IKT-arkitektur og styringsmodeller: mellom politikk og jus Dag Wiese Schartum, AFIN
St.meld. Nr. 17 ( ): Tiltak 7.4: Etablere ein overordna IKT-arkitektur for offentleg sektor Noen utgangspunkter IKT-arkitektur (bl.a.): “IKT-strukturar og relasjonar i og mellom offentlege verksemder” Bør vel i tillegg gjelde den direkte relasjonen til parter/borgere, jf for eksempel understrekingen av elektroniske selvbetjeningsløsninger (1.7) IKT-arkitekturen må også innbefatte kommunal sektor Hvordan er det mulig å styre den fremtidige IKT-akitekturen? Hva kan IKT-arkitektur rettslig sett sies å handle om?
Hva kan IKT-arkitektur rettslig sett (bl.a.) sies å handle om? Felleskomponentlag Virksomhetslag Presentasjonslag Lovlighet/forsvarlighet ift: reell bestemmelsesrett ift tildelt myndighet; klar bestemmelsesrett innen lovlige og reelle rammer; gjennomsiktighet/åpenhet, jf legalitetskontroll; etterlevelse av pol og sentral forvaltningslovgivning; krav til elektronisk kommunikasjon i forvaltningen; veiledningsplikt og forsvarlig saksbehandling;
Hvordan er det mulig å styre den fremtidige IKT-akitekturen? Formell og uformell styring Her: vekt på formell styring (organsisasjonsbest., instrukser, avtaler) Pisk og gulrot? Om regjeringens kompetanse: Organisasjonsbestemmelser Instrukser Avtaler Betydningen av lovgivning: som ramme for utøvelse av regjeringens myndighet som driver for utøvelse av regjeringens myndighet Nødvendig med god rettslig forståelse før ny arkitektur fastsettes fordi: arkitekturen uansett - før eller senere - må bringes i samsvar med rettslige krav, eller tiltak for å etterleve rettslige krav vil skape løpende kostnader Faren er at den rettslige forståelsen blant IS-folk med hovedansvar for utvikling av IKT-arkitektur er så svak at tilnærmingen primært blir teknisk/praktisk Gjelder ikke ift kommuner og privatpersoner!!!