GIS for mineralutvinning Belastning: (2F+4Ø+6S) i pr uke

Hva er et geografisk informasjonssystem ? Hva er et GIS ?

Geografiske informasjonssystem - en definisjon Et geografisk informasjonssystem (GIS) kan defineres som et system basert på datateknologi, for innsamling, lagring, analyse og presentasjon av geodata. Geodata ?

Elementer i et GIS Hardware Software Metoder Personell - organisasjon Geodata Betydningen og levetiden til elementene i et GIS

Mineralutvinning - Hovedprosesser Skaffe-finne forekomst Utvikle forekomsten Produsere og levere Rehabilitere berørt areal

Forekomst

Et GIS er ofte grunnlaget for beslutninger

Beslutningspyramiden Strategisk nivå Dynamisk nivå Innsamling, lagring og bearbeidings-nivå Beslutning Virkelighet Bearbeiding av data Taktisk nivå

Et GIS er ofte grunnlaget for samarbeid

Beslutningspyramiden Strategisk nivå Dynamisk nivå Innsamling, lagring og bearbeidings-nivå Beslutning Virkelighet Bearbeiding av data Taktisk nivå

GIS – et avansert kart Analoge kart Digitale kartdata

Hvordan oppnå gode resultater ? Gjøre ting riktig Gjøre de riktige tingene Omstillingsevne Målesystemet: –Røros 40% Individuell ”prøve” 15% Gruppe ”prøve” 25% –Trondheim Avsluttende ”prøve” 60% –Karakterjustering på grunnlag av øvingene Avsluttende ”prøve” må være bestått.

Mål for undervisningen –Undervisningen skal være tilpasset studentens forkunnskaper –Undervisningen skal stimulere til aktiv bearbeidelse av stoffet –Undervisningen skal gi god innsikt og forståelse i faget –Det legges stor vekt på øvingene –Belastningen i faget skal være i samsvar med studieplanen –Det skal foreligge notater/henvisninger til materiale som kan utdype forelesninger og øvinger –Studenten skal inviteres til å foreslå tiltak som kan styrke egen læring i faget.

Geografiske informasjonssystem - en definisjon Et geografisk informasjonssystem (GIS) kan defineres som et system basert på datateknologi, for innsamling, lagring, analyse og presentasjon av geodata. Geodata ?

Innsamling av Geodata Direkte innsamling av geodata var en av hovedhensiktene med feltkurset på Røros Det vi nå skal behandler er indirekte metoder for innsamling av geodata Vi skal også utdype temaet innsamling av geodata fra analoge kilder som –Kart –Tekstfiler

Hva slags kart har vi over Norge ?

Viktige kartverk i Norge Geografiske kart –1: mindre Topografiske kart –1: : Økonomiske kart –store Tematiske kart

Topografiske kart Den viktigste kartserien er hovedkartserien i målestokk 1: Vi skal se på detaljer knyttet kartserien

Hovedkartserien Målestokk 1: Ekvidistanse 20 m Dekker hele landet med 724 kartblad Fullført i 1985, ajourføringsintervall er 10 år UTM koordinatsystem Landet delt i fem soner Kartene er synfart Grunnriss/høydefeil 15m/4m

Økonomisk kartverk Målestokk 1:5000 Ekvidistanse 5 m Dekker 55% av landet Fullført i 1985 A jourføringsintervall 7-15 år NGO-koordinater Landet inndelt i 8 soner Ikke synfart Fylkeskartkontorene har ansvaret for kartverket Grunnriss/høydefeil 2/1.5 m

Temakart Geologi

Kartfremstilling fra terreng til kart

Planlegging

Landmåling

Beregning

Flyfotografering

Aerotriangulering

Beregning

Fotogrammetrisk konstruksjon

Synfaring

Rentegning

Reproduksjon - Trykking

Ferdig kart

Innsamling Ulike typer for datafangst –Direkte måling Totalstasjon, GPS –Indirekte måling Fotogrammetri –Fly –Terrestrisk Satellittfjernmåling Batymetri – (dybdemåling i vann) –Fra analoge informasjonskilder Skanning av kart Digitalisering av kart Fra tekstfiler –Nr x y z tema –SOSI (Norsk standard for lagring av kartdata)

Datafangst - Image Station

Satellittfjernmåling Den første jordressurssatellitten ble skutt opp i 1972 (Landsat) Landsat 1 registrerte arealer 80x80m Landsat 5 TM registrerer arealer (pixels) 30x30m Franske SPOT (1986) Pankromatisk 10x10m Multispektral 20x20m Dreibare speil, gir samme området på bakken fra flere posisjoner. IRS LISS+PAN (20 og 5.8m) Ikonos (4 og 1m) Kombinasjon svart-hvit og farger Militære satellitter Oppløsning ?

Sammenhengen mellom Høyden over havet og kyst- Konturen.

FKB-data FKB-data er et utvalg av primærdatasett med høy nøyaktighet, stor detaljering, standard minimumsinnhold og strukturering. FKB-data er i fire nøyaktighetsklasser, A, B, C og D. FKB-data A-C blir i hovedsak etablert og vedlikeholdt gjennom Geovekst-prosjekter. De består av i alt 17 ulike datasett (fastmerker, terrenginformasjon, eiendomsgrenser, bygninger, veger, kyst og sjø mv.). Finn ut mer om FKB-data Og SOSI på kartverkets Hjemmeside: