Metylfenidat behandling for voksne pasienter med kombinert AD/HD og en rusmiddeldiagnose En retrospektiv journalstudie Sørlandet sykehus, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Ruspoliklinikken Psykologspesialist Else Staw Bachmann (ESB) 2006.

Bakgrunn Høy forekomst av AD/HD hos voksne alkohol og stoff misbrukere Voksne med AD/HD har dobbel så stor risiko for å utvikle rusproblemer Stor forekomst av AD/HD hos innsatte Pasienter med skadelig bruk eller avhengighet eksluderes vanligvis fra effektstudier med metylfenidat Eksluderes på grunn av…. 2 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Målsetting Se nærmere på karakteristika og forløp hos pasienter med kombinert AD/HD og rusmiddeldiagnose over 1 år i metylfenidat-behandling 3 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Hvordan vi gikk frem En retrospektiv journalstudie ble foretatt høsten 2002. Det ble gjennomgått journaler for samtlige 53 henviste pasienter som ble registrert som vurdert og utredet for utprøving av metylfenidat i perioden januar 1998 til desember 2000. Alle pasienter fikk tilbud om behandling med metylfenidat i kombinasjon med rådgiving og samtale eller innleggelse i institusjon. 4 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Hva vi fant 5 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Hva vi fant.. Det fremkom to grupper. En med og en uten komorbid rusmiddeldiagnose. Andel pasienter som fortsatt var i behandling etter 365 dager (1 år). Pasienter uten en rusmiddeldiagnose var i gj.snitt i behandling i 294 dager (30-365). Pasienter uten rusmiddeldiagnose var i gjennomsnitt i behandling i 182 dager (10-365). 8 av 25 (32%) rapportere god respons av metylfenidat behandling. Alle disse sto over 365 (1 år ) i metylfenidat behandling. Lengste observasjonstid var 1030 dager (ca 3 år, mangler 65 dager). Grunner for seponering var tilbakefall til rus (13stk), manglende effekt/ bivirkninger/dårlig helse (4 stk)

Bakgrunnskarakteristika AD/HD med rusmiddeldiagn. n = 36 AD/HD uten rusmiddeldiagn. n = 17 Kjønn: Menn: Antall Kvinner: Antall 28 (78 %) 8 (22 %) 10 (59 %) 7 (41 %) Alder. Gj.snitt (spredning) 27 (19-44) 32 (19-48) Bor alene uten partner/nettverk. Antall 24 (67 %) 3 (18 %) Viktigste inntektsgrunnlag:-Off.stønad -Arb.inntekt 27 (75 %) 4 (11 %) 8 (47 %) Kriminalitet (to eller flere dommer) 19 (53 %) 7 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Bakgrunnskarakteristika fortsettelse ICD-10. Psykiske lidelser og atferds - forstyrrelser AD/HD med rusmiddel-diagnose n = 36 AD/HD uten rusmiddel- diagnose n = 17 F20-29: Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 4 (11 %) 2 (12 %) F30-39: Affektive lidelser (stemningslidelser) 23 (64 %) 14 (82 %) F40-49: Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 26 (72 %) 7 (41 %) F50-59: Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 1 (3 %) F60-69: Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 12 (33 %) 1 (6 %) F70-79: Uviklingshemming F91-98: Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder 15 (42 %)

Det var 11 pasienter som ikke startet i metylfenidat behandling Antall Tilbakefall til rus 4 Død 3 Somatisk helse 1 Annet 2 Ukjent Totalt 11 Kjønn (n=11): To (2) kvinner og ni (9) menn. Alder og spredning (n=11): 28 år, 21-39 Annet: Tvil m.h.t indikasjon på diagnosen AD/HD, en annen fikk ikke startet p.g.a rus og var i substitusjons behandling. Død: En pas. døde av lunge emboli etter overdose med narkotika, den andre døde av selvmord, den tredje døde av bilulykke i ruspåvirket tilstand. Død i perioden 2000-2002. Gjennomsnittsalder var 25 år. To menn og en kvinne. Somatisk helse: Høye leververdier 9 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Rusbelastning Rusgruppen n=36 Startet i metylfenidat -behandling n=25 Debut alder på rusmidler: Gj.snitt (spredning) 13 (9-39) 14 (10-39) Sprøyter, antall 32 (89 %) 21 (84 %) Rusbelastning, antall: -skadelig bruk -avhengighet 9 (25 %) 27 (75 %) 8 (32 %) 17 (68 %) Multiple, antall Ett rusmiddel, antall 34 (94 %) 2 (5 %) 23 (92 %) 2 (8 %) N=36. De vanligste kombinasjoner var i rekkefølge amfetamin, cannabis, (delt tredje plass) alkohol og benzodiazpiner. N=25. De vanligste kombinasjoner var i rekkefølge amfetamin, cannabis, alkohol og (delt fjerdeplass) opiater og benzodiazepiner. N=11. De vanligste kombinasjoner var i rekkefølge benzodiazepiner (alle 11 brukte dette), amfetamin (10 stk) og cannabis (10), alkohol (9stk), opiater (8stk) 10 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Rusbelastning Debutalder på rusmidler: Gj.snitt (spredning) 17 (12-39) Nytte i metylfenidat-behandling n = 8 Mindre nytte i metylfenidat-behandling n =17 Debutalder på rusmidler: Gj.snitt (spredning) 17 (12-39) 13 (10-18) Sprøyter,antall 7 (87 %) 14 (82 %) Rusbelastning,antall: -skadelig bruk -avhengighet 4 (50 %) 4 (23 %) 13 (76 %) Multiple, antall Ett rusmiddel, antall 1 (12 %) 16 (94 %) 1 (6 %) Nytte målt ved å stå i metylfenidat-behandling i 1 år, og rapporterer subjektiv god respons på atferdsmål. Kriminalitet (to eller flere dommer) . N=8. 2 (25 %) stykker. N= 17. 10 (59 %) 11 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

OPPSUMMERING/KONKLUSJON Heterogen gruppe 8/25 (32%) rapportere subjektiv god respons på metylfenidat behandling Alle åtte sto over 1 år i behandling Viktig med psykososial og individuell tilrettelegging i tillegg til behandling med metylfenidat Kanskje flere kunne hatt nytte av metylfenidat behandling Stor rusbelastning, omfattende psykisk komorbiditet, høy forekomst av kriminalitet, og høy dødelighet Tre (3) kvinner, fem (5) menn, gjennomsnittsalder 28 år, spredning fra 19 år til 44 år. Skjema for responsvurdering viste til at global (gjennomsnitt for alle 7 atferdsmål) selvopplevd responsvurdering for de åtte pasientene var på 3,1 og 1,9 for de som ikke fullførte 1 år i behandling. Hvor 0 var ingen effekt og 4 var veldig og effekt. Et høyt frafall fra behandling (17/25) viser til at det er viktig med individuell tilrettelegging. (tverrfaglig og tverretatlig samarbeid) Kartlegging av kognitiv funksjonsnivå og ADL funksjoner. Denne kartlegging er viktig for å finne ut hvilken hjelp personen trenger.l (økonomi, huske avtaler, handle-skrive handlelister-organisere handlelister, rydde-vaske-generell botrening) og i hvilken form (nivå) denne hjelpen må gies. (dags og ukeplaner, påminning i form av sms, alarm på telefonen eller en person som kan gjøre ting sammen med personen) 12 Psykologspesialist Else Staw Bachmann

Takk for oppmerksomheten! 13 Psykologspesialist Else Staw Bachmann