Masterskolen oppsummering Arild Jansen, AFIN FINF 4002 - Oppsummering Masteroppgaven : teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Advertisements

Ad. oppsummering av FINF4001
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Administrative omorganiseringer i høyere utdanning: Fra omorganisering som «løsning» til omorganisering som «læring»? Bjørn Stensaker.
Masterskolen -V10 oppsummering Arild Jansen , AFIN
FINF H Arild Jansen. AFIN/UiO 1 Digital forvaltning: Informatikk møter jus FINF  IKT og jussen: som verktøy/redskap og som objekt.
Introduksjon til FINF 4001: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
DRI2001 h05 - Introduksjon 17. aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI 2001– 1. forelesning 17. august 2005 Forelesningsplanen og pensum
I-TEMA: Identitet og tilhørighet i et mobilt arbeidsliv Per Morten Schiefloe, Studio Apertura/NTNU Tom Erik Julsrud, Telenor FoU
Automatisering og rettslige beslutninger: oversikt og utgangspunkter Dag Wiese Schartum, AFIN.
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
DRI 1001 Oppsummering 2005 Arild Jansen, AFIN DRI1001 – Digital forvaltning Oppsummering Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig.
Rettslig orientert forskning innen forvaltningsinformatikken - forskningsspørsmål og -metoder Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen
Masterskolen 2015: Introduksjon
Kunstig intelligens (MNFIT-272) - høst Forelesning 11 Emner: Forskningsmetodikk innen Kunstig intelligens - Revidert definisjon - AI som empirisk.
Masterskolen 2009 Inntroduksjon Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2009 Introduksjon Opplegget for Masterskolen Elementene i en masteroppgave: Teori, metode.
Informatiske forskningsmetoder – II Design som forskningsmetode
DRI2001 h04 - Forelesning Arild Jansen 1 Systemutviklingsarbeidet – et overblikk DRI2001 forelesning Hva er systemutvikling (SU)
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
DRI1001 h04 - Introduksjon 16 aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI – med vekt på IKT 1. forelesning 16. august Om kursopplegget og pensum Hva.
Fra lovtekst til programkode -hva er det saken gjelder? Dag Wiese Schartum.
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Masterskolen -V12 oppsummering Arild Jansen, AFIN FINF Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk.
FINF- H -04, 21 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning uke 39 Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern som.
FINF- H -05, 13. september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 13.sept Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern.
Introduksjon til FINF 4001: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Introduksjon til bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet og emnet DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 1 Litt om forskningsmetoder innen informatikk Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk og informasjonssystemer.
DRI2001 H06 -oppsummering Arild Jansen AFIN
DRI 1001 Oppsummering 2007 Arild Jansen, AFIN DRI1001 – Digital forvaltning Oppsummering Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig.
Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning – Det historiske.
Masterskolen 2016: Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data) –og.
Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Noen problemstillinger Ulike perspektiver på (forståelse av ) selve teknologien («artefaktet»)
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Utviklingsprosesser INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 12 september 2011.
Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter.
DRI1002-V05 7. seminar 14. mars Arild Jansen , AFIN
RIS-metoden for prosessforbedring
Dag Wiese Schartum, AFIN
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Identifisere behov – og etablere krav
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning
Ad. oppsummering av FINF4001
Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning
Dag Wiese Schartum, AFIN
FINF Eksamensoppgaven høsten 2013
Er teknologien styrbar? DRI 1001 Forelesninger
Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”)
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Oppsummering, DRI 3010 Dag Wiese Schartum.
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Informatiske forskningsmetoder – II Design som forskningsmetode
Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode
Masterskolen 2013 : Introduksjon
Standardisering av IT-virksomheten
Oppsummering, FINF4021 Dag Wiese Schartum.
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Oppsummering FINF4021 Dag Wiese Schartum.
Masterskolen -V11 oppsummering Arild Jansen , AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Masterskolen oppsummering Arild Jansen, AFIN FINF Oppsummering Masteroppgaven : teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten – noe som er uklart? Evaluering – hva kan gjøres bedre?

Oversikt over de 4 informatikk-forelesningene 08.1 Introduksjon av informatikk-perspektiver i forvaltningsinformatikk –SU-perspektiver på IS-forskningen –Eksempler på informatikk-persepktiver i AFIN-masteroppgaver 29.1 : Introduksjon av IS-perspektivet og hvilke implikasjoner dette har for valg av metodisk tilnærming –Overblikk over Informatikk og IS-feltet –Positivistisk, interpretativ og design-orientert (aksjons) forskning –Hermeneutisk tilnærming 6.2 : –Dypere forståelse IS-perspektiver –Ulike forståelser IKT-artifaktet –II og arkitektur-perspektiver 19.3 Design –Hva er design i et forvaltningsinformatisk perspektiv 26.3 IS-forståelse/perspektivet i forvaltningsinformatisk forskning –Er rettslige IS # tradisjonelle IS –Hvordan studere samhandling – tverrsektorielle/problemstillinger ? –SU-perspektiv i master – hva

3 Ulike former for informatisk forskning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring forståelseprediksjon Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger. Fortolkende metoder, f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder “ Vitenskapelige” positivistisk metoder, ( matematiske/fysiske metoder

Ulike informatiske perspektiver innen forvaltningsinformatikk

Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk Prosjekt-veiviseren KonseptPlanleggingGjennomføringAvslutteRealisere Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare IT- politiske føringer, ….. Styringsunderlag, Prosjektmandat og – plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Utvikle og teste, inklud. progr av rettslig innhold Opplærings- og innf.plan Oppdatere/avslutte dokumentasjon,… Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering,… Styre gevinst- realisering, Evaluering av bruk Fra lovtekst til programkode Prosjekt- etablering Innsamling av rettskilder Innrammings - fasen Aktør- analyse mm Innsamle rettskilder Spesifiseri ng av rettslig innhold Transform. gjennom program. mm Dokumen- tasjon Regelverks utvikling

Hva skiller en informatisk tilnærming fra juridisk eller samfunnsvitenskapelig studier av IS-systemer Et juridisk [eller et samfunnsvitenskapelig perspektiv] på et IS innebærer primært at vi begrenser oss til å studere rettslige [eller organisatoriske] påvirkning på/virkningen av på en bestemt type teknologi/teknisk løsning, IKT/IS-perspektiv innebærer derimot å analysere (forstå) de spesifikke egenskaper ved et system som studeres (dvs. åpne den ”sorte” boksen) –Eks. : Hva kreves for at to system X skal samhandle –Hvordan må vi utforme sikkerhetsløsninger som er tilstrekkelig Dette krever at vi må søke å identifisere nødvendige egenskaper ved systemet som kan bidra til de ønskede resultater NB : Dette innebærer ikke at de spesifikke tekniske egenskaper er tilstrekkelige, ofte kreves i tillegg bestemte organisatoriske og/eller rettslige forutsetninger for realisere målene (og gevinstene) som er forutsett

7 Hvordan forstå ulike roller et IS har i en organisasjon (eller i samfunnet) Noen alternative perspektiver Ulike teknologier/tekniske løsninger snakker vi om –Tradisjonell beregningssystem eller database/register, Internett/nettverk- løsning, mobiltelefon, lesebrett,.. Ulike syn har vi på teknologien/teknisk løsning – Som verktøy (eks. kontor-administrativt), beslutningssystem, nett- tjeneste, informasjonsinfrastrukturer, kontroll/overvåkningsteknologi, kommunikasjonssystem/web 2.0, Hva er formålet med det konkrete IS –Kontorstøtte, saksbehandling, automatisering, informasjonsforvaltning, støtte for samarbeid og samhandling, styring og kontroll, demokratiske funksjoner Hvilke ulike metoder er egnet til å studere dette?

8 Bevissthet i forhold til hva slags teknologi/teknisk løsning en studerer Syn (perspektiv) på teknologi /løsninger Rolle/funksjonEks. på fokus VerktøyHjelpemiddel for å utføre konkrete funksjoner Endre arbeidsrutiner, arbeidsinnhold AutomatErstatte menneskelig prosesserNye prosesser og organisasjonsformer InformasjonstjenesterIKT en integrert del av tjenestene Kvalitet, tilgjengelighet,.. InformasjonsinfrastrukturUnderliggende basis for de tekniske systemer Standardisering, fleksibilitet, styring, Medium for Kommunikasjon og inf. utveksling Understøtte menneskelig samhandling Samhandlingsformer Kontroll og styringsteknologiOvervåking /styringStyringsformer og virkninger DemokratiseringsteknologiÅpenhet, delta, påvirkning,..To-veis interaksjon, samhandling, samarbeid …

Hvilke resultater, effekter /virkninger og andre konsekvenser har systemet Effekter –Effektivitet (efficiency), dvs. gjøre oppgaven raskere –Måloppnåelse ( effectiveness), gjøre de riktige oppgavene –Demokratiske funksjoner, f eks. åpenhet, rettsikkerhet, personvern.. –Innovasjon og omstilling, f eks. helt nye arbeids/samarbeidsformer Noen andre (mulige) effekter –Sentralisering (eller desentralisering) –Standardisering (eller økt variasjon) –Automatisering (eller informatisering) –Økt styring og kontroll –Endringer i arbeidsinnhold og kompetansekrav, ansvarforhold Hvordan fungerer løsningene i praksis –Bedre arbeidsmiljø –Bedre samarbeid og arbeidsdeling Hvilke metoder er egnet til å studere dette?

Masterskolen - Arild Jansen, AFIN Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare): NB dette er ikke en teori En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Eksempler : E-post, SMS, sosiale medier,….. Tilsiktede effekter Utilsiktede, uønskede effekter Tilsiktede effekter: Utilsiktede positive effekter Ny teknologi Resultater

Spenningsforholdene: Teknologi vs organisasjon vs mennesker Konteks/omgivelser : Sammenheng, helhet og del gjensidig påvirkning Organisasjonsstruktur: Makt, arbeids- og autoritetsfordeling Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk – Utvikling gjennom motsetninger og gjensidig påvirkning, f eks. ledelse – ansatt, sentralt – desentralt, profesjons Menneske-perspektivet – subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning – brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: –Objektiv (målbar?)  > subjektiv, opplevd –Symbolske, estetisk og politisk kvalitet –…..