Forskriftene - høringsprosessen GeoNordland 2006 Lars Elsrud Statens kartverk Eiendom

Hva kommer vi innom i foredraget? 1.Litt ”generelt om eiendomsregistrering” 2.Forskriftsarbeidet 3. Presentasjon av noen problemstillinger forskriftene skal gi svar på

Del 1 Litt generelt om eiendomsregistrering

Et tradisjonelt eiendomsregister (1-1)

Hvilken betydning har eiendomsregistrering for samfunnet? (1-2) ”I Egypt har man beregnet at verdien av de fattiges uregistrerte eiendom ligger på om lag 241 milliarder dollar. Det er 55 ganger alle utenlandske investeringer i Egypt de siste 150 år, inkludert Suezkanalen. Men denne kapitalen er i realiteten død. Den kan vanskelig anvendes til investeringer, så lenge den ikke er formalisert og registrert gjennom et enhetlig system.” Statsminister Bondevik i VG 3. mai 2004

Del 2 Forskriftsarbeidet

Hvem arbeider med forskriftene (2-1) o Miljøverndepartementet oDiv personer i Statens kartverk

Hva består jobben i (2-2) Matrikkelloven har 52 paragrafer og nesten like mange forskriftshjemler

Hvordan arbeides det med forskriftene (2-3) oOppstart forsommeren 2005 oMål: Forskriftene på plass slik at loven kan tre i kraft 1. Januar 2007 oJobbet tematisk oSamling, møter og “koordinatorer” o“Begrenset høringsrunde” 25. november oUtkastet bearbeides o“Vanlig høringsrunde” vinter / vår 2006 oIkrafttreden?

Del 3 Presentasjon av noen problemstillinger

Kap 2: Matrikkelen og innholdet i den (3-1) oMatrikkelenhet oMatrikkelnummer og -type oForvalter av matrikkelenhet oAvtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane?

Kap 2: Matrikkelen og innholdet i den (3-2) oBygning oBygningseier?

Kap 2: Matrikkelen og innholdet i den (3-3) oOffentlige pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygning oEn mengde særlover som hjemler pålegg ( pbl, forurensing, kommunehelsetjeneste, vann- og kloakkavgift, skog, veg, frilufts, naturvern o.s.v. ) oMatrikkelen skal ikke inneholde sensitive personopplysninger oAt pålegg er eller kan gjøres til gjenstand for strafferettslig forfølging er en personopplysning av sensitiv art oKan utelatelse av registrering i matrikkelen ha betydning for påleggets gyldighet?

Kap 4: Vilkår for matrikkelføring (4-1) I forlengelsen av å innføre et skille mellom myndighet og tjeneste er det forutsatt at tjenestedelen utføres av landmåler med stor faglig kompetanse. Hvilken krav til kontroll av landmålers arbeid må eller bør stilles før oppmålingsforretning registreres i matrikkelen?

Kap 4: Vilkår for matrikkelføring (4-2) Loven sier at ny matrikkelenhet bare kan opprettes når det er klart hvilken matrikkelenhet(er) den nye enheten utskilles fra eller opprettes på

Kap 4: Vilkår for matrikkelføring (4-3) Ved saker som grensejustering, arealoverføring og opprettelse av ny matrikkelenhet med areal fra flere enheter - skal det da kreves samtykke fra alle berørte hjemmelshavere?

Kap 4: Vilkår for matrikkelføring (4-4) Når det ligger fore særlige grunner, kan kommunen etter søknad føre ny matrikkelenhet inn i matrikkelen uten at oppmålingsforretning er avslutta. Bør vi ”trekke noen lærdom” av ordningen med midlertidig forretning etter delingsloven?

Kap 6: Innsyn og bruk av matrikkelopplysninger (6-1) Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Innsynsbestemmelsen gjelder for èn bestemt eiendom - selv om den som spør ikke er eier. Opplysninger om flere eiendommer behandles etter reglene for utlevering

Kap 6: Innsyn og bruk av matrikkelopplysninger (6-2) Matrikkelopplysninger kan utleveres for: ooffentlig planlegging, saksbehandling og administrasjon ooppgaver etter matrikkelloven, pbl eller eierseksjonsloven osøknad om offentlig tillatelse oå ta hånd om andre interesser knytt til råderett over matrikkelenhet eller bruken av disse. oandre formål dersom den som får disse har ei rettkommen interesse som hensynet til personvern ikke overstiger Matrikkelopplysninger som ikke inneholder personopplysninger eller bare omfatter informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer, matrikkelenheter, bygninger eller adresser kan alltid utleveres

Kap 7: Oppmålingsforretning og godkjenning av landmålerforetak (7-1) Noen spesielle spørsmål rundt offentlig virksomhet som ønsker å bli godkjent som landmålerforetak

Kap 7: Oppmålingsforretning og godkjenning av landmålerforetak (7-2) Hvilken krav skal stilles til foretaket som skal godkjennes? Kompetansekravet skal i sum være basert på høgskole eller universitetsnivå Kompetansekravet skal bygge på utdanning og praksis

Kap 7: Oppmålingsforretning og godkjenning av landmålerforetak (7-3) Hvilken krav skal stilles til ansvarlig landmåler? Må i utgangspunktet ha utdanning som svarer til relevant høgskole eller universitet. Må ha god breddekompetanse i å ordne de prosessuelle sidene av oppmålingsforretninger og bred innsikt i fagområdet, inkludert juridisk kompetanse med hovedvekt på tingsrett og rettsforhold når det gjelder eiendom Kompetansekravet skal bygge på utdanning og praksis

Kap 7: Oppmålingsforretning og godkjenning av landmålerforetak (7-4) Kommuner som vedtar kommunal enerett trenger ikke godkjenning, men det er en forutsetning at kommunen er i stand til å gi et like godt eller bedre tilbud til alle som har behov for oppmålingsforretninger i kommunen, som etter den ordinære ordningen med fritt landmålervalg. Må peke ut en ansvarlig landmåler.

”Kjøp jord - den slags lages ikke lenger” Mark Twain

Hvis tid til overs og det er behov for det - litt mer om kommunens organisering av oppmålingstjenesten

Kommunen tre inn i overgangsperioden uten å fatte vedtak om endring (25) oAlt. 1: Kommunen trer inn i overgangsperioden oDet fattes ingen vedtak om endring (§ og 4. ledd). oPrivate foretak kan ta på seg oppmålingsforretninger (fritt landmålervalg) oKommunen behøver ikke organisere foretak oIkke krav om organisatoriske tilpasning, men må opprettholde skillet mellom myndighet og tjeneste oMå anvende matrikkelloven oRett og plikt til å ta på seg og gjennomføre oppmålingsforretninger oMå opprette gebyrregulativ med påslag for MVA oKan beregne gebyr fra sak til sak ut fra medgått tid

Kommunene velger å legge ned oppmålingstjenesten (26) oAlt. 2: Kommunen velger å nedlegge oppmålings-tjenesten i egen regi. (§ 51, 3. ledd) oForutsetter vedtak av kommunestyret oEnten gjennom særskilt vedtak i løpet av overgangsperioden eller at man lar oppgaven ”gå ut i det fri” etter overgangsperioden oAvvikling før overgangsperioden forutsetter at det ”er eller vil bli etablert eit akseptabelt tilbod med godkjente foretak” oSkal orientere Fylkesmannen og Statens kartverk før vedtaket trer i kraft

Kommunene fatter vedtak om enerett (27) oAlt. 3: Kommunen velger kommunal enerett (§ 38, 5. ledd) oPrivate foretak er ekskludert fra å kunne utføre oppmålingsforretninger oForutsetter at kommunen kan tilby et fullt ut dekkende tjenestetilbud oMå oppfylle kompetansekravet men behøver ikke søke sentral godkjenning oKan leie inn private foretak til å ta unna topper som før

Kommunene organiserer foretak og søker sentral godkjenning (28) oAlt. 4: Kommunen søker om godkjenning som landmålerforetak (§38, ledd) oFritt landmålervalg oMå organisere matrikkelføringen på siden av foretaket