Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD

Positive forpliktelser Aktivitetsplikter – plikt til aktivt å gjøre noe for å etterleve EMK Noen bestemmelser inneholder etter sin ordlyd positive forpliktelser Eks art 6 om rettferdig rettergang: ”everyone is entitled to a fair and public hearing within reasonable time by an independent andimpartial tribunal” Innebærer bla krav til fremgangsmåten ved utnevnelse av domstolens medlemmer, deres virketid, uavsettelighet og sammensetning.

Positive forpliktelser EMD har også tolket positive forpliktelser inn i bestemmelser som etter ordlyden ikke direkte gir uttrykk for dette, feks art 3 og art 8 Noen teoretikere (van Dijk) mener alle EMKs bestemmelser i utgangspunktet kan kreve positive tiltak fra statens side Eksempler på type forpliktelser: Krav til nasjonal lovgivning Krav til etterforskning Iverksettelse av beskyttelsestiltak Etc

Positive forpliktelser Statens positive forpliktelser i forhold mellom private Altså: der den krenkende handlingen foretas av en privat part (person, bedrift ell) ovenfor en annen privat part. Eks: voldtekt mellom privatpersoner Staten kan ikke fysisk forhindre krenkelsen, men EMK stiller krav til Lovgivningen - hva skal omfattes? etterforskning - tidsbruk, fremgangsmåte, etterforskernes holdninger

Statens positive forpliktelser i forhold mellom private Kalles også indirekte tredjepartsvirkninger Direkte tredjepartsvirkninger, dvs å holde private parter ansvarlig etter EMK, er ikke en mulighet Altså: kun stater kan holdes ansvarlig etter EMK

Oppsummering Positive forpliktelser = handlingsplikter Staten kan ha slike plikter også i forhold mellom private Negative forpliktelser = plikt til ikke å gjøre noe for å etterleve EMK Tradisjonelt det man tenker på Eks Tyrer-saken: ikke bruke fysisk avstraffelse

Positive vs negative plikter Utgangspunktet er greit nok, men hvordan trekker EMD grensene i praksis? Appelby – avsnitt 39 og 40 Positive plikter kan oppstå – også i art 10 ”Fair balance”: Samfunnets interesser vs individets Omfanget av positiv plikt vil variere Situasjonen i medlemsstaten Prioriteringer og ressurser Skal ikke pålegge umulig eller uforholdsmessig byrde for staten Diskuter avsnitt 39 og 40 i grupper først

Positive vs negative plikter I tillegg til momentene som direkte fremgår av Appleby legger EMD ofte vekt på Effektivitetsprinsippet Terskelprinsippet Skillet mellom positive og negative plikter kan være vanskelig å trekke Uklar grense Varierer med hvilken bestemmelse det gjelder

Appleby mot Storbritannia Problemstilling: Har staten unnlatt å oppfylle sine positive plikter? Beskytte klagernes ytringsfrihet mot innblanding fra eieren av kjøpesenteret Interesseavveining Klagernes ytringsfrihet (art 10) vs eiendomsretten til eieren av kjøpesenteret (TP1 art 1) Klagernes tema er av offentlig interesse – fjerne grøntareal Diskuter kort i grupper først – hvordan går EMD frem?

Appleby – interesseavveining forts. Kjøpesenter som samlingspunkt Rettspraksis fra USA Kart Ingen europeisk konsensus Samfunnsutviklingen endrer folks handlingsmønster – men dette gir ikke automatisk rett til adgang på privat eiendom .. eller offentlig eid Utelukker ikke positiv plikt for staten – om nektelse av adgang til eiendom forhildrer effektiv utøvelse av ytringsfriheten eller essensen er ødelagt

Appleby – interesseavveining forts. Klagerne hadde adgang til å ytre seg via andre kanaler enn kjøpesenteret Klagerne ble ikke forhindret i å kommunisere effektivt med sine medborgere Konklusjon: Staten pliktet ikke å gripe inn for å sikre klagernes ytringsfrihet – art 10 er ikke krenket

Positive plikter Spørsmål?

Leyla Sahin mot Tyrkia Art 9.1 – religionsfrihet Art 9.2 Inngrepshjemmel: staten kan begrense utøvelsen av religionen – den offentlige siden - på visse vilkår Den private siden av religionsfriheten - tanke og samvittighet – er ubetinget Lignende inngrepshjemler i annet ledd i art 8-11 (familieliv, religionsfrihet, ytringsfrihet, forsamling) Diskuter i grupper – hvordan går EMD frem?

EMDs vurdering - inngrepshjemlen Foreligger det et inngrep i religionsfriheten? Begrensninger på bruk av islamsk hodeplagg Har inngrepet hjemmel i lov? Inkl. ulovfestet rett, forskrift, rundskriv, etc. ”In sum, the ”law” is the provision in force as the competent courts have interpreted it.” (p. 88) Kvalitative krav: Tilgjengelig Tilstrekkelig presis - forutsigbarhet

Forutsigbarhet 1990: lov – fri påkledning på universitetet - med mer annet følger av gjeldende rett 1991: avgjørelse fra Grunnlovsdomstolen forbyr bruk av islamsk hodeplagg 1991: avgjørelsen publiseres i avis 1994: vedtak fra universitetsstyret 1998:rundskriv og vedtak fra universitetsstyret EMD: Ikke avgjørende at vedtaket fra 1994 ikke ble håndhevet Tilstrekkelig tilgjengelig og forutsigbar Forholdet mellom nasjonal lov og rundskriv – EMD ser til nasjonale domstoler

Formål Har inngrepet som formål å beskytte Ikke omstridt i denne saken ”public order, health or morals” ”the rights and freedoms of others” Ikke omstridt i denne saken Vidtfavnende formål – staten når oftest frem på dette punktet

Nødvendig i et demokratisk samfunn Statens plikt å sikre rettighetene til alle innbyggere Mål: balanse mellom individenes rettigheter Restriksjoner kan være nødvendig Sikre toleranse mellom ulike grupper Kan innebære en aktivitetsplikt, jfr art 1

Nødvendig i et demokratisk samfunn Kan inngrepet forvares prinsipielt? Ingen europeisk standard Staten har en vid skjønnsmargin Hvorfor? Moral? Sekularisme vs Islam Spenning i befolkningen Hijab har politisk betydning Ekstreme politiske bevegelser Likestilling Sekularisme og likestilling Står sterkt i Grunnloven I overensstemmelse med EMKs verdier

Nødvendig i et demokratisk samfunn Proporsjonalitet – inngrep vs formål Utgangspunktet er frihet mht religionsutøvelse Begrenses av samfunnets styringsbehov Prosessen gikk over flere år, ledsaget av en bred debatt i det tyrkiske samfunnet Først etter flere år knyttes det sanksjoner til forbudet Inngrepet er proporsjonalt Art 9 er ikke krenket

Leyla i Norge Hvordan ville EMDs vurdering blitt om Leyla hadde gått på et norsk universitet? Nødvendig i et demokratisk samfunn