor forbrukerkjøp

Debitors opplysningsplikt Utgangspunktet: Debitor har ingen generell plikt til å korrigere kreditors forventninger Hver av kontraktspartene har risikoen for egne forventninger og forutsetninger Men: Må opplyse om vesentlige forhold ved ytelsen som den annen hadde grunn til å regne med å få og som kan antas å ha betydning for inngåelsen av avtalen Opplysningsplikt oppstilt i avtaleretten Stridende mot redelighet og god tro Avtl. § 33 og ”ulovfestede regler om lojalitet i kontraktsforhold” (Rt. 1984 s 28)

Gjelder også utenfor lovfestede tilfelle Lovfestet i avh. § 3-7, bustadl. § 26, htjl. § 19, kjl. § 19(b) (for as is kjøp), fkjl. § 16(b) (avvikende skyldkrav) Realkreditor har krav på opplysninger om: vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk, som realdebitor kjente til, som realkreditor hadde grunn til å regne med å få og som kan antas å ha innvirket på kjøpet Gjelder også utenfor lovfestede tilfelle Alminnelig kontraktsrettslig regel Rt 1953 s 449, Rt 1980 s 1586 Utslag av prinsippet om gjensidig lojalitet i kontraktsforhold/redelighet

Avtalerettslige konsekvenser Ugyldighet: Rett kan ikke gjøres gjeldende etter løftet om det strider mot redelighet og god tro å fortie opplysninger Kontraktsrettslige konsekvenser Misligholdt opplysningsplikt medfører at ytelsen skal være i samsvar med det kreditor på bakgrunn av realdebitors taushet kunne forvente

Avtl. § 33 eller den alminnelige kontraktsrettslig regel om opplysningsplikt I rettsteorien har prinsippet om opplysningsplikt vært utviklet med utgangspunkt i avtl. § 33 Ikke samme gjennomslag i rettspraksis Ikke hatt praktisk betydning i næringsforhold Viktigst funksjons som supplement til andre ugyldighetsregler Viktig premiss ved anvendelsen av den kontraktsrettslige opplysningsplikt p.g.a. samme redelighetskrav

Objektive momenter: Redelighetsvurderingen Det må dreie seg om konkrete forhold Ikke hypoteser, antagelser om fremtidig utvikling Må være vesentlige forhold Partenes sakkunnskap og stilling Informasjonens art Informasjon om kontraktsytelsen Egenskaper Heftelser Informasjon om eksterne forhold Markedsutvikling Offentligrettslige regler Ikke opplysningsplikt om generelle rammeregler Ny regler: “utgangspunktet ved vurderingen [må] være at selger har risikoen for nye offentligrettslige regler om varens kvalitet m.v. som er vedtatt før avtaleslutningen” Rt. 1980.1586, fkjl. §15(f), avhl. §3-2(2) Enkeltvedtak

Er en av partene særlig kyndig? Er det særlige risikomomenter knyttet til oppfyllelse? Nok kapasitet? Sviktende solvens? Kontraktforholdets art Opplysningsplikten videre der styrkeforholdet er skjevt Forbrukerkjøp Forhandlingssituasjonen Undersøkelsespliktens betydning Forhold realkreditor burde ha oppdaget ved forundersøkelse, eller der plikten til å undersøke ved levering er misligholdt Misligholdt opplysningsplikt slår igjennom overfor misligholdt undersøkelsesplikt Kjl. § 20(2), avhl. § 3-10(2), husl. §2-6, 2 ledd, Rt. 1958.444 MEN: ”Når tingen selv taler, kan selgeren tie” Forhold som burde ha vært oppdaget Selgeren plikter ikke opplyse om forhold han har observert som kjøper kan observere og forstå

Subjektive momenter: Skyldkravet I lovregulerte tilfelle Forsett, men beviskravene forsett lempet Kjl. § 19(b), avhl. § 3-7, bustadl. § 26, htjl § 19, husll. § 2-4 Forsett: Realdebitor har kjent til opplysningene, eller holdt det for overveiende sannsynlig at de forelå Det må ikke foreligge noen rimelig unnskyldning for selgerens uvitenhet Etter avtl. § 33 Rammer tilfelle der feilaktige opplysninger er gitt ved uaktsomhet Burde kjent til Fkjl. § 16(b): ”burde kjenne til” Forbrukerrettslig begrunnelse for strengere selgeransvar Hva er det alminnelige skyldkrav i de ulovfestede tilfelle? I tråd med nyere lovgivning: Forsett

Abstrakt mangelsbedømmelse Der krav til ytelsen ikke spesifiseres i avtalen, må realdebitors forpliktelse fastlegges ved en mer allmenn vurdering Vedrører forventninger som ikke kommer uttrykkelig frem i avtalen Utfyllende tolkningsmomenter Det ulovfestede krav til alminnelig god vare Rt 1998.774 Videospillerdommen HR grep til alminnelige kontraktrettslige prinsipper for å fastlegge innholdet i kjøpslovens mangelbegrep Kjøpslovens mangeldefinisjon må suppleres av ”en tolkning av kjøpslovens §34(1) jfr §30(1) sammenholdt med rettspraksis, alminnelige rettsgrunnsetninger og teori” Kjøpslovens bestemmelser om mangel i 17(2) kan ses som viktige utslag av det overordnede kravet

Normalstandarden: alminnelig god vare Utgangspunkt: Hva har kjøperen grunn til å vente seg av kontraktsgjenstanden? HR: ”begrunnet normalforventning” Rt. 1998.774 Vanlig praksis i bransjen sentralt (kutyme) Det perfekte kan ikke forventes Risikoplassering: Hvem bør bære risikoen for funksjonssvikt i en gitt periode

Kvalitetskrav Ot. Prp. 80 (1986-87): ”Tingen skal … oppfylle en viss generell standard når det gjelder egenskaper”. Skal ha like kvaliteter som sammenlignbare varer Selger har lagt frem prøve eller modell, kjl §17(2)c Avvik fra en produksjonsserie Tjenestekontrakter: Krav om innsats i overensstemmelse med vanlig god praksis Hvjtl. § 5(1): Fagmessig Bustadl. § 7: ”på fagleg godt vis Høy pris vil skjerpe kravene Offentligrettslige krav Offentligerettslige krav vil kunne være krav til egenskaper, for eksempel sikkerhetskrav

Funksjonelt krav Alminnelig funksjonsdyktighet i en rimelig driftsperiode Funksjon Holdbarhet Tingen skal passe til de formål tilsvarende ting vanligvis brukes til §17(2)a Rt 1984 s 356; Egnet til gårdsdrift, brukt til tungarbeid i grustak - ikke mangel Svikt mht bestemt formål relevant om dette er synbart (kjl. §17(2)b) Selgeren må kjenne formålet Kjøperen må basere seg på selgers sakkunnskap Tingen må ha slik holdbarhet som kreves av vanlig god vare ved ordinær bruk Risiko-/pulveriseringshensyn Hva er den statistiske risiko for feil? Feilens art Er risikoen så vanlig at den bør utjevnes på alle kjøpere?

Alminnelig god vare: Kun en regel for ytelser som kan sammenlignes med andre? Det abstrakte forpliktelsesbegrep kan individualiseres Samme vurderingstema: Har realkreditor ”skjellig eller rimelig grunn til å besvære seg”? Rt 1998.774 Ser om de sentrale karakteristika ved tingen tilsier en ytelse som erlagt Fast eiendom: Eiendommens type Alder Innretning, synlig vedlikeholdstilstand Andre konkrete omstendigheter Individualisering kan foretas også for andre ytelser/kontraktstyper Uttømmende kontrakter gir begrenset plass for et abstrakt forpliktelsesbegrep Eks: Entreprisekontrakter Men: Også entreprisekontrakter vil kunne vise til ”kvalitetskrav som er vanlige for tilsvarende arbeider”

Rettsmangler (vanhjemmel) Rettsmangel: Tredjemann har rett i tingen Total vanhjemmel: eiendomsrett, videresalgsforbud Avtalen kan ikke gjennomføres Partiell vanhjemmel: panterett, annen rett Kan gjennomføres, men begrensninger i rådigheten (immaterialrett) Objektivt ansvar for total vanhjemmel Kjl § 41(2) uttrykk for generell regel Men ikke for partiell utenfor kjøp Krav til konstatering av vanhjemmel Kjl. § 41(3)Tredjemanns krav på rett i tingen tilstrekkelig for mangel Unntak: Kravet er klart uholdbart Ikke nok for ansvar utenfor kjøp Men kan være mangel som gir grunnlag for heving mv Godtroervervsloven Tredjemanns rett i løsøre kan ekstingveres Kjøper kan uansett gjøre mangel gjeldende

Forbehold for mangel Ansvar for mangler kan fraskrives Kontraktsfriheten Avtl. § 36 Spesifiserte forbehold Uproblematisk at realkreditor aksepterer at ytelsen er mindreverdig Kjl. § 20(1), fkjl. § 15 Et forbehold kan være uttrykkelig, eller fremgå av omstendighetene Alminnelige forbehold

”Som den er” og lignende forbehold Særlig praktisk ved salg av brukte ting men kan også tas ved salg av nye ting Vanlige forbehold ”som den er”/”as is” ”uten ansvar for mulige feil og mangler” ”uten ansvar for skjulte mangler” selv helt generelle forbehold vil vanligvis være gyldige, jfr dog avtl §36 Klausuler som skal fraskrive mangelansvar tolkes strengt Rt. 2002.696

Mangelsansvar tross forbehold Kjl. § 19(1) a-c gir uttrykk for alminnelig prinsipp Avhl. §3-9, 1. pkt, fkjl. § 17, rettspraksis Mangelsansvar tross forbehold dersom: det er gitt uriktige opplysninger om tingen opplysningsplikten er misligholdt tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med Gjelder skjulte feil Har selger oppfylt sin opplysningsplikt vil feilen neppe føre til at ytelsen er vesentlig dårligere enn man kan regne med Ansvar som beskrevet i kjl §19(1)a-c kan fraskrives Krever uttrykkelig spesifikasjon Avtl §36

Realkreditors undersøkelsesplikt Realkreditor må akseptere feil han kjenner til Feilen i så fall ingen mangel Når må det legges til grunn at kreditor kjenner til feilen? Det må ikke foreligge noen rimelig unnskyldning for kjøpers uvitenhet Et krav at kjøper også forsto forholdets betydning Undersøkelse av andre på kjøpers vegne Har kreditor en plikt til å undersøke ytelsen for å kartlegge mulige (synbare) kontraktsavvik?

Forundersøkelser Ingen plikt til forundersøkelse etter kjl. § 20(2) eller avhl § 3-10(2) Dersom undersøkelse har funnet sted eller selger oppfordrer til det I praksis vil oppfordringen til å undersøke ved eiendomskjøp pga prospekter, visning mv være så sterk Sedvanlig med forundersøkelser i eiendomskjøp? Kjøper forspiller sin rett til å påberope mangel for forhold som burde ha vært oppdaget Krav til undersøkelsen Selgers opplysningsplikt ”slår igjennom”

Entrepriseretten (relevant for andre tilvirkningskontrakter) Etter kjøpet Undersøkelsesplikt ved levering etter kjl. § 31 og rimelif tid etter overtagelse etter avhl. § 3-9 Konsekvensen ikke rettstap, men at reklamasjonsfristen begynner å løpe Entrepriseretten (relevant for andre tilvirkningskontrakter) Entreprenøren Undersøkelsesplikt i forhold til prosjektmateriale levert av byggherren Misligholdt undersøkelsesplikt: Risikofordeling Byggherren Ingen undersøkelsesplikt under selve utførelsen Undersøkelsesplikt knyttet til overtakelse

Tidspunktet for mangelsbedømmelsen Varens egenskaper ved tidspunktet for risikoens overgang avgjørende Kjl. § 21(1), avhl. § 3-1(2), bustadl. § 45, hvtjl. § 20(1) D v s ved levering/overtagelse Skjult mangel Det har ingen betydning når mangelen viser seg Bevisspørsmål: Når oppsto mangelen Unntak: Realdebitor har innestått for ytelsen ut over levering Årsaken til beskadigelsen kan tilbakeføres debitor Dårlig emballering ved forsendelse Feilaktig monteringsanvisning mv Mislighold av biforpliktelser Mangelvurderingen kan ”fremskyndes” etter reglene om forventet kontraktsbrudd

Pengeforpliktelser Vederlagets størrelse og betalingstidspunkt vil normalt fremgå av avtalen Hvis ikke: ”Gjengs pris” for tilsvarende ytelser på avtaletiden betales ved påkrav Rimelig pris dersom gjengs pris ikke lar seg fastsette

Oppfyllelsesforpliktelsen Innbefatter det realdebitor plikter å foreta seg for å få overført tingen til eller presentert ytelsen for realkreditor Overføring av eiendomsrett som skal gi realkreditor eksklusiv faktisk og rettslig eierrådighet over kontraktsgjenstanden Presentasjonen av tjenesten skal være komplett Oppfyllelsespliktene fremgår av den konkrete avtale Resultatforpliktelse Plikter å frembringe et bestemt resultat Innsatsforpliktelse (omsorgsforpliktelse) Plikter å gjøre en faglig god innsats Realdebitor har krav på vederlag selv om resultatet uteblir Oppfyllelse skal skje til rett tid på rett sted Misligholdt oppfyllelsesplikt: Forsinkelse

Realdebitors forsinkelse Forsinkelse: Avvik mellom avtalt oppfyllelsestidspunkt og faktisk levering Årsaken til forsinkelsen ikke relevant for om det foreligger forsinkelse Oppfyllelsestidspunkt fastsettes normalt i kontrakt Hvis ikke: Leveringsplikt krever påkrav Realdebitors frigjøringstid må være kommet Levering må skje på korrekt oppfyllelsessted Oppfyllelsessted for realforpliktelser er selgers forretningssted Selger plikter m.a.o. ikke å sende tingen Selger har sendeforpliktelse Oppfyllelsessted hos kjøper om selger frakter selv Oppfyllelsessted fraktfører om dette benyttes Fast eiendom oppfyllelsessted ved salg og utleie Ingen alminnelig regel om oppfyllelsessted for tjenester

Forsinkelsessituasjoner; Det leveres for sent Det blir ikke levert ”Svevende forsinkelse” Oppfyllelsestiden oversittes, og man vet ikke om varen uteblir eller om den blir levert for sent Forventet forsinkelse ”Antesipert mislighold”

Kravet til tidsmessig oppfyllelse Oppfyllelsestiden: Det tidspunkt da oppfyllelse senest må finne sted for å være rettidig Oppfyllelsestidspunkt fremgår normalt av kontrakten Ellers: Ved påkrav, uten opphold Oppfyllelse skal skje innenfor et tidsrom: Normalregel: Selger har valgrett Frigjøringstid: Det tidspunkt realdebitor tidligst kan yte Samtidig utveksling hovedregel der dette er praktisk mulig Ytelse mot ytelse

Rett leveringssted Realforpliktelser Tjenestekontrakter Normalregel: Realkreditors forretningssted Kjl §6: hentekjøp Selgeren har i utgangspunktet m a o ingen plikt til å bringe tingen til kjøperen Kjøper har aktivitetsbyrden Bringe- eller sendeplikt krever avtale Jfr kjl. §7(1) og (2) der ”skal” henviser til hva som er avtalt Tjenestekontrakter Leveringssted må utledes ved tolkningen av den enkelte kontrakt Ingen alminnelig regel

Hentekjøp kjl §6 Selgeren plikter å holde tingen ”klar for henting” På forretningssted jfr §83(1) På bosted I mangel av forretningssted jfr §83(2) Private salg Leveringssted når tingen skal ”tas fra” et annet sted Ved butikkjøp vil salgsstedet være leveringssted Levering har skjedd når tingen er ”overtatt” av kjøper Når kjøperen har besittelsen

Plasskjøp kjl §7(1) Varen bringes innenfor selgers område Utbringelse m a o et ledd i selgerens leveringsplikter Selgeren tar kostnadene med utbringelse §11(1) Varen må være av en slik art som selgeren vanligvis utbringer Hvis ikke sendekjøp Levering: Når kjøper har mottatt tingen Kjøperen plikter å holde seg klar Mottatt når kjøperen har besittelsen

Sendekjøp kjl §7(2) Kjøp som fordrer transport Kjøper bærer kostnadene etter overgivelse til transportør §11(1) Krav til transportopplegget §8(1) på egnet måte og på vanlige vilkår Levering ved overgivelse til fraktfører Men; når tingen mottas av kjøper dersom selger utfører transporten Fkjl: Når tingen overtas av forbrukeren § 7

Avtalte leveringsklausuler ”fritt”, ”levert”, ”fritt levert” §7(3) Sendekjøp med levering på bestemmelsesstedet Andre avtalte leveringsklausuler Eksempelvis cif, fob Sendekjøp med levering transportør Betydningen av definisjoner av leveringsklausuler i standardkontrakter

Levering der realkreditor ikke yter Tilbakeholdsretten/detensjonsretten modifiserer realdebitors oppfyllelsesplikt Dersom realkreditor ikke oppfyller sine plikter fryses eller utsettes realdebitors oppfyllelsesplikt Kjl. § 10(1) Sendekjøp: Tingen må sendes, men tiltak kan treffes som hindrer at kjøper får rådighet over tingen Kjl §10(2)