GJELDSAVLEGGELSE - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) etter el. § 58 innebærer at hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling til dekning av gjelden. Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58: Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp. (Unntaksfritt prinsipp) Kanaliseringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i – kanaliseres (tilordnes) – den hovedtypen av midler som den er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

Merk: Det første veiskillet i § 58: En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd § 58 1. ledd siste punktum gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles § 58 annet ledd Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld (herunder spillegjeld o.l.) Merk at vederlagskrav etter § 63 kan være aktuelt Merk at pensjonsrettigheter mv. (§ 61 b og c) ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse

Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt: § 58 tredje ledd § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles § 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden.

Kanaliseringsprinsippet i tredje ledd Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av verdier som likedeles? bokstav a: ikke deles? bokstav b: Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Eller er det” annen gjeld” bokstav c Så sant særeie/ skjevdelings-midlene strekker til

Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav, vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler. mao. gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § 58 3. bokstav a, for denne delen av hytta er likedelingsmidler. (Dersom restgjelden skulle vært trukket fra i skjevdelingsmidlene, jf § 58 3. b, måtte skjevdelingskravet være et bruttokrav. Ellers blir samme gjeldspost trukket fra to ganger!)

Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset 800 000 450 000 nedbetalt m/ lønn 350 000 er restgjeld på skiftet Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a 200 000 skjevdeles Delingsgrunnlag: 800 000 Gjeld § 58.3.a 350 000 Netto rådighetsdel: 450 000

§ 58 tredje ledd bokstav c: ”Annen gjeld” eks.: studiegjeld som går til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. Brøken får man ved å sette netto likedelingsmidler over brøkstreken, og summen av netto likedelingsmidler og netto særeie/skjevdelingsmidler under brøkstreken.

Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c Mannen har Bolig som er felleseie: kr. 800 000 Hytte som er særeie: kr. 400 000 Studielån kr. 100 000 800 000 . = 8 = 2 800 000 + 400 000 12 3 kr . 66 000 av studielånet kan trekkes fra på skiftet Kr. 100 000 x

VEDERLAGSKRAV 1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § 63.1.1: Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1.2: Rimelighet (Rt. 2000 s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 : Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt” 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt. 2003 s. 1127

”brukt felleseiemidler” i § 63.1 Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til) Omfatter også bruk av løpende inntekt Omfatter ikke arbeidsinnsats Nedre grense for bruken: vesentlig bruk

El. § 63 annet ledd Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt. 2002 s. 648. utviklingen går i liberal retning

Typetilfelle - utilbørlig Gaver, Rt. 1974 s. 856, RG 1973 s. 634. RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt. 1959 s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt. 2002 s. 648 – ikke tilkjent vederlag

Utmåling av vederlaget etter § 63: Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av beløpet

Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes” § 73 Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes” Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme for beløpet: Den samlede verdiøkningen, Rt. 2003 s.1127

Momenter i vurderingen - § 73 Medvirkningens art og omfang Rt. 2003 s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt. 2003 s. 1127 (Rt. 1990 s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt. 1990 s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Er det benyttet felleseiemidler, må vederlagskravet normalt halveres

II. Fordeling av eiendeler § 71- salg Naturalutlegg hovedregel § 66 Forlodds § 61 Naturalutlegg bolig/innbo § 67

SÆREIE Hovedregel - hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner Vederlagskrav ved medvirkning til forøkelse den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, hvis sterke grunner, § 74.1

SAMBOERFORHOLD Ingen legaldefinisjon Forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, dvs. de utgjør et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan ikke brukes analogisk på samboerforhold

Eierforholdet mellom samboere Indirekte bidrag vurdert i alle sakene I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102 Indirekte bidrag vurdert i alle sakene Sitat Rt. 1984 s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og fellesskapet rundt ervervet

Oppgjøret ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleiedommen) To vilkår: Samboeren er tilført en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig Det er rimelig å tilkjenne vederlag

Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4