Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dagens program Hva er kjøp? Standardavtaler Urimelige avtaler

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dagens program Hva er kjøp? Standardavtaler Urimelige avtaler"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Dagens program Hva er kjøp? Standardavtaler Urimelige avtaler
Gjennomgang av kjøpslovens systematikk Levering og risikoovergang Mangler

3 Hva er kjøp? Tosidighet Vederlag Bytte
Tilvirkningskjøp – tjenesteavtale Hva er det som kjennetegner et kjøp? Hva er det som gjør at vi straks gjenkjenner/identifiserer en handling som et kjøp? Tosidighet – forutsetning for et kjøp at det alltid er to minst to parter; det kan gjerne være flere personer involvert, men det vil alltid være en selger side og en kjøperside. Det vil også alltid være snakk om en eller annen form for vederlag; dersom det ikke er snakk om et vederlag er vi inne på gaveområdet. Som nevnt i forrige forelesning så er det mulig å utrede en rett også på grunnlag av et gaveløfte, men det blir da ikke snakk om kjøpsrett. Vederlaget trenger imidlertid ikke å være penger; det kan like gjerne være snakk om en annen vare; f.eks i innbyttebiltilfellene; det kan også være snakk om en tjeneste, eller liknende. Dersom det er snakk om en tjeneste som betaling kommer vi imidlertid inn på en litt interessant konstellasjon; hvor man bytter varer vil det være et salg fra begge sider. Hvor betalingsmidlet på den ene siden derimot er en tjeneste vil det være snakk om et salg fra den ene siden, mens den andre siden fort vil komme i konflikt med kjøpslovens grense mot tilvirkningskjøp/tjenesteavtaler. Dette får, som vanlig ingen betydning hvor alt går som planlagt, men vi vil etter hvert få se at det kan få betydning dersom tjenesten ikke utføres som avtalt.

4 Ulike kjøpsrettslige avtaletyper
Kontantkjøp – kredittkjøp – forskuddsbetaling Internasjonale kjøp Egne regler i kjøpsloven Bare hvor en av partene ikke har forretningssted i Norden Standardavtaler Kontantkjøp vil være den mest vanlige formen for kjøp, og gjelder selv om kjøpet er betalt med vanlig visakort eller liknende. Det vil også være kontantkjøp selv om man betaler med kredittkort, så lenge kreditten ikke gjelder overfor selger; selger vil normalt få sine penger straks, mens kreditten gjelder i forhold til et kredittselskap. Kredittkjøp i denne forstand snakker vi først om hvor det er selger som gir kreditt. Forskuddsbetaling blir det motsatte av kredittkjøp. Etter kjøpsloven kan man i utgangspunktet inngå de avtalene man vil, men etter f.eks bustadoppføringslova er det streng regulering av retten til å kreve forskuddsbetaling. Internasjonale kjøp – Hovedsakelig er dette regler som langt på vei gjelder også ved andre kjøpsavtaler, men her nedfelles skriftlige regler for de prinsippene man bruker til vanlig også i nasjonale kjøp Standardavtaler – Dette vil vi se litt nærmere på, i og med at dette er kjøpekontrakter som de fleste må forholde seg til stadig vekk.

5 STANDARDAVTALER Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det aktuelle slaget Ferdige avtalevilkår Liten eller ingen mulighet for forhandlinger Hvor en part inngår et stort antall kontrakter av samme slag, kan det være ressursbesparende å lage standardkontrakter. Slipper å finne opp kruttet hver gang. Den ene parten blir da ofte presentert et ferdig avtaleutkast, som det forventes at han underskriver som det er. Svært ofte vil den som presenterer utkastet ikke engang ha fullmakt til å reforhandle kontrakten. eks: Dette innebærer at det i praksis vil være liten eller ingen mulighet for forhandlinger

6 Typiske standardavtaler
Mobiltelefonabonnement Kredittkortavtaler Forsikringsavtaler Programvarenedlastninger Flybillett Bilutleie Banklån Generell varehandel Etc. I noen av disse eksemplene vil det være noen muligheter for forhandling, men i svært mange tilfeller gir den sterke avtaleparten klart uttrykk for at dette er avtalen slik den skal være. Eks forsikringsavtaler: Kunstkakeriet – ansvarsforsikring. Et selskap kunne ikke legge inn en egen ansvarsklausul i innboforsikringen, mens et annet selskap var villig til å gi et tillegg til standardavtalen Når vi handler er det imidlertid svært få som tenker seg muligheten av å forhandle på selve kjøpsavtalen. I en rekke andre land er det imidlertid vanlig å måtte prute seg fram til prisen på hver enkelt vare (Eksemplet med Anne på markedet i Jerusalem)

7 Tilblivelse Ofte utformet av den sterke parten i et avtaleforhold
Kan være laget av bransjeorganisasjoner Ensidig Etter forhandlinger Kan være laget av interesseorganisasjoner F.eks mobiltelefonavtaler – her er styrkeforholdet mellom partene svært klart. Vanskelig for personer med lite bransjekunnskap å vite om avtalen er god eller ikke, man må ofte bare stole på at det sikkert går bra… Standardavtaler kan også være fremforhandlet av f. eks bransjeorganisasjoner Kan være fornuftig med standardavtaler på områder hvor det ofte inngås like kontrakter eks innen oljebransjen I forbindelse med tapsberegninger finnes en avtale mellom lastebileiernes forbund og Finansnæringens hovedorganisasjon, vedr. beregning av avbruddstap. Enten ensidig, på bakgrunn av medlemmenes ønsker og erfaringer Eller tosidig fremforhandlet mellom presumptivt like sterke parter. Standardavtaler kan også være fremforhandlet av interesseorganisasjoner Eks standard husleiekontrakt

8 fordeler Effektivitet Sikkerhet Avtalen kan inngås på en enkel måte
Kan inngå en mengde avtaler på kort tid Prisdempende når man ikke trenger å bruke ressurser på å forhandle med hver enkelt Sikkerhet Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er utprøvd i stedet for å forhandle selv Kan være effektivt for begge parter Begge parter vil også kunne nyte godt av besparelsene det gir å slippe å forhandle for hver kontrakt I tillegg kan det være tryggere for man vet da at avtalen er grundig gjennomgått. Det er ikke lett for folk flest å skulle forhandle avtaler på områder som krever inngående bransjekunnskap.

9 ulemper Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
”take it or leave it” for den svake parten Passer dårlig for parter med spesielle behov Kan være praktisk og ressursbesparende hvor mange personer ønsker å inngå avtale om det samme. Fungerer bra så lenge alle som det skal inngås avtale med har omtrent det samme behovet, men egner seg dårlig dersom noen har spesielle behov. Eks: var nettopp borti et tilfelle hvor en person som var handikappet og satt i rullestol hadde inngått en bilforsikringsavtale med alminnelige vilkår og med inkludert leiebilavtale. Når han fikk bruk for forsikringen fordi bilen var blitt skadet, viste det seg at det naturligvis var umulig å få leid en handikapbil, så leiebilavtalen var i prinsippet til ingen nytte. Her ville det vært bedre om han f.eks kunne fått forhandlet seg fram til en avtale hvor han fikk dekket et beløp tilsvarende det det ville koste å leie drosje den tiden det tok å reparere bilen.

10 Opplest og vedtatt? Også standardavtaler må være akseptert
Man blir ikke bundet av mer enn man har akseptert Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten at de er gjort kjent for den andre parten Rett til å bestemme selv om man ønsker å inngå standardkontrakt eller ha individuelle forhandlinger Fungerer i praksis bare for større kontrakter Ikke tilstrekkelig at parten vet at det finnes en standardavtale, eller at det er henvist til den. Parten må også vite hva den inneholder og skal i utgangspunktet også ha fått avtalen fysisk i hende. Spørsmål hva man har godtatt det som står med liten skrift. ,

11 Forbrukere Standardavtaler må vike for preseptorisk lovgivning
Særlig viktig som en sikkerhetsventil for forbrukerne Skal mindre til for at en forbruker skal anses uforpliktet av avtalen Spesialregel i avtaleloven § 37 Vi skal komme nærmere inn på tolkningsreglene senere

12 Avtaleloven § 36 Generalklausulen
Den alminnelige formuesrettslige lempingsregel Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og etterpå Selv om vi ikke skal gå så mye inn på avtaleloven, så er det en bestemmelse man må vite om, og som vil kunne få betydning i forhold til alle typer avtaler. NB! Les opp bestemmelsen Kom inn i loven i 1983 Kanskje den mest betydningsfulle endringen som er gjort i avtaleloven. Kan brukes på alle typer avtaler. Gir domstolene mye videre revisjonsmuligheter enn de øvrige ugyldighetsreglene. Delvis overflødiggjør den en rekke andre ugyldighetsregler. Rammer hovedsakelig avtaleinnholdet, feil ved avtaletilblivelsen rammes av de øvrige ugyldighetsreglene

13 Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved tilblivelsen
Rammer også etterfølgende omstendigheter Hel eller delvis tilsidesettelse Endring i avtalen Objektiv regel - krever ikke ond tro Rammer også avtaler som blir urimelige på grunn av etterfølgende omstendigheter, selv om avtalen fremsto som rimelig da den ble inngått. Dette er et velkjent problem innen forsikringsoppgjør, særlig hva gjelder personskadeerstatning. Erstatningen utbetales i henhold til situasjonen på utbetalingstidspunktet, men i mange tilfeller kan det vise seg at skadelidtes helsesituasjon endrer seg dramatisk etter at erstatningsoppgjøret er ferdig. Hvis endringen er vesentlig og dette skyldes den opprinnelige ulykken, kan saken tas opp med hjemmel i avtaleloven § 36. Jeg fikk for en tid siden inn en personskadesak hvor jeg for noen år siden forhandlet fram en sluttavtale, basert på at skadelidte ville kunne klare å komme seg ut i jobb igjen etter hvert. Nå viser det seg at hun likevel ser ut til å ha blitt varig ufør, og mener dette utelukkende skyldes ulykken hun var utsatt for. For å vurdere saken måtte jeg innhente nye medisinske dokumenter, og dersom disse hadde vist at dette var en følge av ulykken ville jeg tatt kontakt med forsikringsselskapet og bedt om gjenopptak med hjemmel i §36. Det at man har en slik sikkerhetsventil gjør naturligvis også at det er mindre risikabelt å inngå avsluttende avtaler med selskapene, for man vet at det finnes en sikkerhetsventil dersom utviklingen skulle bli en helt annen enn forutsatt. Ved alle de andre ugyldighetsreglene er det et enten/eller spørsmål. Enten er avtalen gyldig og blir stående, eller så er avtalen ugyldig og må falle bort i sin helhet. Etter § 36 kan imidlertid resultatet bli et sted midt imellom. Denne bestemmelsen gir hjemmel for å sette til side hele, eller bare en del av avtalen. Den gir også hjemmel for å endre avtalen, slik at den blir rimelig. Kanskje er f.eks arbeidsavtalen rimelig, hvis bare timelønnen endres slik at den blir i tråd med gjeldende tariff. Eller kanskje erstatningen for det lidte tapet er ok, men fremtidstapet blir vesentlig større enn man antok på utbetalingstidspunktet, da gir § 36 hjemmel for endring bare av fremtidstapet. Det at regelen er en objektiv regle, og ikke krever ond tro eller skyld hos motparten gjør den enklere å bruke enn f.eks § 33, som forutsetter at den ene parten har gjort noe klanderverdig.

14 Revisjon av avtalen kan bli urimelig for motparten
Unntaksregel Revisjon av avtalen kan bli urimelig for motparten Hovedregel: avtaler skal holdes Dette skal være en sikkerhetsregel, og det skal ikke være noen kurant sak å få endret en avtale i ettertid. Regelen fritar således ikke avtalepartene fra å være aktsom i forbindelse med avtaleinngåelsen. Forhold som kunne og burde vært påberopt ved avtaleinngåelsen kan ikke påberopes senere med hjemmel i avtaleloven § 36. Ikke meningen at § 36 skal hjemle en generell omgjøringsadgang, hovedregelen er fortsatt at avtaler skal holdes. Ugyldighetsreglene er kun ment som unntaksregler, og skal brukes med varsomhet.

15 Avtalen er i boks og ferdigtolket hva nå?
Gjennomføring Oppfylles avtalen i henhold til kontrakten? Hva er eventuelt galt? Hvem bærer risikoen hvis noe går galt? Hvilke rettigheter og plikter har partene dersom noe går galt? Lovregulering, avtaletekst og sedvane/kutyme Når vi er kommet så langt som vi er nå så har vi en gyldig inngått avtale, og vi vet hva den innebærer både av plikter og rettigheter. Neste skritt er da selve oppfyllelsen av avtalen. Oppfylles avtalen i henhold til kontrakten? Hvis ja, så er alt vel og bra, men dersom noe ikke oppleves rett, så må vi gå nærmere inn på det og finne ut hva som er galt. Det må vi gjøre ved å sammenligne den situasjonen en har med den tolkningen en har gjort av avtalen. Dersom det er en markert forskjell her, så er det sannsynlig at det foreligger en mangel. Dersom vi konkluderer med at det foreligger en mangel, så blir neste skritt å vurdere hvilke konsekvenser en slik mangel skal få. I tolkningene både av hvorvidt det foreligger en mangel og av hvilke konsekvenser en slik mangel skal få, vil vi i måtte støtte oss på lovregulering, avtaletekst samt sedvane/kutyme

16 Kjøpsavtaler Vanligste kontraktstypen Greit utgangspunkt
Omfatter også bytteavtaler Greit utgangspunkt Kan trekkes analogier fra kjøpsretten til andre områder Alle har et forhold til kjøp og salg og en viss formening om hvilke rettigheter de har dersom ikke alt går som det skal Naturlig å ta utgangspunkt i kjøpsavtaler, både fordi det en type kontrakter som alle har et forhold til, det er en oversiktlig type kontrakt, og det finnes grei lovgivning på området. Det kan også trekkes analogier – det vil si sammenligninger – fra kjøpsretten til enkelte andre kontraktsrettslige felt uten tilsvarende lovregulering. De fleste kan også ganske mye om kjøpsrett fra før og har ”intuitivt” en følelse av hvilke rettigheter og plikter de har i henhold til kjøpsretten

17 Kjøpsloven Regulerer kjøpsavtaler… Mellom næringsdrivende
Mellom privatpersoner som selgere og næringsdrivende som kjøpere Mellom privatpersoner Først en liten repetisjon: Men først og fremst er det viktig å vite at så lenge alt går som det skal så vil ikke de kjøpsrettslige reglene bli tatt fram i det hele tatt, det er først hvis det blir knute på tråden at det er aktuelt å gå til kjøpsloven og finne ut hva løsningen bør bli.

18 Regulerer ikke kjøpsavtaler…
Mellom næringsdrivende som selgere og privatpersoner som kjøpere Regulerer ikke Kjøp og salg av fast eiendom Kjøp og salg av tjenester Andre områder som er regulert av spesiallover Kjøpsavtaler mellom næringsdrivende og forbrukere reguleres av forbrukerkjøpsloven Omsetning av fast eiendom reguleres av avhendingslova, som gjelder alt frivillig salg av fast eiendom, både mellom næringsdrivende og privatpersoner. Loven er imidlertid fravikelig for næringsdrivende og for avtaler mellom privatpersoner, mens den er delvis preseptorisk for forbrukerforhold For kjøp og salg av tjenester gjelder håndverkertjenesteloven for forbrukerforhold. Det finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende. Det vil imidlertid ofte kunne være hensiktsmessig å bruke analogier fra håndverkertjenesteloven også i næringsforhold, dersom ikke annet er bestemt ved avtale. Det finnes spesiallover på en del områder, eks: forsikringsavtaleloven, kredittkjøpsloven etc.

19 Hvor kjøpsloven ikke gjelder
I forbrukerforhold Forbrukerkjøpsloven Avhendingslova Bustadoppføringsloven Angrerettsloven Kredittkjøpsloven Avtaleloven Øvrige forbrukerrettighetslover Ganske omfattende lovregulering i forbrukerforhold, og de fleste av dem legger sterke begrensninger på avtalefriheten. Begrensningene gjelder imidlertid relativt ensidig. I de fleste tilfeller er det full avtalefrihet til fordel for forbrukeren. Ikke noe i veien for at forbrukeren kan la være å kreve sine rettigheter, men motparten kan aldri regne med å få rettslig medhold for fravikelser til ulempe for forbrukeren.

20 Utenfor forbrukerforhold
Noe lovregulering Avhendingslova Avtalen blir helt avgjørende Partene for det meste overlatt til seg selv Analogier fra kjøpsloven Avtaleloven som ”bakgrunnsteppe” Kan være omfattet av spesiallov Eks forsikringsavtaleloven Utenfor forbrukerforhold er det langt mindre lovregulering, og de lovreguleringene som er kan partene stort sett fritt avtale seg bort i fra Finnes likevel noen spesiallover, som er mer enn veiledende , f.eks forsikringsavtaleloven. De viktigste delene av loven er her preseptorisk også for næringsdrivende, men her er det et annet skille enn vanlig; enkelte stor bedrifter kan likevel fravike loven ved avtale.

21 Kjøpsloven = deklaratorisk
Viker for særlovgivning, kjl § 1 Kan fravikes etter avtale mellom partene, kjl § 3 Kontraktsfrihet Lovgiver forutsetter likeverdige parter Likevel beskyttet av reglene i avtaleloven kapittel 3 Viker for etabert praksis, handelsbruk eller sedvane, kjl § 3 Det følger av loven at den viker for særlovgivning, d.v.s at på de områder hvor det finnes særlovgivning så trer kjøpsloven tilbake, selv om partene ikke har avtalt dette. Men kjøpsloven viker altså også tilbake for partenes avtale. Dette må imidlertid også innebære at dersom særlovgivningen også er preseptorisk, så kan partene avtale at de heller ønsker at avtalen skal bedømmes etter kjøpslovens regler, hvor det passer dem best. Lovgiver forutsetter at partene er likeverdige. Dette til tross for at styrkeforholdet mellom to næringsdrivende parter kan være like ulikt som styrkeforholdet mellom en næringsdrivende og en forbruker. Viktig å huske at partene er beskyttet av avtl. Kap 3 dersom ujevnheten gir seg for store utslag. Hvor praksis på et spesielt område er klar, entydig og velkjent vil dette i mange tilfeller kunne skyve kjøpsrettslige regler til side, med mindre noe annet kan utledes av avtalen.

22 Avgrenses mot Tilvirkningskjøp, kjl § 2 (1)
Avgjørende hvem som skal skaffe materialene Selgeren skaffer = kjøp Kjøperen skaffer ≠ kjøp Ulovfestet – reguleres av alminnelig avtalerett I forbrukerforhold reguleres det av håndverkertjenesteloven Ingen supplerende lovgivning utenfor forbrukerforhold Dersom kjøper skal skaffe alle materialer og selger bare skal gjøre selve ”monteringsjobben” så er det kjøp av tjeneste, som faller utenfor kjøpsloven. Man får imidlertid ulike varianter av dette, og det er da et spørsmål om hvor stor del av materialene kjøper kan stille med før det går over fra å være en kjøpsavtale til å være en tjenesteavtale. Dersom det er en kjøpsavtale reguleres det av kjøpsloven, dersom det er en tjenestavtale er det ulovfestet, utenfor forbrukerområdet.

23 Kjøp og salg av fast eiendom kjl § 1, 2. pkt
Reguleres av avhendingslova Gjelder både for forbrukere og næringsdrivende Deklaratorisk for næringsdrivende Delvis preseptorisk i forbrukerforhold Etter dagens forelesning skal jeg være med på å forhandle om en kjøpsavtale vedr. en næringseiendom. Her har selger i utgangspunktet betinget seg rettigheter som gir store avvik fra avhendingslova til selgers ensidige fordel.

24 Kjøpsloven ↔ forbrukerkjøpsloven
Deklaratorisk ↔ preseptorisk Kjl § 3 ↔ Fkjl § 3 Kjøpsloven – likevekt mellom partene Forbrukerkjøpsloven – utvidet beskyttelse av den ene parten

25 Øvrige “forbrukerlover”
Bygget etter samme mønster som forbrukerkjøpsloven Ufravikelig til ulempe for forbrukeren Kan fravikes til forbrukerens fordel I sak etter bustadoppføringslova som var oppe til doms i Moss tingrett våren 2011 og skal opp igjen i Borgarting lagmannsrett høsten 2012, gikk et vesentlig spørsmål på om avtalte fravikelser fra bustadoppføringslovas regler har vært til fordel eller ulempe for forbrukeren. Forbrukerens advokat har bare anført at det har vært avtalt forhold som var i strid med bustadoppføringslova, og mener at avtalene derfor må være ugyldige, mens jeg, som representerer entreprenøren, anfører at de avvik som har vært gjort i forhold til bustadoppføringslova utelukkende har vært gjort til fordel for forbrukeren og må derfor anses gyldige.

26 Kjøpslovens oppbygging
Kapittel I - virkeområde Definisjoner og avgrensninger Kapittel II – Leveringen Angivelse av ulike leveringsbetingelser og rettigheter og plikter i forhold til de enkelte Kapittel III – risikoen for tingen Hvem har risikoen dersom salgsgjenstanden blir skadet før overlevering? Når går risikoen over fra selger til kjøper? Viktig avklaring av hva loven egentlig regulerer; de fleste lover har et slikt avgrensingskapittel først Vi vil ikke legge veldig mye vekt på leveringsbestemmelsene, og dette er også tonet kraftig ned i pensum, men det er nødvendig å kunne de mest sentrale bestemmelsene for å forstå de viktige avgrensningene senere. Dette kommer vi nærmere tilbake til Dette kapitlet henger veldig nært sammen med leveringskapitlet, og hovedreglene her er også svært viktig i forhold til hovedspørsmålet i de tilfeller hvor kjøpskontrakten ikke blir oppfylt i henhold til avtalen.

27 Kapittel IV – Varens egenskaper; mangler m m
Hvordan skal varen være – berettigede forventninger Når foreligger det en mangel Kapittel V – Kjøperens krav ved kontraktsbrudd fra selgerens side Forsinkelse Når foreligger forsinkelse Hvilke konsekvenser får det Mangler Undersøkelsesplikt Reklamasjon Rettigheter 4. Her kommer vi inn på noen av de viktigste bestemmelsene i loven, og noen av de bestemmelsene som kan volde mest krangel. Når man kjøper en ny vare vil dette ofte være selvsagte størrelser; de virkelige utfordringene kommer hvor man kjøper en brukt vare eller en spesialprodusert vare som ikke egentlig er ment å ha fabrikkstandard. 5. Fram til nå har det bare vært snakk om definisjoner og hva man skal ha rett til å forvente dersom man kjøper en vare. Nå kommer vi inn på hva man skal gjøre; hvilke rettigheter man har dersom ting ikke går helt slik som planlagt. Hva gjør man dersom varen er forsinket? Hva er forsinkelse? Hvilke rettigheter har man? Innebærer det noen plikter også? Hva visst varen har en mangel? Når må mangelen vise seg for at man skal ha rettigheter som følge av dette? Reklamasjonsfrister? Rettigheter og plikter som følge av mangel.

28 Kapittel VI – Kjøperens plikter
Kjøpesummens størrelse Betaling Medvirkning Kapittel VII – Selgerens krav ved kontraktsbrudd fra kjøperens side Oppfyllelse Erstatning Frister Kapittel VIII – Fellesregler om forventet kontraktsbrudd, isolvens m m Kapitel IX – Fellesregler om heving eller omlevering Kapittel X – Erstatningsomfang. Renter 6. Kjøper har også plikter; hovedsakelig de åpenbare: betaling av kjøpesum, men også andre plikter, avhengig av hvilket kjøp man snakker om. 7. Vi vil i det følgene komme lite inn på dette kapitlet, men det er likevel greit å vite at også selgeren kan ha krav mot kjøperen hvor kjøperen ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtalen. 8. Dette er et av de kapitlene som er morsomme for jurister, men som vel ikke så ofte blir aktuelle i virkelighetens kjøpsverden for folk flest. Det gjelder tilfeller hvor avtalen enda ikke er misligholdt, men hvor man som følge av ulike omstendigheter forstår at den vil bli det, og man derfor har en rett til f.eks å heve avtalen for å forsøke å unngå større økonomisk skade enn nødvendig. Vi kommer ikke til å gå noe nærmere inn på det. 9. Her har vi fellesregler for oppgjøret ved heving og omlevering – Litt om hva som forventes når man har fått medhold i omlevering eller heving 10. Erstatningsutmålingen – noen av oss advokater som driver spesielt med erstatningsrett synes dette er ganske morsomt, men vi vil nok neppe få tid til å gå noe særlig inn på det; særlig siden dette er definert til å skulle ha lav prioritet…

29 Kapittel XI – Omsorg for tingen
Kapittel XII – Utbytte og annen avkasting Kapittel XIII – Visse alminnelige bestemmelser Kapittel XIV – Krav mot tidligere salgsledd Kapittel XV – Særregler for internasjonalt kjøp 11. Dette blir spesialregler, som vi dessverre ikke har tid til å gå nærmere inn på

30 Videre … Gjennomgang av de viktigste delene av kjøpsloven
Trekker inn og sammenlikner med de øvrige kontraktsrettslige lover hvor det er naturlig Som nevnt vil vi da legge hovedvekten på kapittel 4 og 5.

31 Risikoovergang Risikoovergang
Men først må vi se på kjøpsloven kapittel 2 og 3, som nevnt så henger disse nært sammen, så de vil bli behandlet parallellt. Risikoovergang Risikoovergang

32 Risiko Forutsettes at det er et skjæringspunkt når risikoen for varen går over fra selger til kjøper. Etter dette tidspunktet faller ikke kjøperens plikt til å betale kjøpesummen bort ved at salgstingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av handling som ikke beror på selgeren Risikoen vil si ansvaret. Når risikoen er gått over fra selgeren til kjøperen er det kjøperen som må ta regningen dersom tingen blir ødelagt. Det gjelder selvsagt ikke dersom den blir ødelagt som følge av noe som skjedde før risikoovergangen.

33 Før varen er levert Selgerens leveringsplikt Risikoovergang
Avtalt vare skal leveres på avtalt sted til avtalt tid Risikoovergang Må ses i sammenheng med reglene for levering Risikoen går over fra selger til kjøper når varen er levert Kjøperen kan bare påberope seg mangler som var der på leveringstidspunktet Dette er i grove trekk selgerens plikt i forhold til handelen, og så kommer detaljene i tillegg. De to kapitlene om levering og risikoovergang hører således nøye sammen. Og levering og risikoovergang må være avklart før vi kan bedømme både om det foreligger en kjøpsrettslig mangel ved det som er levert, og om det foreligger en forsinkelse. Det er bare mangler som var der før risikoovergangen som kan påberopes. Det vil ikke si at manglene må ha vist seg før dette tidspunktet, men den må ha vært latent i produktet/varen.

34 Betydningen av risikoovergangen
Selgeren har ansvaret dersom varen går tapt eller skades før risikoovergangen Kjøperen har ansvaret dersom varen går tapt eller skades etter risikoovergangen Kan få stor økonomisk betydning – viktig å ha klare regler Egentlig er dette selvsagt. Det ville være totalt urimelig om selger skulle vært ansvarlig for skade som et produkt hadde blitt påført etter at han hadde gitt fra seg kontrollen.

35 Kjøpslov / forbrukerkjøpslov levering
Forbrukerkjøpsloven Hovedregel: § 7 – ”når tingen overtas av forbrukeren” Ingen unntaksregler Kjøpsloven Hovedregel: § 6 – ”når den er overtatt av kjøperen” Unntak Plasskjøp § 7 (1) – når tingen er levert hos kjøper Sendekjøp §7 (2) – når tingen er overgitt til fraktfører, med mindre selger utfører transporten selv Ev. når tingen er kommet fram til avtalt sted § 7 (3)

36 Kjøpslov / forbrukerkjøpslov risikoovergang
Hovedregel: Når tingen er levert Unntak: Ting blir ødelagt som følge av egenskaper ved tingen selv p.g.a at forbrukeren unnlater å overta Hvis tingen skal hentes annet sted enn hos selger, går risikoen over når leveringstiden er inne og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet F.eks en kake

37 Kjøpslov Avtalen bestemmer Hovedregel: Når tingen er levert § 13 (1)
Unntak: Når tingen er stilt til kjøperens rådighet og det inntrer kontraktsbrudd ved at han ikke overtar den § 13 (2) Når kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på avtalt leveringssted § 13 (3) Kjøp av ting under transport: ved avtaleslutningen, eller allerede ved da tingen ble overgitt fraktfører § 15 Forutsetning at varen er merket/identifisert; altså ikke nok at selger har et eksemplar av varen på sitt lager, det må være klart at varen er reservert for vedkommende kjøper. (Kontraktsbrudd kan oppstå f.eks fordi selger må dra omsorg for tingen.

38 Bustadoppføringslova
Avhendingslova § 2-4 (2) – Når kjøperen har overtatt bruken av eiendommen Bustadoppføringslova § 45 jf § 14 – Ved overtakelse I praksis når nøkkelen er levert Jeg har en sak hvor kjøper hevder at huset ikke er overlevert før det foreligger en midlertidig brukstillatelse, til tross for han har vært med på overtakelsesforretningen, og fått overlevert alle nøklene før dette. Han krever da dagsmulkt for forsinkelse for en lang periode etter at han har overtatt boligen.

39 Mangler

40 Mangler Todelt vurdering: Foreligger det en mangel?
Hvilke konsekvenser skal det få dersom det foreligger en mangel Vil først gjennomgå hva som skal til for at det skal foreligge en mangel, og hvordan men må reagere for å beholde sine rettigheter i forhold til mangelen. Deretter vil vi gå igjennom hva som skal til for at det skal foreligge en forsinkelse. Så vil vi ta en samlet vurdering av misligholdsbeføyelser både i forhold til mangler og forsinkelser. Dette for å unngå dobbeltbehandling, da mange av misligholdsbeføyelsene vil være lik for forsinkelser og mangler

41 Mangelsvurdering Mangel foreligger når ytelsen ikke er i samsvar med avtalen Avtalen må først tolkes, og eventuelt utfylles med deklaratorisk eller preseptorisk lovgivning Vurdering knyttes til oppfyllelsestidspunktet (= ved risikoovergangen) Nær sammenheng med opplysningsplikt

42 Når oppsto mangelen? Risikoovergang Senere
Kjøper kan kun påberope mangler som var der ved risikoovergangen Kjl § 21, Fkjl § 18, Avhl § 3-1 (2) Senere Selgeren ansvarlig også for mangel som først viser seg senere Mangel som har oppstått senere er kjøpers ansvar Det er svært ofte hva som var der ved avtaletidspunktet som er tvistespørsmålet. Det er ikke tvil om at det er oppstått en feil, men det er heller ikke tvil om at feilen først viste seg en god stund etter kjøpet, men tvilen knytter seg til hvorvidt feilen lå latent i varen allerede før risikoovergangen. Eks: bil kjøpt på Østlandet; hentet av kjøper og kjørt nordover til Harstad, kjørt noe mer, og så hevder kjøper at det er så vesentlige feil med bilen at kjøpet må heves. Kjøper må da bevise at feilene var der allerede på overtakelsestidspunktet, og ikke har oppstått som følge av hans kjøring etterpå…

43 Neste forelesning Nærmere om mangler Forsinkelser
Misligholdsbeføyelser


Laste ned ppt "Dagens program Hva er kjøp? Standardavtaler Urimelige avtaler"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google