Flyktninghelsetjenesten Feb 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Hvorfor er det viktig å snakke om hiv?
Innføring i hygiene.
Svangerskap.
Røde Kors Ungdom Tekst osv.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
Ormebehandling av hund og katt
Fest, rus og lite søvn eller en tid for å skape gode minner ?
Smittemåter og smitteforebygging
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Hepatitt B i Rana kommune i perioden Smittevernlege Jan Svendsen
Beskrivelse av aktiviteten:
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
HIV og AIDS Den moderne pesten.
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Prevensjonsmidler og Kjønnssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
HIV/AIDS Merk: Flere svar kan være riktige - En quiz om hiv og aids
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Seksualundervisning i asylmottak
Embolisering av muskelknuter på livmoren Hensikt:
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Forebyggelse av Hepatitt B – trenger vi nye tiltak?
Seksualinformasjon i asylmottak
Tema Introduksjon Identitet, følelser og relasjoner Kropp og kjønn
Seksuelt overførte infeksjonar og plager.  Gjere greie for dei mest utbreidde seksuelt overførte infeksjonane Læringsmål:
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Landsgruppen av Helsesøstere NSF Helsesøsterkongressen Hamar 16 april 2009.
Pubertet  Hormoner og pubertet  Kjønnsorganenes anatomi og fysiologi  Kjønnssykdommer  Prevensjon.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
PREVENSJON. Sitt sammen to og to. Forklar ordene for hverandre – de dere kan.
Infeksjonssykdommer - av Emil Nygårdgård. Infeksjonssykdommer Mikroorganismer Bakterier, virus og sopp Overalt Ca 10 ganger flere bakterieceller i kroppen.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
KJÆRLIGHET OG KJØNNSROLLER
Latent og aktiv tuberkulose
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Formålet med opplæringen er å gi informasjon om hva seksuell helse innebærer. Reproduktiv helse skal vektlegges. Det skal også informeres om helsemessige.
Nasjonalt Kompetansesenter for Svangerskap og Revmatisk sykdom
Prøvemuntlig: -Fenomener og stoffer -Kropp og helse
Kropp, seksualitet og identitet.
Hvordan snakke med ungdom om seksualitet Lone Kjær Helsesøster med videre utdanning i psykisk helse Jobber i skolehelsetjenesten i bydel Grünerløkka.
Om kroppene våre, sex og sånn …
Mensutfordringen.no MENSEN a.
Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden
Formålet med opplæringa er å gi informasjon om kva seksuell helse inneber. Det skal leggast vekt på reproduktiv helse. Det skal også informerast om helsemessige.
Kapittel 4: Rent vann  God helse
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Svangerskap.
Tema Introduksjon Identitet, følelser og relasjoner Kropp og kjønn
Utskrift av presentasjonen:

Flyktninghelsetjenesten Feb 2012 Smittevern Flyktninghelsetjenesten Feb 2012 Aktuell informasjon om seksuelt overførbare sykdommer på ulike språk fra Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5670&MainArea_5661=5670:0:15,1911:1:0:0:::0:0&MainLeft_5670=5544:28766::1:5675:1:::0:0 Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Tuberkulose Smitteførende sykdom. Bakterie som spres via luftveiene. Smitter ved: Hoste Nærkontakt. Symptomer: Tretthet. Feber. Nattesvette. Vekttap. Slapphet. Smerter i brystet. Hoste. Blodig oppspytt. Dråpesmitte/luftsmitte. Det finnes god behandling for Tuberkulose. Behandlingen er gratis Alta kommune Flyktninghelseteamet 2

Alta kommune Flyktninghelseteamet HIV / Aids Virus Rammer immunforsvaret. Bryter ned kroppens motstandskraft. HIV kan smitte via: Blod. Ubeskyttet sex. Forurensede sprøyter. Fra mor til barn under svangerskap og fødsel. Personer med HIV kan etter hvert utvikle Aids hvis de ikke får behandling. Smitter ikke gjennom hudkontakt, klemmer, dele kopp, handkle, kyss. Før: Regnet som en dødelig sykdom. Nå: Nye medisiner gjør at mange kan leve et normalt liv med HIV. Den største forandringene vil være at man alltid må ta hensyn til risikoen for å smitte andre. Symptomer HIV: Ofte Asymptomatisk Feber, influensasymptomer Utslett Forstørrede lymfekjertler. AIDS: Alvorlige infeksjoner Lungebetennelse, hjernehinnebetenelse, tbc, avmagring… Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Hepatitt Leverbetennelse. Virusinfeksjon. Hepatitt kan smitte via: Hepatitt A: Forurenset mat og vann. Hepatitt B/C: Blod, ubeskyttet sex, urene sprøyter, fra mor til barn ved fødsel. Hep B: 40% av verdens befolkning har vært smittet. De fleste blir friske. Noen får en kronisk infeksjon som kan være smitteførende. Symptomer: Feber, Slapphet, Kvalme, Magesmerter, Influensa-symptomer. Ofte asymptomatisk. Sene symptomer; Gulsott, Mørk urin Hep B: Kan behandles: Medisiner som stanser utviklingen av sd. Alta kommune Flyktninghelseteamet 4

Alta kommune Flyktninghelseteamet Hvordan unngå smitte ? God håndhygiene. Bruk kondom. Unngå kontakt med blodsøl. Unngå bruk av urene sprøyter. Vaksinasjon mot Hepatitt B. Alle som er smittebærere må unngå at andre kommer i kontakt med deres blod. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Parasitter Smitter gjennom: Munnen. Kontakt med avføring Forurenset mat/ vann. Hvordan unngå smitte: Handvask. Desinfeksjon. 300 mill mennesekr i verden har forskjellige typer parasitter. Smitter oftest gjennom munnen (hud) Lever i tarmen Ofte ingen symptomer. Håndhygiene: Før måltider, matlaging. Etter toalettbesøk Alta kommune Flyktninghelseteamet

Seksuelt overførbare sykdommer. SOS HIV Hepatitt B/C Klamydia Syfilis Herpes Gonoré kjønnsvorter. Kondom er det eneste prevensjonsmidlet som hindrer smitte ved seksuell kontakt. Du får kjøpt kondomer i de fleste dagligvarebutikker og på apotek. Femidom kan skaffes på apotek. Klamydia: Sympt: svie ved vannlatning, utflod, testikkelbetennelse, bekkeninf. Nedsatt fruktbarhet, ofte lite symptomer. Urinprøve. Enkel behandling. Smitteoppsporing Syfilis: Sjelden i Norge. Bakterie; 3 faser: 1. Sår på kjønnsorganer, ofte uten symptomer. 2. Feber, utslett, slapphet, hovne lymfekjertler, 3. Symptomer fra nervesystemet. Blodprøve Behandles med antibiotika. Gonore: Sjelden i Norge. Smerte ved vannlatning, utflod, testikelbetenelse/bekkenbet. Leddbetennelse, utslett. Beh med antibiotika. Herpes: Type1: munnsår Type 2: sår på kjønnsorganer Infeksjon, små blemmer/sår, feber, hovne lymfer. Kan ligge latent i kroppen.Blusse opp. Kun symptomatisk beh av sår, hyppige utbrudd. Kjønnsvorter: Infeksjon med HPV virus. Ofte usymptomatisk Irritasjon, kløe, sprukne slimhinner Beh: pensling /kirurgisk fjerning/frysing. Kondom gir ikke full beskyttelse. Behandling av kjønnssykdommer er gratis. Alta kommune Flyktninghelseteamet 7

Alta kommune Flyktninghelseteamet Min kropp- Mitt valg Du bestemmer over din kropp. Rett til å velge selv. Prevensjon. Selvbestemt abort fram til 12 svangerskapsuke. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Prevensjon Kondom P-piller P-sprøyte P-plaster P-ring P-stav Spiral Det finnes mange ulike metoder for å forhindre uønsket graviditet. Snakk med helsepersonell om hva som passer best for deg i din livssituasjon. Alternative metoder er ikke like sikre: Sikre perioder Muligheten for å bli gravid er størst i dagene rundt eggløsningen. Teoretisk sett kan man derfor unngå å bli gravid ved ikke å ha samleie i denne perioden. Lengde på syklus og tidspunkt for eggløsning varierer imidlertid fra kvinne til kvinne. Dette gjør sikre perioder til en svært usikker «prevensjonsmetode». Avbrutt samleie Dersom samleiet blir avbrutt før sædavgang, kan dette hindre graviditet. Men enkelte sædceller kan likevel komme ut i skjeden før selve sæduttømmingen. Ingen sikker metode. Amming: Hvis du ammer barnet ditt og ikke har menstruasjon i denne tiden, er du ganske godt beskyttet fra å bli gravid. Men det er alikevel en liten risiko for å bli gravid. Hvis det er veldig viktig for deg å ikke bli gravid kan det være lurt å bruke et annet prevensjonsmiddel selv i tiden du ammer. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Kondom Beskytter mot uønsket graviditet. Beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. God beskyttelse ved riktig bruk. Sikker ved riktig bruk. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet P-piller Mange ulike typer. God beskyttelse Beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Riktig bruk. Huske å ta pillen til samme tid hver dag. Det mest brukte prevensjonsmiddelet i Norge. P-piller inneholder hormoner som hemmer eggløsningen og på den måten hindrer graviditeten i å oppstå. Reduserer ikke befruktningsevne. Pris: 75- 200 kr pr. pk. a 3 stk. En glemt p-pille skal tas så snart du husker den, og den neste pillen til opprinnelig tid. Hvis det har gått mer enn 36 timer siden forrige tablettinntak, er sikkerheten redusert, og tilleggsprevensjon (for eksempel kondom) må brukes frem til du begynner på neste brett. Bivirkninger: Noen vil ha uregelmessige blødninger i de første 3-6 måneder. Derfor må du gi P-pillene litt tid, før du kan avgjøre om det er et godt valg for deg. Noen kvinner får økt tendens til; hodepine, vektøkning, kvalme eller brystspenning. (men det er meget sjeldent) Blodpropp Blodpropp er en sjelden, men svært alvorlig og potensielt dødelig, bivirkning. Omtrent en av titusen p-pillebrukere kan få blodpropp. Typiske symptomer på blodpropp kan være plutselige pustevansker eller plutselige smerter i en arm, et ben eller en annen del av kroppen. Om det er egentlige skadevirkninger ved langvarig bruk av p-piller diskuteres fortsatt. Alvorlige bivirkninger som økt risiko for blodpropp eller brystkreft har tidligere vært i søkelyset, men det er ikke noe vitenskapelig belegg for dette ved bruken av lavdose p-piller - dvs. det er ingen sikker sammenheng mellom så alvorlige lidelser og bruken av p-piller - så ikke vær bekymret ! Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Hvordan virker de? Hormoner Hindrer eggløsning Tykkere slim i livmorhalsen Egget kan ikke feste seg Menstruasjonssyklusen: Syklusens start regnes fra 1 menstruasjonsdag og varer normalt 28 dager. Med store normalvariasjoner (21-35 dager) Egget modnes i eggstokken.( Dag 7-14 etter 1 menstrdag.) En gang pr. mnd løsner et egg og vandrer gjennom egglederen og til livmoren. (Mellom dag 13 og 20 etter 1 menstrdag.) Hver måned forbereder livmoren seg på å ta imot et befruktet egg ved å lage tykke, blodfylte slimhinner. Hvis egget blir befruktet av en sædcelle setter det seg fast i livmoren, og celledelingen starter. Hvis egget ikke blir befruktet vil det skilles ut sammen med blod og slim fra livmoren som menstruasjon. (ca dag 25) Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet P-plaster Plaster som settes på huden. God beskyttelse ved riktig bruk. Skiftes en gang hver uke. 3 uker med plaster, den fjerde uken plasterfri. Plasteret gir en jevn konsentrasjon i blodet av hormoner, Gir ingen vektøkning og er gunstig for dem som er plaget med kviser. Pris: 273: 9 stk. Glemmer du å skifte plaster er det såpass mye virkestoff i det at det gir beskyttelse i to dager ekstra likevel. Sitter godt fast. Kan sitte både under dusj, svømming og lignende. Det kan plasseres på setet, magen, øvre del av rygg/brystkasse (men aldri på selve brystet) eller på utsiden av overarmene, og alle plasseringer er like sikre. Hormonene i plasteret absorberes jevnt via huden. Det første plasteret settes på den første dagen i menstruasjonen. Du kan også starte en annen dag, men da har du ikke full beskyttelse den første uken og bør unngå sex eller bruke kondom i tillegg. Det gjelder kun den første syklusen. Bivirkninger: Som ved andre hormonpreprater er det potensielle bivirkninger. Noen bivirkninger som ble rapportert under utprøving av medikamentet var hodepine, brystsymptomer, kvalme og hudreaksjoner Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet P-sprøyte God beskyttelse Hver 3 mnd. Settes av helsepersonell. Bivirkninger Hvis du vet at du ikke klarer å huske på å ta p-piller eller minipiller, sette på p-plaster eller bruke p-ring, er p-sprøyten er et alternativ. Pris: 75 pr dose. 3 mnd. Hindrer eggløsning. Tykkere slim i livmorhalsen. Bivirkninger: Økt risiko for å utvikle beinskjørhet.  (Den er derfor ikke førstevalg hos ungdom og unge voksne, og bør ikke brukes mer enn i 2 år ) Uregelmessige blødninger, kviser, går opp i vekt, får brystsmerter eller mindre sexlyst. Befruktningsdyktighet. Etter at du har sluttet å bruke p-sprøyten, kan det ta mellom ½ til 1 ½ år til du får regelmessig mens igjen. I gjennomsnitt tar det 10 måneder før du er befruktningsdyktig Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet P-ring Myk plast ring som inneholder hormoner. Settes inn i skjeden. Skal sitte i 3 uker. En uke uten: Menstruasjon Sikkert dersom det brukes riktig. Brukerfeil Hindrer eggløsning. Små mengder hormoner Noe mindre bivirkninger enn p-piller. Pris: 120 kr Hyppige: vaginale infeksjoner, kvalme, blødningsforstyrrelser, humørendringer, nedsatt seksuell lyst, vektøkning, ømme bryster og hodepine Svært sjeldne: økt risiko for blodpropp og brystkreft Riktig bruk av p-ring P-ringen plasserer man selv i skjeden ved hjelp av fingrene. P-ringen skal sitte inne i tre uker etterfulgt av en ”ringfri” uke. I den ”ringfrie” uka får man menstruasjon. Ny ring settes inn på samme ukedag og til omtrent samme tid. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet P-stav Plaststav som inneholder hormoner. Settes inn under huden av lege. Gir beskyttelse i 3 år før den må byttes. For deg som ikke husker å ta piller. God beskyttelse. Ingen brukerfeil. Forhindrer eggløsning. Tykkere slim i livmorhalsen. Pearl Index: mindre enn 1 Noen kan få blødningsforstyrrelser, spesielt i begynnelsen Andre kan oppleve at menstruasjonen blir helt borte, noe som ikke trenger å være en ulempe. Pris: 1200 kr. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Spiral Hormonspiral Kopperspiral God beskyttelse. Sitter i 5 år. Ingen brukerfeil Må settes inn av lege. For kvinner som har født barn. Kopperspiral: Ingen hormoner. Påvirker livmorslimhinnen slik at egget ikke kan feste seg. Større menstruasjonsblødninger Pris: 600 kr. Hormonsspiral: Samme virkning som over + inneholder hormoner: Tykkere slim i livmorhalsen, reduserer antall eggløsninger. laget av tynn plast. Mindre/ingen blødninger Pearl index: 0-0,2 Blødningsforstyrrelser. småblødninger de første månedene. Menstruasjonen blir borte. - Bivirkninger: Kviser, hodepine, brystsmerter, kvalme, vektøkning (pga. økt appetitt) og humørsvigninger, er sjeldne, men reelle bivirkninger. Forsvinner vanligvis etter et par måneder. - Pris. 1200 kroner. Det er en stor førstegangsutgift, men da kan du også ha spiralen inne i fem år, før du må bytte. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Nødprevensjon ”Angrepille” Reseptfri 1 tablett Nødprevensjon (NorLevo*) kan kjøpes uten resept og har til mål å forhindre uønsketgraviditet. NorLevo kan brukes hvis man for eksempel har hatt ubeskyttet samleie, har glemt å ta p-piller, hvis kondomet har sprukket/ikke fungert e.l. Behandlingen består av 1 tablett, og effekten er sikrere jo tidligere tabletten tas. Den skal derfor tas så raskt som mulig, helst innen 12 timer og ikke senere enn 72 timer (3 døgn), etter ubeskyttet samleie. Skal ikke brukes mer enn 1 g pr. mnd. –Kan gi blødningsfortsyrrelser. Alta kommune Flyktninghelseteamet

Alta kommune Flyktninghelseteamet Kilder: Helsedirektoratet.no FHI.no Smittevernboka 4. 2009. Folkehelseinstituttet. Metodebok 2011. Sex og samfunn.no Alta kommune Flyktninghelseteamet