Automatiseringsvennlig lovgivning

Presentasjon om: "Automatiseringsvennlig lovgivning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Automatiseringsvennlig lovgivning
Dag Wiese Schartum,

2 Noen utgangspunkter Forelesningen gjelder primært forvaltningslovgivning som er gjenstand for automatisering, dvs. der enkeltvedtak vil bli truffet av «beslutnings-systemer» Temaet er imidlertid ikke begrenset til forvaltningsretten: tenk f.eks. på muligheten for å automatisere bestemmelser vedrørende skifteoppgjør Automatiseringsgraden i norsk forvaltning er økende, og er ikke begrenset til lovgivning som primært gir anvisning på beregninger Når et lovarbeid blir igangsatt vil det nesten alltid være klart om enkeltvedtak i hht loven vil bli automatisert Et hovedspørsmål er derfor om denne gjennomføringsmåten bør få innvirkning på selve lovarbeidet Tilnærmingen er i slekt med det Bing allerede for 40 år siden kalte automatiseringsvennlig lovgivning verken den gangen eller nå – handler dette om å skrive lover som datamaskinprogrammer

3 “Automatiseringsvennlig” ?
Hva vil det si at lover er automatiseringsvennlige? At lovgiver tar hensyn til hva datamaskinsystemer krever og er egnet til At transformeringen fra lovtekst mv derfor er relativt lite arbeidskrevende Minstekrav Alle opplysningstyper bør være klart angitt og definert Opplysningstyper som finnes i maskinlesbar form bør foretrekkes framfor andre opplysningstyper Prosesser må være fullstendig og klart angitt og definert Lovgiver bør unngå skjønn Presiseringer Det er ikke alltid gode nok grunner til å gjøre alle deler av forvaltningslover automatiseringsvennlige Derfor mulig at «automatiseringsbevisst» lovgivning er bedre uttrykk Automatiseringsvennlige løsninger bør ikke velges dersom det ikke samtidig er mulig å oppnå lovgivning med legitimitet og som oppfattes som rettferdig Godt innhold i lover må nesten alltid ha prioritet framfor effektiv bruk

4 Fra saksorientert til systemorientert fortolkning
Tradisjonell fortolkning er saksorientert; en tar stilling til de fortolkningsspørsmål som hver enkeltsak reiser Ved utvikling av beslutningssystemer må en i stedet ta utgangspunkt i hva det planlagte systemet krever Systemutviklingen innebærer derfor detaljerte forhåndsavgjørelser vedrørende hvordan «alle» rettsspørsmål som loven reiser skal løses Det lovgiver har tatt «omtrentlig» stilling til blir mao. eksakt fastsatt i systemet før loven trer i kraft

5 Saksorientert fortolkning vedtak
vage faste skjønnsmessige Saksorientert fortolkning vedtak Bare de fortolkningsspørsmål som enkelt- saker aktualiserer blir løst Fortolkning skjer over en lang tidsperiode Fortolkningen er forholdsvis dynamisk og fleksibel

6 Systemorientert fortolkning Beslutningssystem
faste vage skjønnsmessige Systemorientert fortolkning Beslutningssystem vedtak ALLE fortolkninger skjer FØR virkelige saker blir avgjort Statisk: Fortolkninger kan ikke bli endret uten å gjøre endringer i systemløsningen (noe som kan være dyrt og tidkrevende)

7 skjer primært etter lovvedtak tar ofte lang tid fordi
Systemutvikling skjer primært etter lovvedtak tar ofte lang tid fordi automatiseringsgraden er høy systemkompleksiteten er stor inneholder ofte mange og tunge rettslige vurderinger De rettslige vurderingene munner ut i avgjørelser om hvordan loven i detalj skal forstås og praktiseres SU avdekker feil, mangler og «unødvendig» tolkningstvil knyttet til lovteksten Systemutvikling kan derfor ses på som et fortsatt lovarbeid Kan noen av de analyser som i dag utføres som del av systemutvik-lingen i stedet gjøres som del av lovforarbeidet? mandat lovvedtak Lov- forarbeid system System- utvikling Bruk

8 Fra lovutkast til implementering
Normal prosess Pragmatiske og rettslige analyser Lovutkast Lovvedtak Systemorientert analyse, systemutvikling Krevende og langsom implementering Alternativ prosess Lovvedtak Systemorienterte analyser Lettere og raskere implementering Systemutvikling Lovutkast Pragmatiske og rettslige analyser Iterasjon  Gjennomanalysert og politisk klarert  enklere implementering En får flere rettsspørsmål å ta stilling til i lovforarbeidet Flere spørsmål løftes opp på demokratisk styringsnivå (effektivitet eller rett- ferdighet?) Lovforarbeidet vil ta noe lenger tid Systemutviklingen vil kunne ta betydeligere kortere tid (kortere tid fra vedtak til ikrafttredelse) Lovtekstene vil kunne få bedre kvalitet

9 Bidrag til metode for å skrive automatiseringsvennlige lover (1)
Vurder om teksten kan skrives som en serie arbeidsoppgaver, og angi disse oppgavene i riktig rekkefølge (prosedyreorientert lovtekst – «lov som kake-oppskrift») Skill klart mellom hovedregler og unntaksregler Vurder å sortere bestemmelser om unntak mv etter hvilke aktører bestemmelsene spesielt gjelder Pass på å velge enhetlige begreper på alle aktører og på opplysningstyper som skal være beslutningsgrunnlag Gjør bred innholdsmessig analyse av alle begreper som betegner aktører og opplysningstyper (data) som skal være beslutningsgrunnlag

10 Bidrag til metode for å skrive automatiseringsvennlige lover (2)
Vurder behovet for legaldefinisjoner og definer eventuelt slik at definisjonselementene i størst mulig grad foreligger samlet Sørg for at angivelse av framgangsmåten for prøving av vilkår og beregninger er entydig angitt i lovteksten, og vurder behovet for å bruke standardiserte formuleringer Sikre relativt klar og enkel setningsstruktur og syntaks Sørg for at alle lovlige resultattyper av saksbehandlingen framgår tydelig av lovteksten

11 Et eksempel Metoder som nevnt ovenfor kan både brukes til å skrive lovtekster fra grunnen av og til å nyskrive eksisterende tekster Følgende er eksempel på nyskriving av en nå opphevet bestemmelse om statsborgerskap Utlending som har budd i riket frå han fylte 16 år og tidlegare samanlagt i minst 5 år, får norsk borgarrett når han etterat han fylte 21 år, men før han fyller 23 år, gjev inn skriftleg melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Har han ikkje borgarrett i noko land, kan han gjeva inn slik melding så snart han har fylt 18 år, dersom han når han gjev inn meldinga har hatt bustad i riket dei siste 5 åra og tidlegare har budd her i minst 5 år til; det same gjeld såframt han etterviser at han misser den framande borgarretten når han får norsk borgarrett.

12 I nyskrevet form der viktige deler av metoden (ovenfor) er brukt
Denne teksten er delvis gjort automatiseringsvennlig Påstand: Teksten har samtidig blitt lettere å lese Hva mer kan gjøres for å legge til rette for automatisering? § 3a Krav til søknad om statsborgerskap Norsk statsborgerskap gis på grunnlag av skriftlig melding som sendes til Fylkesmannen i det fylket der vedkommende utlending bor. § 3b Norsk statsborgerskap til borgere i land som tillater dobbelt statsborgerskap En utlending som er statsborger i et land som tillater dobbelt statsborgerskap, får norsk statsborgerskap dersom han a) sender skriftlig melding til Fylkesmannen etter at han fyller 21 år og før han fyller 23 år, og b) har bodd i riket fra han fylte 16 år, og c) har bodd i riket samlet i minst 5 år før han fylte 16 år. § 3c Norsk statsborgerskap til statsløse og borgere i land som ikke tillater dobbelt statsborgerskap Statsløs person og person som kan vise at han mister sitt utenlandske stats- borgerskap dersom han får norsk statsborgerskap, får norsk statsborgerskap dersom han a) sender skriftlig melding til Fylkesmannen etter at han fyller 18 år og b) har bodd i riket i minst de siste 5 årene før han sendte melding, og c) har bodd i riket i ytterligere minst 5 år. Liste over land som kan leses maskinelt Hvordan fastsettes alder? Kan «bodd i riket» forstås som «bosatt» i folkeregisterloven?