Begrepsbruk og definisjoner i lover Dag Wiese Schartum.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Begrepsbruk og definisjoner i lover og spørsmålet om juridisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
EForvaltning og systemutvikling i rettslig perspektiv Dag Wiese Schartum Senter for rettsinformatikk Avdeling for forvaltningsinformatikk.
DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk,
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Om forholdet mellom rettssikkerhet og personvern i elektronisk forvaltning Dag Wiese Schartum, AFIN.
Instruktørkurs for kommuner Ansvar og avtaler (45 min)
Noen rettslige problemstillinger vedrørende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling.
Meta- og grunnopplysninger Dag Wiese Schartum. Utgangspunkter “Infrastruktur” betegner et nett av ressurser for felles bruk i et samfunn Når ressursene.
Gjennomgang av oblig 2, del II for DRI 1001
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
| 1 Instruktørkurs for kommuner Ansvar og avtaler (45 min)
Automatisering og rettslige beslutninger: oversikt og utgangspunkter Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Automatiseringsvennlig lovgivning: Dag Wiese Schartum,
Automatisering av rettslige beslutninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon Dag Wiese Schartum.
Felles begrepsbruk i lovgivningen: - Hva er det og hvorfor det vanskelig? Dag Wiese Schartum.
Rettskildestudier Dag Wiese Schartum, AFIN. Annen rettskildeforskning Empirisk orientert forskning på rettskildene Klart relevante innen forvaltningsinformatikk.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Legaldefinisjoner, grunnopplysninger mv
Juridisk interoperabilitet, spesielt om begrepsbruk og definisjoner i lover Dag Wiese Schartum.
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningslovens virkeområde og grunnleggende begreper Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i person-opplysningsloven og lovens virkeområde
Automatiseringsvennlig lovgivning
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Systemavgrensing og aktøranalyse
DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
Begrepsbruk og definisjoner i lover og spørsmålet om juridisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
DRI2020 Lovgivning og rettslig informasjonssøking Introduksjon
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Dag Wiese Schartum, AFIN
Rettskildestudier (annen rettskildeforskning)
Dag Wiese Schartum, AFIN
Begrepsbruk og definisjoner i lover og spørsmålet om juridisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Automatiseringsvennlig lovgivning:
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Begrepsbruk og definisjoner i lover og spørsmålet om juridisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
Begrepsbruk og definisjoner i lover og spørsmålet om juridisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Automatiseringsvennlig lovgivning
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Rettskildestudier («annen rettskildeforskning»)
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Rettskildestudier («annen rettskildeforskning»)
Undersøkelsesopplegg og anvendelse av metode
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Utskrift av presentasjonen:

Begrepsbruk og definisjoner i lover Dag Wiese Schartum

Vertikalt og horisontalt interoperabile begreper i lover (Her, for lettvinthet: ”VIBIL” og ”HIBIL”) Mest oppmerksomhet har vært knyttet til semantisk interoperabilitet i lovspråket mellom ulike lover, dvs. ”horisontalt” HIBIL er lett problematisk dersom en krysser politikk-/fagområder I motsetning til HIBIL er VIBIL uproblematisk og nødvendig VIBIL innebærer at de begreper som anvendes i lovgivningsprosessen også anvendes ved forskriftsregulering, iverksettelse og bruk av loven mv VIBIL innebærer at begrepsavklaringer i eller i tilknytning til en lovtekst kan/må knyttes til alle underliggende nivå (herunder endringer) VIBIL kan primært knyttes til definisjonselementer på tre steder/nivåer: – Lovteksten (legaldefinisjon, presiserende passuser, vilkårsstrukturer) – Forarbeidene til de aktuelle lovtekstene (spesielt ”merknader til den enkelte bestemmelse”) – Forklarende tekst forfattet av forvaltningsorganet med basis i lovtekst, forarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis mv (typisk knyttet til skjema e.l.)

B(L1)B(L2)B(L3)B(L4)B(L5)B(L6)B(L7) Lov/forarb. Forskrifter Forklaringer Skjemaer Kode Horisontalt Vertikalt

Skjemaene bruker en rekke andre begreper enn de som finnes i lovgrunnlaget (ikke VIBIL) Begrepene blir i liten grad forklart/definert i skjemaene Veiledende tekster til skjemaene bruker ikke presiseringer av begreper som finnes i lovforarbeider mv Bør i lovarbeidet ta stilling til: 1) Hvilken uttømmende liste av opplys- ningstyper som skal være beslutnings- grunnlag; 2) hvilke kilder for opplysninger under 1 ) som er aktuelle; 3) hvilke presiseringer av opplysnings- typene som er nødvendig for at kildene under punkt 2 skal kunne brukes på forsvarlig måte. Begreper som betegner opp- lysningstyper (beslutningsgrunnlag) i lovgivning som er gjenstand for automatisering bør bli uttømmende identifisert og presisert som del av lovarbeidet

HIBIL: Felles definisjoner innen lovsfærer B(L1)B(L2)B(L3)B(L4)B(L5)B(L6)B(L7) Lov/forarb. Forskrifter Forklaringer Skjemaer Kode Horisontalt Vertikalt F.eks ”samboer” - pensjoner F.eks ”samboer” – skatt/avgift

Mulige begrepsmodeller som grunnlag for lovgivning innen en lovsfære Pasient (Registrert) Helseopplysninger (Personopplysning) Avidentifiserte helseopplysninger (Personopplysning) Pseudonyme helseopplysninger (Personopplysning) Behandlingsrettet helseregister (Personregister) Helseregister (Personregister) Databehandler (Databehandler) Helse- tjenesten Helseinstitusjon Kommunale helse- og sosialtjenester Helse- personell Pasientens pårørende HelsehjelpSamtykke (Samtykke) Behandling av helseopplysninger Registrert (Registrert) Databehandlings- ansvarlig (Behandlings- ansvarlig) 1 * 1* * 1 1 * 1 * 1 * Hentet fra Ivar Berg-Jacobsen og Marius Raugstad: Legaldefinisjoner og juridisk interoperabilitet i helsesektoren (masteroppgave i forvaltningsinformatikk, 2011)