Lindorffkonferansen 2014 Bergen

Martin Iversen Avdelingsleder Lindorff Få en bedre dag Martin Iversen Avdelingsleder Lindorff

Få en bedre dag Kjapp presentasjon av meg selv.

GOD MORGEN Første taler dagen morgnen etter banketten. Takk til arrangementskomiteen for det. Foredraget heter “Få en bedre dag” det kan jo passe I dag. Opp og stå. Blodomløp og sjekke at ingen sover. Tips for å holde på oppmerksomheten: Skifte klær på Scenen. Så jeg tenkte jeg skulle prøve det. (Jeg skal ikke det, men det var veldig gøy å se ansiktene til HR når jeg sa det)

Hvordan velger du å ha det? Foredraget heter “Få en bedre dag”. Før vi går inn i konkrete ting vi kan gjøre med kommunikasjonen vår skal vi først ta en kikk på oss selv. Hvordan velger du å ha det? Utrykket: Livet er 10% hva som skjer med meg og 90% hvordan jeg takler det. Kortversjon: Hvis du velger å være en surpomp så kommer du for alltid til å være en surpomp. Cato Zahl Pedersen. Hvordan møter man utfordringer? Studier viser at smiling faktisk kan ha en positiv effekt på depresjon, det til tross for at smilene er falske. Ludvig fra flåklypa: Detta går bra aldri I vælda. Hvis du tror du misslykkes får du helt sikkert rett Pippi: Det har jeg aldri prøvd før, så det er jeg sikkert kjempeflink til

Å gjøre endringer er ikke lett Endringer er ikke lett I seg selv. Endringer I holdninger er enda vanskeligere. Å endre andre kan du glemme. Skal noe endres må du gjøre det med deg selv. Andre ser på deg slik du selv gjør. Tenk kroppspråk og selvtillitt. Ville du kjøpt bil av “denne fyren”: *imiterer bilselger med lutet kropp og lite engasjement/selvt Hvordan sier vi “Hei” om morgnen? Ta på seg “jobb ansiktet”. Eksempel: Kaja Enersen Bruker mye tid på jobben. illit)

Hva er det som irriterer oss? De fleste av oss kjenner følelsen: Noen irriterer oss. Noe de gjør. Forslag fra salen? Det kan være: -De snakker høyt -Avbryter stadig -Følger ikke med/fikler med mobil mes vi snakker -Vet alltid best -Er sta og skal alltid ha det siste ordet -Tar mye plass Er vi sikre på at ikke vi er sånn selv? Selvinnsikt, tenke på oss selv, få tilbakemeldinger fra andre. Oddvar eksempelet. Ber per dags dato om tilbakemelding etter foredrag til tross for lang erfaring.

Men lær meg noen triks! Det er ingen hokus pokus I kommunikasjon. Resultatet kommer av fokus og tilstedeværelse. Her er likevel noen konkrete tips for hvordan du kan komme bedre over ens med andre:

Vær tilstede Vær tilstede Vis genuin interesse Dersom du har dårlig tid: Forklar det, og sett gjerne av tid senere. Snakket med noen I telefonen som ser på tv eller leser noe samtidig? Noen som fikler med mobil, eller annet når vi snakkes ansikt til ansikt?

Smil Smil er smittsomt. Smil gjør at du blir bedre likt. Hvordan vi reagerer på andre mennesker henger fortsatt igjen fra urmennesket. Hjernen vår vil, underbevisst, vurdere om personen ovenfor deg er trussel eller ikke. Et smil gjør deg mindre truende og mye mer komfortabel å være rundt. Tidenes beste forhandlingsteknikk er å smile. Vær så uenig du vil, men smil.

Ikke ha hakk i plata Et budskap blir ikke mer sant eller riktig av å sies mange ganger. Mer irriterende. Nehei Joho

Referer hverandre gode Eksempel fra USA I eiendomsmegling. Sentralbord: Snakk med Line. Hun har 15 års erfaring med salg av bolig I det området. Økningen av signerte kontrakter opp med 15% Offiserer I det svenske forsvaret. 3 stk som bodde på rom sammen. Enig om å alltid snakke hverandre opp og aldri snakke hverandre ned. Alle tre ble de tre yngste som fikk Generals grad I svensk millitærhistorie. De aller fleste jobber besettes via nettverk, Oppdrag via referanser. “mitt anbud”,

Ordet “hvordan” Vi har alle vært borti de. De som har store svulstige ideer. De som har meninger som vi synes er fullstendig på jordet. Kanskje noe vi mener ikke lar seg gjennomføre. Da er det fort gjort å reagere med “Nei, nei og atter nei”. “Det går aldri” eller “Det er jeg helt uenig I”. Problemet med det er at det gjerne setter den andre I forsvarsposisjon. Forsøk heller å spørre “hvordan” personen har tenkt til å få det gjennomført. Eksempel: Det er så nydelig vær I dag. Jeg avspasserer fra lunsj I dag, så forbreder jeg foredraget mitt til lindorffkonferansen I morgen. Sjefen: I morgen har vi ledermøte før lunsj, og workshop etter lunsj. Hvordan tenker du å få tid til å forbrede foredraget ditt I morgen?

Kan du gjøre meg en kjempetjeneste? Linda Lai. Proffesor og forsker på ledelse og adferdpsykiologi ved BI kaller det “Døren I ansiktet” teknikken. Ber om for mye først. Virker rausere og mye mer akseptabelt når man ber om mindre senere. Må brukes med forsiktighet. Kan sees igjennom og avsløres. Tilleggsinnrømmelse: “Du må bare si nei”, “Beklager om jeg legger press på deg nå”. Fungerer godt av to årsaker: Det virker sympatisk, vi vil alle gi litt ekstra når vi trengs. Og fordi mottakeren sier ja fordi de ikke vil snakke om du legger press eller ikke. Det finnes mange konkrete teknikker -Spille på følelser -Gjentjenester -Allianser -Smisk

Smisk Smisk fungerer. Professor ved markedshøyskolen. Mail: “Sport”, “Kompetanse”

Tilpass deg andre Volum, tonefall, hastighet. Er den andre pågående? Liker den andre å diskutere? Mennesker speiler andre fra vi er nyfødt. Barn mimer etter foreldre, undom snakker og kler seg likt. Men ved å være bevisst og tenke igjennom hvordan vi tilpasser oss kan vi komme bedre over ens med andre. I Lindorff bruker vi DISC. Det har vi ikke tid til her I dag, men de som var på paralell sesjonen med meg I går fikk en smak på dette. Eksempel: Kjell Inge Røkke snakker med Tommy Steine. (snakk ut eksempel, hvordan er Røkke, hvordan er Steine) Det handler ikke om å manipulere andre, men å gi oss selv best utgangspunkt for å kommunisere og få fremmet våre synspunkter. “Giver” “taker” “Matcher”

Lag en sti av enighet Spise 20 kg kjøtt alene? Deloppsummer Finn enkle ting å være enige om Det handler om å bryte ned skepsis og piggene man har ute. Selgere: bruker dette mye. USA Kjør trygt kampanje. Stort skilt I hagen. 6% Sa ja. Lite klistremerke først: 26% sa ja.

Oppsummering Du kan bare endre deg selv Vær bevisst. Be om feedback. Smil Tilpass deg andre

Lindorffkonferansen 2014 Bergen

Kyrre Aamdal Seniorøkonom DNB Markets Oljealder på hell – hva nå? Kyrre Aamdal Seniorøkonom DNB Markets

Oversikt Oljeproduksjonen er mer enn halvert siden toppen i 2000, men økte oljepriser har kamuflert nedgangen. Fremover kan oljeprisen falle og norsk økonomi må omstilles Har oljeinntektene gjort oss rike og late, eller har den styrket vår evne til omstilling?

Oljeproduksjonen halvert siden 2000 Oljeproduksjonen var i 2013 53 prosent lavere enn toppen i 2000 Gassproduksjonen har økt og nådde en (foreløpig) topp i 2012 Nedgangen i oljeproduksjon mer enn motvirket av økte priser Kilde: Oljedirektoratet

Oljeproduksjonen vokser mer enn etterspørselen

Utsikter til lavere oljepris

Investeringer off-shore har stanset opp

Investeringsfall i Norge neste år

Klimapolitikk og vekst Utslipp av drivhusgasser vil nå 68 Gt CO2e i 2030, mot 50 nå. For å nå 2-gradersmålet (med 2/3 sannsynlighet) må utslippene kuttes til 42 i 2030. Karboneffektiviteten må øke 3-4% per år, mot 1% i snitt siste 25 år. Rapporten foreslår tiltak som reduserer utslippene med 14-24 Gt frem mot 2030. Etter det kreves nedgang til 20 Gt i 2050 og null eller lavere deretter.

Klimapolitikk og vekst Tre nøkkelsystemer: Byer: Vekstmotorer, genererer 80% av globalt BNP, 70% av utslippene Utnyttelse av landarealer: Nødvendig med økt produktivitet i landbruket og stanse avskoging Energi er nødvendig for vekst Tre drivere for endring: Bedre ressursutnyttelsen Mer og riktigere infrastrukturinvesteringer Stimulere innovasjon

Klimapolitikk og vekst - Energi Kull har vært lett tilgjengelig og har hatt lave priser. Men prisene er økende Kull er verstingen, og reduksjon av kull er prioritert tiltak. Viktig: Prise energi riktig OECD landene har redusert energietterspørselen med 40% siste fire tiår gjennom energieffektivisering Fornybar energi på vei opp Naturgass en viktig bro over til lavkarbonenergi

Petroleumssektoren er viktig Petroleumssektoren utgjør om lag ¼ av BNP, men kun et par prosent av sysselsettingen. Mesteparten av verdiskapingen tilfaller staten. I år vil petroleumsinntektene utgjøre 23% av samlede inntekter.

Petroleumssektoren er viktig (II)

Fastlandsaktiviteten uavhengig av oljeeksport Store årlige variasjoner i eksporten av olje og gass – i volum. Ingen direkte sammenheng mellom denne eksporten og aktiviteten i fastlandsøkonomien (korrelasjonen er -0,25). Størrelsen på petroleumssektoren sier derfor lite om hvor utsatt norsk økonomi er for en oljeprisnedgang eller produksjonsfall

Store svingninger i etterspørselen Kortvarige svingninger i oljeproduksjonen betyr ingen ting for aktiviteten ellers i økonomien Etterspørselen etter produktinnsats, investeringer og sysselsetting påvirker resten av økonomien

Norske olje- og gassklynger Kilde: Oljedirektoratet/Intsok

Noen bransjer trukket opp av oljesektoren

Fastlands-Norge ikke helt skjermet

Samordning & små forskjeller: På godt… Små forskjeller gir likere muligheter. Høy grad av tillit i Norge

…og litt på vondt Én av fem står utenfor …og litt på vondt Én av fem står utenfor. Og selvfølgelig taper vi markedsandeler.

Produktivitetsveksten har svunnet hen På 1990-tallet var produktivitetsveksten høy Trolig drevet frem at strukturreformer Fra midten av 2000-tallet avtok den markert Produktivitetskommisjon

Hva skyldes produktivitetssvikten? Ingen nye strukturreformer. Bank/IKT. Lavlønnsinnvandring. Gjelder ikke alle

Regionalt nettverk: Bremser på bred basis… Fra stillstand i B/A til 2% vekst i B2B. Men generelt svakt

…også regionalt Men oppbremsingen er primært et kystfenomen …også regionalt Men oppbremsingen er primært et kystfenomen. Innlandet er på det jevne

Arbeidsmarkedet holder seg foreløpig sterkt 39’/1,5% flere jobber siste år. Ledigheten avtar, dvs. vekst over trend?

Laber investeringsaktivitet også ex olje Oljebremsen smitter

Lite drahjelp utenfra Venter 2% i industriland, 5-5¼% i fremvoksende, og 3½% globalt Kraftig sprekk i laget. I industrilandene går skillet i den engelske kanal

Utsiktene de nærmeste årene Vekstpause i 2015, tiltakende 2016-17 Utsiktene de nærmeste årene Vekstpause i 2015, tiltakende 2016-17. Forbruk & eksport driver oppsvinget

SSB har beregnet langsiktige effekter av lavere etterspørsel fra oljevirksomheten

SSB har beregnet langsiktige effekter (II) Beregningene hviler på mange forutsetninger, herunder at mekanismene i økonomien er slik modellen beskriver dem. Modellens virkemåte kan også i noen grad dreie seg om politikk, ikke nødvendigvis bare fra politikere, men også fra partene i arbeidslivet. Et stort og brått fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten vil medføre mye større utfordringer for norsk økonomi enn det som ligger i referansebanen. Beregningene illustrerer er at mekanismene bak et eventuelt stort oljeprisfall er viktige for hvor negative utslagene blir for norsk økonomi. En stor oljeprisnedgang behøver ikke ha så store effekter på norsk økonomi hvis nedgangen skyldes tilbudssideforhold.

Et naboland som eksempel Oljerente på 15% av BNP 1998-2012. Alt brukt opp. (SPU 180% av BNP.) Russlands klassereise: BNP økte 7%/år 1998-08. BNP/capita (PPP) fra 26% til 45% av tysk nivå. Forbruk/capita 9¼%/år Ensidig: Olje og gass utgjør to tredeler av eksporten. Andelen har økt.

Et naboland som eksempel (ii) BNP svinger i takt med oljeprisen. Nullvekst i år, bilsalg, investeringer og import faller. Store strukturelle utfordringer: Statlig dominert næringsliv/banker. Fra 120 til 92 på WBs EODB. Putin sikter mot 20 i 2020 (ha!). Høye hindre mot handel/etableringer. Lite innovasjon. Lite FoU. Lavt teknologiinnhold. Svak infrastruktur. Korrupt (dummy). Ineffektiv styring. Svakt rettsvesen. Svak demografi: Samme mannlige levealder som India (4 ggr BNP/cap). 2 fl sprit/uke (snitt!). Lave fødselstall. Brain drain. Befolkning -700’/0,5%/år

Oppsummering Lavere vekstbidrag fra petroleumssektoren fremover SSBs beregninger tyder på at «det går bra» Men slike beregninger bygger på at de grunnleggende mekanismene i norsk økonomi ikke endres: Evnen til effektivisering og omstilling som norsk økonomi har hatt historisk, må fortsette også de nærmeste tiårene Velstandsøkning må komme fra økt produktivitet hvis den skal være opprettholdbar Viktig å støtte opp under omstilling og bruk av ny teknologi

Lindorffkonferansen 2014 Bergen

Camilla Hansen og Karstein Kristung Lindorff Livet før og etter gjeldsordning Camilla Hansen og Karstein Kristung Lindorff

Livet med og etter gjeldsordning   «Forskningen konkluderer med at gjeldsordningsloven langt på vei fungerer slik den er tenkt og framstår som et temmelig vellykket instrument for finansiell inklusjon, dog ut fra en snever fortolkning av målsetningene. Men hvordan oppleves det egentlig å leve med gjeldsordning? «Hei alle sammen. Mitt navn er Camilla Røneid Hansen og jeg er leder for avdeling Gjeldsforhandling i Lindorff. I dag har jeg tenkt at vi skal se litt nærmere på gjeldsordning som verktøy i det norske velferdssamfunnet, hva forskningen sier og ikke minst skal dere få et lite innblikk i hvordan en skyldner opplevde å ha gjeldsordning.

Saksmengde gjeldsordningsloven Antall gjeldsordningssaker i omfang er lite sett i den store sammenhengen. Men gjeldsordning er en av de få ventilene vi har i Norge for privatpersoner med alvorlige økonomiske problemer. Det er et viktig virkemiddel som fungerer bra på det økonomiske plan. Og lite volum til tross, gjeldsordningsinstituttet og gjennomføring av avtalene har stor betydning for enkeltindivider. Kilde: Egil Rokhaug, BLD

Endringssaker etter gjeldsordningsloven Omfanget av endringssaker har økt betraktelig de senere år. Det er vanskelig å fastslå hvorvidt det oppstår hyppigere endringer i livene til personer med gjeldsordning enn andre, men vi registrerer i hvert fall at det er en rekke hendelser som inntreffer i løpet av den vanligvis fem år lange gjeldsordningsperioden. Vi skal se litt nærmere på noen mulige årsaker til den kraftige økningen i endringer. Kilde: Løsøreregisteret

Utvikling livsoppholdssatser etter gjeldsordningsloven 1993-2014 Som mange av dere kjenner til ble livsoppholdssatsene for gjeldsordning og utlegg endret fra 01.07.14. Her ser vi utviklingen siden loven kom. Satsen har vært knyttet til minstepensjonen og utgjorde 85 % av denne. Dette da pensjonistene fikk bostøtte dersom boutgiftene oversteg 15 % av inntektsgrunnlaget. Når minstepensjonen fikk et løft fulgte gjeldsordningssatsen med, og de senere årene har økningen vært betydelig. Det har tidligere vært forsøkt å endre satsen, men dette har skapt en del politisk uro og det har derfor ikke vært mulig å gjennomføre. Da departementet i forbindelse med lovendringene som har vært jobbet med en rekke år startet å se på dette, ble satsen fryst i 2010 og frem til dette ble fastsatt i forskrift fra 01.07.14 og satsen endte på 7890 for enslige, noe som ligger mye tettere opp til SIFOs referansebudsjett.

Eksempel – beregning av overskudd (enslig) 2010-2013 SUM Brutto lønn 264.833 Skatt 28 % 74.153 LOH 94.680 Husleie 96.000 Sum 01.07.14 SUM Brutto lønn 311.917 Skatt 28 % 87.337 LOH 128.580 Husleie 96.000 Sum Differanse livsopphold pr. år (gammel/ny sats) 33.900 Differanse livsopphold pr. 5 år (normal gjeldsordningsperiode) 169.500 Her ser vi et eksempel på overskuddsberegning før og etter 01.07.14. Som dere ser utgjør dette betydelige beløp i løpet av en femårsperiode. Endringen vil også får betydning for beregningen av om skyldner er varig ute av stand til å betjene gjelden og således kvalifiserer til å få åpnet gjeldsforhandlinger. For øvrig spørs det om det vil bli flere enn de 12 % (ref. SIFO) som lærer noe ved å ha gjennomført en gjeldsordning, ved at flere må fordele dividende. Men det er viktig å merke seg at de aller fleste ligger langt på minussiden fra før, og således vil ikke endringen ha så stor effekt.

Gjeldsordning: Hovedkjennetegn Inklusjon: Rett til generaloppgjør Eksklusjon: Betalingsmoral Nytt velferdsprinsipp: Ingen friske penger Moderne regulering: Styring på avstand Hva sier så forskningen om dette? SIFO gjennomført et prosjekt i 2010 hvor man så nærmere på de som har gjennomført en gjeldsordning. Hovedkjennetegnene for gjeldsordning som verktøy er ganske klare: Inklusjon: Kreditorene må ta et tap Løsningen baseres på skyldners rettigheter til Bolig Livsopphold Eksklusjon: Betalingsmoral: En gjeldsordning skal ikke være støtende De som får gjeldsordning må ikke oppføre seg støtende under løpet Straff: ordningen oppheves Nytt velferdsprinsipp: Ingen friske penger Staten betaler for løsningsprosessen Ingen overføring av midler til skyldner Gjeldsordningsloven er ingen velferdsreform Moderne regulering: styring på avstand Partene forventes å handle frivillig i henhold til gjeldende lover, normer og verdier .. Herunder frivillig problemløsning Hvis ikke: Kreditor må akseptere tvungen gjeldsordning Skyldner risikerer permanent eksklusjon .. ved ikke å få gjeldsordning .. ved å miste gjeldsordningen Kilde: SIFO v/Poppe – Oppdragsrapport 11-2010 «Ny start med fullført gjeldsordning»

Sosialpolitisk utfordring Andre årsaker Hindre sosial eksklusjon Fremme inklusjon/integrering Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Gjeldsordningsloven: Bidra ved å fjerne/dempe finansiell eksklusjon Gjeldsproblemer Finansiell eksklusjon Sosial eksklusjon Andre årsaker Målsetning for gjeldsordningen er å hindre sosial eksklusjon og fremme inklusjon og integrering. Gjeldsordningsloven skal bidra ved å fjerne/dempe finansiell eksklusjon. Gjeldsproblemene kan føre til finansiell/sosial eksklusjon, men det kan også være andre faktorer som påvirker: livsbegivenheter vs. gjeldsbelastning, for eldre – inntektsbortfall. Det har i dagens velferdssamfunn også blitt vanlig å ha kredittkortgjeld på toppen av boliggjelden eller å benytte boligen som sikkerhet for forbruk i form av rammelån som benyttes til andre ting. Dette er en variant som fungerer godt i oppgangstider og når livssituasjonen tillater det, men livsbegivenheter som samlivsbrudd, sykdom og arbeidsledighet kan endre forutsetningene for å kunne håndtere gjeldsbelastningen på et øyeblikk. Dette vil selvsagt også kunne påvirke frekvensen av endringssaker, som vi så tidligere. Kilde: SIFO v/Poppe – Oppdragsrapport 11-2010 «Ny start med fullført gjeldsordning»

Helseproblemer underveis Når det gjelder helseproblemer underveis i gjeldsordningen så er disse betydelige. (Presenter tallene). Kanskje dette også kan ha betydning for endringssakene? Kilde: SIFO v/Poppe – Oppdragsrapport 11-2010 «Ny start med fullført gjeldsordning»

Finansiell eksklusjon - eksklusjon fra banktjenester Har du under gjeldsordningen opplevd å bli utestengt fra.. Det er en god del av skyldnerne som oppleve eksklusjon fra banktjenester underveis, størst andelig på lån naturlig nok, men også bankkort og bytte av bank. 60 % opplever bedre tilgang på banktjenester etter at de har fullført gjeldsordningen sin. Er det mange her som jobber med refinansiering og som kjenner seg igjen? Kilde: SIFO v/Poppe – Oppdragsrapport 11-2010 «Ny start med fullført gjeldsordning»

Finansiell eksklusjon - eksklusjon fra abonnementstjenester Har du under gjeldsordningen opplevd å bli utestengt fra.. Abonnementstjenester er også et område som mange av skyldnerne opplever å bli ekskludert fra, i størst grad mobilabonnementer. Kilde: SIFO v/Poppe – Oppdragsrapport 11-2010 «Ny start med fullført gjeldsordning»

Globale forskjeller Det foreligger også noen globale forskjeller i hvordan systemet rundt det å løse gjeldsproblemer fungerer i ulike land. I Norge er dette et statlig ansvar. I England, for eksempel tar næringslivet et større ansvar ved at de betaler inn til en pott som fordeles mellom ulike nøytrale organisasjoner som jobber mot skyldnere med gjeld. Det er et mye mer fragmentert system enn her, hvor det foreligger mange flere virkemidler/løsninger etter gitt kriterier enn hva som er tilfellet her i landet.

Mitt møte med «Trine» Jeg møtte Trine en varm sommerdag i juli, hun fremstår for meg som en flott og ressursterk dame i 50 – årene. Hun hadde egentlig hatt veldig lyst til å stå her selv for å dele sin historie, men ble dessverre forhindret fra å komme. Trine har gjennomført en gjeldsordning som varte i 8 år. Noe av bakgrunnen for betalingsproblemene hennes var et samlivsbrudd, påfølgende tvangssalg, og ikke minst sykdom som følge av situasjonen. Hun var også etter dette alene med en datter. Hun forteller at hun er ressursterk og har mange kvaliteter, men at hun et tidspunkt ble syk av situasjonen. Fra å være rustet til å takle livets utfordringer sto hun plutselig helt strippet og sårbar tilbake. Hun var prisgitt de menneskene hun hadde rundt seg og den hjelpen hun kunne få. Gjeldsforhandlingene var krevende, men hun klarte til slutt å oppnå gjeldsordning med forlenget periode på åtte år. Hun hadde en jobb som gjorde at hun tidvis oppholdt seg utenlands og hadde behov for tilgang på penger via kort. Men det fikk hun ikke i banken. Hun hadde en god jobb og ifølge henne selv var det ingen risiko for banken, men fordi hun hadde gjeldsordning ble hun ekskludert. Hun forteller at hun forstår systemet og reglene, men at det likevel var en ydmykende opplevelse. Heldigvis opplevde hun at en rådgiver i banken så forbi dette, så at hun fikk penger inn på konto hver mnd, hadde en god lønn og at dette var viktig for hennes mulighet til å delta i det ordinære arbeidslivet. Trine forteller at hun opplevde å bli sett, bli tatt på alvor og dette har betydd veldig mye for henne. Når gjeldsordningen var ferdig ventet Trine på en skriftlig bekreftelse fra NM. Den kom ikke, og det var viktig for henne å få den endelige avslutningen. Da hun tok kontakt fikk hun opplyst at fordi at gjeldsordningen hennes hadde vart så lenge hadde de byttet saksbehandlingssystem og da var det ikke så enkelte å få dette til. Men da tok hun kontakt med Lindorff og kom i kontakt med fagsjef Karstein Kristung. Og Karstein, hva var det egentlig du gjorde for Trine? Karstein svarer. Ja, det kan kanskje virke som en enkel sak, men hennes fortelling sier noe annet. Hun forteller at om ikke det var for Karstein vet hun ikke hva hun hadde gjort. Hun opplevde å bli tatt på alvor og at den person som hadde litt autoritet og tyngde tok tak i saken, og noen dager senere fikk hun brevet fra NM. Det hun beskrev om hvordan det var er nesten ikke mulig å gjenfortelle. Det var et sterkt møte med en troverdig person som rørte ved noe i meg, og ikke minst fikk meg til å tenke over betydningen av hvordan vi møter mennesker i vår arbeidshverdag. Og er dette noe som kunne rammet meg eller deg i morgen dersom bestemte begivenheter hadde intruffet?

Har næringslivet et sosialt ansvar? Og da vil jeg gjerne stille spørsmålet – har vi et ansvar? Har vi et ansvar for å være menneskebehandler fremfor saksbehandler når situasjonen krever det? I teorien har vi ikke det, for det er ikke der ansvaret for dette ligger pr, i dag – det er det staten som har. Men har vi et sosialt ansvar, har vi et samfunnsansvar? Har hver og en av oss et ansvar for å utgjøre en forskjell? Dere tenker kanskje nå at Lindorff har blitt myke, ettergivende og skyldnervennlige. Men nei – det har vi ikke. For hvis du spør meg er det ingen motsetninger her, man kan følge prinsippene i arbeidet vårt akkurat på samme måten, men fremme betydningen av å møte menneskene der de er. Og kanskje er det noen ganger faktisk det som kan medføre at saken lar seg løse?

Dialogmøter – en utstrakt hånd? Dette har du tenkt enda mer på, Karstein – og ut av dette har det kommet et nytt tiltak som blir utprøvd i disse dager. Kan du fortelle litt mer om bakgrunnen for dialogmøter og ikke minst hva dette er?

Oppsummering Gjeldsordning er et av de få verktøyene vi har som ventil for økonomiske problemer i det norske velferdssystemet. Forskningen konkluderer med at gjeldsordningsloven langt på vei fungerer etter intensjonen, om enn i det noe snevert perspektiv. Dersom man skulle se på behovet for sosial inklusjon og ikke minst ift. å bistå med å «reparere» faktorer som er med på å bidra til de økonomiske problemene ville dette ikke være tistrekkelig. Og sist, men ikke minst spør vi om næringslivet og alle vi som jobber med dette har et ansvar for å se menneskene oppi det hele, og utgjør en forskjell for dem som har det vanskelig. Og er det egentlig noen motsetning? Dersom dere har spørsmål til foredraget eller om gjeldsordning generelt, har dere en siste mulighet til besøke vår stand i neste pause. Takk for oppmerksomheten.

Lindorffkonferansen 2014 Bergen

Stefan Hyttfors Journalist, PR-konsulent og entreprenør Vil du vite hvordan fremtiden blir? Skap den! Stefan Hyttfors Journalist, PR-konsulent og entreprenør

Lindorffkonferansen 2014 Bergen

Lindorffkonferansen 2015: Trondhjem 16.-18. september PowerPoint widescreen template, April 2014

Lindorffkonferansen 2014 Bergen