Stykkevis og delt – Norsk vegpolitikk Asfaltdagen 2008 Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgt. 30, 16. januar Førsteamanuensis Knut Boge Høgskolen i Akershus

Person- og godtransport i Fastland-Norge i 2004 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008 Kilde: SSB

Norge Sverige Danmark Finland Spania Portugal Antall km offentlig vei 92.920 139.300 72.411 103.395 164.139 79.428 Antall km stamvei 8.884 15.400 3.819 13.264 16.782 9.055 Antall km motorvei (klasse A) 281 1.740 1.024 700 10.296 2.002 Antall km gang- og sykkelvei 2.626 33.000 12.405 (skiltede sykkel- ruter) 4.884 NA Antall km jernbane 4.087 11.904 2.644 5.741 12.837 2.818 Antall km jernbane med to eller flere spor 224 1.858 1.108 507 3.910 455 Antall km jernbane med elektrisk drift 2.528 9.683 Ca 660 2.619 7.521 522 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008 Kilder: Statens vegvesen, SSB, Banverket, Vägverket, Banedanmark, Danmarks statistik, Vejdirektoratet, Banförvaltnigscentralen, Tiehallinto, EUROSTAT.

Status I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken ble veibevilgningenes relative andel av statsbudsjettet halvert fra 3,39% i 1985 til 1,55% i 2007 I 2006 estimerte Vegdirektoratet kostnadene for opprustning av hele riksvegnettet til ”vegnormal” standard til 500 milliarder kroner opprustning av hele stamvegnettet til ”vegnormal” standard til 230 milliarder kroner Opprustning av stamvegnettet vil ta 30-50 år gitt nåværende bevilgningsnivå avhengig av andelen bompengefinansering 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Spørsmål Hvorfor har norske myndigheter ført en fundamentalt annerledes veipolitikk enn i de fleste andre vestlige industriland? Standardforklaringene og ”tatt-for-gitthetene” forkastet eller sterkt svekket Geografi, terrengforhold og bosetting Byggekostnader Fravær av bilindustri Sosialdemokratiske regjeringer Økonomisk evne 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

BNP per capita i 1990 Geary-Khamis dollar Land 1960 1970 1980 1990 2000 Belgia 6.952 10.611 14.467 17.197 20.742 Danmark 8.812 12.686 15.227 18.452 23.010 Finland 6.230 9.577 12.949 16.866 20.235 Frankrike 7.546 11.664 15.106 18.093 20.808 Hellas 3.146 6.211 8.971 9.988 12.044 Irland 4.282 6.199 8.541 11.818 22.015 Italia 5.916 9.719 13.149 16.313 18.740 Nederland 8.287 11.967 14.705 17.262 21.591 Norge 7.208 10.033 15.129 18.466 24.364 Portugal 2.956 5.473 8.044 10.826 14.022 Spania 3.072 6.319 9.203 12.055 15.269 Storbritannia 8.645 10.767 12.931 16.430 19.817 Sverige 8.688 12.716 14.937 17.695 20.321 Tyskland 7.705 10.839 14.114 15.929 18.596 Østerrike 6.519 9.747 13.759 16.905 20.097 Gjennomsnitt for 29 vesteuropeiske land 6.896 10.195 13.197 15.966 19.002 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008 Kilde: Angus Maddison, The World Economy: Historical Statistics, OECD 2003, 62-69 Table 1c.

Infrastrukturpolitikken ofte resultat av stiavhengighet og ”tatt-for-gittheter” Kilde: Sydow et al. (2005). 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Massebilismens første gjennombrudd i Norge 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008 Kilde: OFV Bil- og veistatistikk 2002

Norsk veipolitikk 1930-1960 1930-tallet: Norske myndigheter begynte å akseptere bil og veitransport 1940-tallet: Okkupasjon, gjenoppbygging og bilrasjonering 1950-tallet: Arbeiderpartiet anså bilen som unødvendig luksus 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Massebilismens andre gjennombrudd i Norge 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008 Kilde: OFV Bil- og veistatistikk 2002

Norsk veipolitikk 1960-66 1960: Arbeiderpartiregjeringen snudde og opphevet personbilrasjoneringen 1960-66: Forsøk på å føre en økonomisk- og industrielt motivert veipolitikk 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Motorvegplanen av 1962 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Norsk veipolitikk 1966-1985 1966-70: Regjeringen Borten avviklet tilløpene til en økonomisk og industrielt motivert veipolitikk Byer og tettbygde strøk utelukket fra Norsk Vegplan (NVP) (1970-89) Prioritering av ”smalsporede” sekundærriksveier i utkantstrøkene Stamveier mellom landsdelene utsatt til tidligst 1978-89 1970-78: Regjeringene Bratteli I og II, Korvald og Norli videreførte regjeringen Bortens veipolitikk Motorvegplanen av 1962 gravlagt i 1973 av regjeringen Bratteli II 1979-85: Investeringskutt, kø, kork og kaos i og rundt de største byene 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Norsk veipolitikk etter 1985 1985: Etablering av dagens bompengeregime Det nye ”norske system” 1985-94: Storbypakker, bompengeringer og undersjøiske tunneler 1994: Nytt styringssystem for SVV og gradvis vridning av investeringene fra sekundær-rv til stamveiene Motorveibyggingen delvis gjenopptatt fra 1995 2003: Omorganisering av SVV og godkjenning av første OPS-prosjekt 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Bevilgningsfinansierte riksveginvesteringer (1990 NOK) 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Bevilgningsfinansierte riksveginvesteringer (1998 NOK) 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Bompenge-Norge januar 2008 Kilde: Norvegfinans 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Drepte på stamveiene 2002-2005 Kilde:Vegdirektoratet 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008 Kilde:Vegdirektoratet

Hva kan forklare ”stykkevis og delt” politikken? Valgsystemet – Stortingsvalgene til nå aldri basert på prinsippet én person én stemme Den geografiske mandatfordelingen påvirker ressursfordelingen Periferiens fordelingskoalisjon (meta-parti) Utkantstrøkene i vippeposisjon nærmest uansett regjering Ap Ap (+ M) M (+ Ap/H) H + M Stortingets detaljstyring av veiinvesteringene 1851-1971-1994 Komité- og stortingsregjereri Samferdselskomiteen normalt en distriktskomité Politiske markeringer, egen valgkrets og eget gjenvalg normalt viktigere enn kost-/nytte-vurderinger og transportøkonomiske hensyn 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Areal og bosetting 1950-2000 Valgkr. Areal % 1950 % 1960 % 1970 % 1980 % 1990 % 2000 % Sentrum 8 34 35 36 37 Midt 28 38 39 Periferi 64 29 26 25 24 Sum 100 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Geografisk representasjon i Stortinget Valgkr. 1950 % 1960 1970 1980 1990 2000 Sentrum 40 26,67 42 28,00 47 30,32 54 32,73 53 32,12 Middel 64 42,67 60 40,00 38,71 63 38,18 Periferi 46 30,67 48 32,00 30,97 29,09 49 29,70 Sum 150 100,00 155 165 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Samferdselskomiteen 1945-2005 Valgkr. / Partier Venstre-partier Mellom-partier Høyre-partier Sum % Rep Sentrum 17 1 16 34 16,7 - Middel 35 28 15 88 43,3 + Periferi 39 23 19 81 39,9 101 52 50 203 100 49,8 25,6 24,6 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Hva kan forklare ..? Lokal styring av nasjonale kollektive goder mens staten og brukerne har tatt det mest av regningen Fylkesvegstyrene 1912-1976 og den kombinerte vegadministrasjonen 1893-2003 (bottom-up prosess) Blandet styring og finansiering av nasjonale og lokale kollektive goder Vegdirektoratets svake faglige og politiske posisjon 1945-62 og delvis også 1966-94 Kommunene med vetorett i riksvegsaker etter innføringen av veiplanlegging iht. PBL 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Hva kan forklare ...? Arbeiderpartiets motstand mot bil og veibygging 1945-60 – og delvis også 1973-81 Trange budsjettrammer og interne konflikter – sterke jernbane-, miljø- og distriktsinteresser Finansdepartementet Veier og andre samferdselsinfrastrukturer forstås som utgifter og ikke som investeringer (Oslo-skolen) Ikke øremerket veifinansiering ved massebilismens andre gjennombrudd i 1960 Høy diskonteringsrate og trange budsjettrammer som ”selvforsvar” mot et ”uansvarlig” Storting? 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008

Hva kan forklare ….? Bompenger som ”frivillig” lokal ekstraskatt siden 1985 Storparten av veibevilgningene til de fylkene som har vært mest ivrige etter å påta seg bompengeprosjekter I Norge oppfattes veier og andre samferdselsinfrastrukturer ofte mer som sosiale velferdsgoder enn som transportinfrastrukturer 15.01.2008 ©Knut Boge, HiAk 2008