Kapittel Elevane skal kunne

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1814.
Advertisements

Demokratiet slår rot i Norge
17. mai er jeg så gla’ i!.
GOD DAG.
Kapittel 9. Den politiske revolusjonen
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
DEN AMERIKANSKE REVOLUSJONEN
Kapittel 17: Andre verdenskrig
Kapittel 4: Året 1814 BOKMÅL Elevene skal kunne
Det nye Europa tar form (Del 3) Marius Vøllestad Bø gvs.
Wien-kongressen og nye revolusjoner
Kapittel 23. Okkupasjonstid
Kapittel 2: Den politiske revolusjonen
Kapittel 10: Det unge norske demokratiet
Kapittel 11: Den store krigen
Kapittel 3: Veier til selvstendighet for Norge
Kapittel 22. Andre verdenskrig
Kapittel Elevene skal kunne
Kapittel 19. Nasjonalisme
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 3)
10. DET UNGE NORSKE DEMOKRATIET
19.4: Bakgrunnen for 1814.
Hvorfor fikk vi 1. verdenskrig?
24.4: Bakgrunnen for 1814.
januar 1814 – Sverige vant Norge Norge eget rike
Grunnloven, Norge og uavhengighet
Norsk, dansk eller norsk-dansk?
NAPOLEON
Napoleonskrigene og Norge
Kapittel 19 Eit folk av bønder Elevane skal kunne – forklare korleis naturressursar og teknologisk utvikling har vore med på å forme tidlege samfunn –
1. 2 ØYSTESE GYMNAS KUNNSKAPSLØFTET UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING.
Kap 8: Litterære utviklingsliner
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tek form
Storbritannia og europeisk integrasjon ( ) Endringer i britisk politikk. Forsøk på utvidelse og de Gaulles veto.
2. Verdenskrig.
Napoleon Bonaparte.
Språk og språkpolitikk i Norden
Andre verdenskrig.
Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.
2. verdenskrig Før krigen: 1933: Hitler blir diktator i Tyskland
Frå union til sjølvstendig nasjon Mål for veka, lære om Kvifor ville Karl Johan endre Grunnlova nasjonalkjensle Kva samfunnsgrupper dominerte etter 1814.
Den andre verdenskrigen. Angrepet på Polen Polen hadde en gammeldags hær Ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen «Skyggekrigen»
Kapittel 13 Dei nordiske språka. Mål Gjere greie for nokre skilnader mellom norsk, svensk og dansk Gjere greie for nokre likskaper mellom dei tre språka.
Kampen om parlamentarismen! Parlamentarisme: makta ligg hos dei folkevalde i nasjonalforsamlinga /parlamentet. Det tyder at: ● Stortinget bestemmer kven.
Den første verdenskrig
Norsk historie gjennom 1200 år Vikingtid (ca. 800 – ca 1050) – Harald Hårfagre (872) – Landnåmstid – Kristendommen (1030) Middelalder og dansketid – Lyse.
Ingrid Fiskaa Fagforbundet Sør-Trøndelag, november 2007.
Napoleon. Hvorfor synger vi om Napoleon med sin hær ? Hva er det som har gjort denne mannen så kjent?
Førestillina om det norske Frå slutten av 1700-talet til 1870-åra.
Den russiske revolusjon Tsaren må gå av Marsrevolusjonen Novemberrevolusjonen.
Union sidan 1380 Kong Kristian 7. - eineveldig - mentalt sjuk - budde i Danmark - sonen styrte, kronprins Fredrik.
Første verdenskrig Etter dette kapittelet skal du kunne: Hvorfor brøt første verdenskrig ut? Hvordan utviklet krigen seg? Hvordan var det å.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
Undervisningsopplegget 17.mai om 17.mai. Hvorfor feirer vi 17.mai? Samtale med ungene om 17.mai og hva vi vanligvis gjør den dagen. Synge og øve på 17.mai.
Dette er ord som kanskje ikke alle forstår. MORSMÅL
SPRÅKHISTORIE Kor stammar språket vårt frå?
FØRSTE VERDENSKRIG Hva er en verdenskrig? En krig hvor:
Undervisningsopplegget 17.mai
Første verdenskrig
Kapittel 2 «Europa erobrar verda»
Økonomisk krise og mangel på det meste.
Oppsummering av Napoleonskrigen
Kapittel 13 Dei nordiske språka
DA NORGE BLE EN EGEN, SELVSTENDIG STAT
Kapittel 5: Språket før og no Det fleirspråklege Noreg
2.VERDENSKRIG
17.mai om 17.mai.
Den andre verdenskrigen
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 10 1814 Elevane skal kunne NYNORSK Kapittel 10 1814 Elevane skal kunne – gjere greie for demokratiutviklinga i Noreg frå 1800-talet og fråm til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklinga Påbygging

Napoleonskrigane og verknader for Noreg 1806: Kontinentalsystemet – Napoleon forbyr skipsfart og handel mellom fastlands-Europa og Storbritannia. – Sverige er på Storbritannias side. – Blokaden fører til at Da-No blir pressa til å ta Napoleons side. Påbygging

– Fører til krig mot Storbritannia. 1807: Flåteranet – Fører til krig mot Storbritannia. – Kongen opprettar ein eigen regjeringskommisjon i Kristiania med 4 medlemmer. – Alliansen med Frankrike fører til splid mellom Danmark og Noreg. Påbygging

– Napoleon har tapt – og Danmark-Noreg. Kielfreden – Napoleon har tapt – og Danmark-Noreg. – Sverige har vunne, og Noreg blir gitt som personleg gåve til Karl Johan. Påbygging

– Den svenske hæren deltok i felttoget mot Napoleon i Tyskland. Kristian Fredrik – Kristian Fredrik var dansk tronfølgjar og blei statthaldar i Noreg i mai 1813. – Den svenske hæren deltok i felttoget mot Napoleon i Tyskland. – Nordmennene fekk dermed det første halvåret av 1814 til å råde seg sjølv. Påbygging

Det norske opprøret mot Kielfreden – Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar gav motstanden mot Kielfreden ny retning.   – Prinsippet om folkesuvereniteten vann tilslutning. – Utskriving av val til ei grunnlovsgivande forsamling. – Kristian Fredrik styrte inntil vidare som «regent». – Sjølvstendeerklæring og val i kvart prestegjeld. Påbygging

Riksforsamlinga på Eidsvoll (april–mai 1814) Riksforsamlinga skulle lage grunnlov og velje konge. – To grupperingar:   - sjølvstendepartiet gjekk inn for norsk sjølvstende - unionspartiet gjekk ikkje inn for norsk sjølvstende Påbygging

– Grunnsetningane (12-19. april) Grunnlova blir til   – Grunnsetningane (12-19. april) – Konstitusjonskomiteens utkast (20. april–1. mai) – Gjennomgang i plenum (4-11. mai) Påbygging

– Kristian Fredrik valt til konge (17. mai). Grunnlova vedteken – Kristian Fredrik valt til konge (17. mai). Påbygging

Internasjonalt press og krig med Sverige – Stormaktsdelegasjon mekla forgjeves mellom Kristian Fredrik og Karl Johan. – Kortvarig krig frå 26. juli. – Mossekonvensjonen blei inngått 14. august:   - Nytt Storting skulle veljast - Kristian Fredrik skulle abdisere for dette Stortinget - Stortinget skulle justere Grunnlova med tanke på union med Sverige Påbygging

Novembergrunnlov og union – Det nye Stortinget godtok Kristian Fredriks avgang.   – Det forhandla med svenske sendemenn. – Under leiing av Wilhelm F.K. Christie blei det gjort endringar i Grunnlova. – Den nye grunnlovan reduserte kongens makt. – Unionen med Sverige blei vedteken 4. november 1814. Påbygging