Doseplanlegging I; scatteranalyse og dybdedosefordeling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Advertisements

Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Fysikk 1: Effekt og energiproduksjon i vannkraftverk
Seksjon for medisinsk fysikk
Klinisk strålebiologi I
Formelmagi 29-1 Begrep/fysisk størrelse
Energieffektive bygg . Jeg vil i mitt foredrag dele av vår kunnskap og erfaring om det å bygge energiriktige bygg og da med fokus på byggets bygningskropp.
– målesystemer og apparatur
Det radiografiske bilde
Grunnleggende dosimetri –
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Strålevern ved bruk av C-bue. Strålingens vekselvirkning med materie c)  Absorbsjon  Transmisjon  Spredning a) b) Forholdet mellom prosessene avhenger.
Beveglsesmønstre og koordinatsystem Grunnleggende frame.. X er rett fremover. Origo ligger i akse 1 med z rett opp. Høyredreid system.!
Atomenes elektronstruktur
Manuell beregning.
Kondensator - Capacitor
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Kap.11 Elektrokjemi.
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
MR - Utstyr Anne-Marie Kira.
Elektrisk potensial.
Strøm / Resistans / EMS.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
Dose i et medium- N k. Oppsett for måling av eksposisjon.
Klinisk strålebiologi II -
Design av fraksjoneringsregimer - strålebiologisk rasjonale Dag Rune Olsen, Det Norske Radiumhospital, Universitetet i Oslo.
Strålings møte med materie –
Institutt for Kreftforskning - Radiumhospitalet,
Doseplanlegging III, dosefordeling og feltkonfigurasjon
Formelmagi Målsetting Å få struktur på formelapparatet:
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Formelmagi 27-1 Litt matematikk før vi går løs på superposisjon Sum og integrasjon: Når en sum har et stort antall ledd, kan det kan lønne seg å summere.
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN STØRRELSER OG ENHETER
Del 1 Referansemålinger (Utføres av alle gruppene) Ionisasjonskammer PM-05 Dere skal måle.
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN ABSORPSJON AV STRÅLING
Mappeoppgave i Verksted og konstruksjon
Dosimetri i brachyterapi
Avdeling for medisinsk genetikk
Har egenkapitalkravet hatt en effekt på boligmarkedet i Oslo?
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
Universet: Utvidelse og avstander Aktive galakser
Randomiserte kontrollerte studier
Stråleterapi – moderne teknologi i kampen mot kreften
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Alternativ og ikke riktig så alternativ energi
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Bakgrunn Registreringsarbeider Kommunens saksbehandling Privat engasjement Mulige konsekvenser på sikt Opprydding i spredt bebyggelse - Sarpsborgmodellen.
Radioaktiv Jeopardy BegreperStrålingEnheterNytteSkade
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Volum og Tetthett Volum = størrelsen på et område av et rom Eksempler: ● størrelsen av vannet i en plast bøtte ● størrelsen av plasten i en plast bøtte.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Aktivitet 5 Energi i hver dråpe
ViCT – Pep talk Pst, Urvin, hva kan jeg si for å motivere for ViCT?
Kondensator - Capacitor
Periodesystemet og atombegrepet
Stråleverntimen Dosestatistikk
Kondensator - Capacitor
Utskrift av presentasjonen:

Doseplanlegging I; scatteranalyse og dybdedosefordeling Dag Rune Olsen Det Norske Radiumhospital, Universitetet i Oslo

Dvev=Dvann•(men/r)vev,vann Dose i fantomer og vev Dose i vev kan beregnes fra dose i vann: Dvev=Dvann•(men/r)vev,vann det relative forhold mellom masse absorpsjonskoeff. - (men/r) - er svært nær like 1 dersom: samme effektive atomnummer i vev og vann samme elektron tetthet i vev og vann samme massetetthet i vev som vann

hvor (Z/A)=Sai•(Z/A)i Dose i fantomer og vev Effektivt atomnummer: Z=[Sai•Zi2.94]1/2.94 hvor ai er andel av de ulike elementer Elektrontetthet: re=rm•Na •(Z/A) hvor (Z/A)=Sai•(Z/A)i

Dose i fantomer og vev

Dybdedoser

Dybdedosens forløp er avhengig av: Dybdedoser Dybdedosens forløp er avhengig av: avstanden fra strålekilden spredt bidrag (effekt av bestrålt volum, d.v.s. feltstørrelse) strålekvalitet (spektralfordeling)

Økende energi av fotonstrålen gir: Dybdedoser Økende energi av fotonstrålen gir: DD(d)%, DD(d)%= Dd/Dmax•100 ’Build-up’ sone1 huddose 1 I det fotoner entrer pasienten sendes høyenergielektroner ut fra overflaten og de underliggende lag, disse avsetter sin energi i en viss avstand innover i pasienten, dosen øker dermed innover i pasienten inntil dosemaks, hvorpå reduksjonen i fotonfluens medfører at antall elektroner - og dermed avsatt dose -avtar.

Enkel dybdedose”formalisme”: Dybdedoser Enkel dybdedose”formalisme”: DD(dm)%=Dmax• (f+dm/f+d)2•e-(m•d)•Ks f er avstand fra kilde til overflate (hud) dm er dyp til Dmax, d dyp i vevet Ks er spredt bidrag

Ks avhenger av bestrålt volum: Dybdedoser Ks avhenger av bestrålt volum: Areal/perimeter-forholdet (gjelder rek-tangulære felt: A/P=a•b/[2 •(a+b)] Ekvivalent kvadratisk felt vil da være: A/P=a/4 For sirkulære felt: A/P=r•p/4

Dybdedoser

Dybdedoser Avstandseffekten (Mayneords formel): Dersom vi forutsetter at Ks ikke forandres betydelig med endret avstand vil: DD(f1,dm)%=(f1 +dm/f1+d)2 DD(f2,dm)%=(f2 +dm/f2+d)2 DD(f2,dm)%=DD(f1,dm)%• (f2 +dm/f1+ dm)2• (f1 +d/f2+d)2

Dybdedosefordeling uavhengig av avstand: Dybdedoser Dybdedosefordeling uavhengig av avstand: Tissue-air-ratio ble def. av Johns for å gjøre DD(d)% uavhengig av avstand fra strålekilden: TAR=D(d,f)/D(f)fs hvor D(f)fs er dosen målt “free in space” men med samme avstand, f.

Dybdedoser

Dybdedoser DD(dm)%=Dmax• (f+dm/f+d)2•TAR, hvor TAR=e-(m•d)•Ks For “narrow beam”, d.v.s ideel feltstørrelse lik 0 x 0mm, vil Ks=1, og: TAR=e-(m•d)

“Back-scatter factor” - TAR at dmax: Dybdedoser “Back-scatter factor” - TAR at dmax: Back scatter factor, BSF, defineres på samme måte som TAR men alltid ved d=dmax: BSF= D(d=dmax,f)/D(f)fs BSF gir uttrykk for det spredte bidraget til dosen i max, all den tid attenuasjonen er neglisjerbar. For terapikvaliteter er BSF<5%.

Dybdedoser

“Scatter air ratio”, SAR kvantifiserer spredt bidrag: Dybdedoser “Scatter air ratio”, SAR kvantifiserer spredt bidrag: SAR(d,feltstr.)=TAR(d, feltstr.)-TAR(d,”narrow beam”) SAR er avhengig av: dybde feltstørrelse energi SAR er uavhengig av: avstand

Dybdedoser Primære fotoner, P Spredt stråling, kollimator, Sc Spredt stråling, fantom-komponent, Sp P Sc kilde Sf fantom kollimator

“Tissue-Phantom -ratio” TMR Dybdedoser “Tissue-Phantom -ratio” TMR Forholdet mellom dosen i et gitt punkt i et fantom og dosen i samme punkt (d.v.s. samme avstand), men nå i referansedyp.

“Tissue Maximum Ratio” -TMR Dybdedoser “Tissue Maximum Ratio” -TMR samme som TPR, men alltid normalisert til dmax.

Dybdedoser TMR-egenskaper: TMR forutsetter at spredt bidrag ikke avhenger av divergens, men kun av feltstørrelse (dette er vanligvis “rimelig” oppfylt) TMR er dermed uavhengig av SSD (“source-surface-distance”)

TMR-egenskaper forts...: Dybdedoser TMR-egenskaper forts...: TMR(d,feltstr.=0)= e-(m•d) m kan etableres ved å måle beregne “m” for ulike feltstørrelser og ekstrapolere til feltstr.=0.

Isodoser og dosefordelinger Isodoser knytter sammen pkt. med samme dosenivå Dekrement-linjer knytter sammen pkt. med samme relative dose sett i forhold til dosen i sentralaksen

Isodoser og dosefordelinger Tverr-scan gir informasjon om: Feltstørrelse; def. som bredde på D50%-nivå. Penumbra; def. som bredden fra D20% til D80%

Isodoser og dosefordelinger Penumbraområdet ( ) kan ikke sies å gi adekvat dosedekning til målvolumet; følgelig må strålefeltet omslutte målvolumet med en viss margin

Isodoser og dosefordelinger Isodoseforedlingen påvirkes av fotonenergien: lav energi gi stor penumbra og dårlig felt-flathet høy energi gir mindre penumbra og bedre feltflathet 200 kV 60-Co 4 MV 10 MV

Isodoser og dosefordelinger Fysiske kiler kan benyttes til å skape tilsiktet fallende dosefordeling i transversal-planet Samme effekt kan oppnås med å bevege en av fotonblenderne under behandling

Isodoser og dosefordelinger “Hard wedge” består av kopper eller aluminium “Soft wedge” består enten av et sett med suksessivt mindre segmenter, eller en dynamisk bevegelse av kollimator

Isodoser og dosefordelinger “Hard wedge” konstrueres ved å velge helning på isodose (kilevinkel), for deretter på beregne nødvendig reduksjon i dose og deretter tilsvarende tykkelse i attenuerende material

Isodoser og dosefordelinger Den enkleste form for flerfeltsteknikk er to-motgående strålefelt Teknikken gir en homogen dose til målvolumet, men også samme eller høyere dose til perifert liggende normalvev. Periferidosen er avhengig av energi

Isodoser og dosefordelinger Periferidosen er avhengig av foton-energi ved to motgående felt; dette skyldes forskjell i djupdose -kurvens forløp. Lav energi gir høy periferi-dose; og v.v. for høy foton-energi.

Isodoser og dosefordelinger For en pasient med tverrmål (tykkelse) mellom 25-30 cm vil overdosering i perifert beliggende vev bli 25-40% ved 60-CO, mens kun 3-6% ved 25 MV fotoner.