Hva kan evalueringen av Regionprosjektet svare på? Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Advertisements

Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Forberedende arbeid felles ruspolitisk handlingsplan Innherred samkommune FORPLIKTENDE SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE LEVANGER OG VERDAL.
Pedagogisk analyse.
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Hvordan virker familieråd? Et internasjonalt perspektiv
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
IPT - Telemark Kartleggingsprosjekt IPT Paul Alfsen Njål Myrseth.
Forebygging av frafall/ bortvalg - Ingen tryllestav! Noen utfordringer sett med utgangspunkt i evaluering av tiltak i arbeidet mot frafall.
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Forebyggende innsatser i skolen
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
1 Tom Refsum Aatlo Kommunal- og regionaldepartementet Valgforum, Trondheim mars 2010 Forsøk med nedsatt stemmerettsalder.
Etter selvmordsforsøket
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Prosjekt tidlig innsats
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Pasientforløp alkohol
Regjeringens stasing på barnevern – hva foreventes av kommunene Kjell Erik Øie Statssekretær.
Barnevernet sett fra Regjeringens side Kjell Erik Øie Statssekretær
Sykehuset Østfold HF: Avdeling for rusbehandling
Tilskudd til forebygging av uønskede svangerskap og abort 2015
Idrettsrådets ansvar og rolle
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Statlige bindinger på kommunene. 2 Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. −Tre hovedtyper:
Finansieringsordninger for bedre samhandling 22.oktober 2009 Utarbeidet for KS av Peter Emmerich Hansen, Jesper Luthman og Kari Sletnes fra Implement,
1 Kommunalminister Erna Solberg Innlegg for Norsk Kommunalteknisk forening 14. februar 2005 Hvorfor vil regionkommuner gi bedre tjenester enn nåværende.
UTVIKLINGSTREKK I DET MODERNE BARNEVERNET MED UTGANGSPUNKT I BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND.
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
© Bergen kommune Hva er god eldreomsorg? Bjørn-Frode Schjelderup Fraksjonsleder helse og sosialkomiteen (H) Bergen kommune 15. Mai 2007/Radison SAS Royal.
Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Samfunnsvitenskapelig rusmiddelforskning i Norge Hva er status og hva er de viktige utfordringene framover?
Psykisk helsearbeid i lokalpolitikken i Bergen Bjarte Bønes Bruntveit, leder Hordaland lokalavdeling.
Forebygging i skolen Tromsø 19. mars 2013 KoRus-Nord.
Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
Rusforebyggende arbeid i et læringsmiljøperspektiv Presentasjon 2. sept i Trondheim SHoT 2014.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
En introduksjon.
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Husbanken og kommunene
Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?
Statlige bindinger på kommunene
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Innspillskonferanse folkehelsemeldingen
Prosjekt tverrfaglig samarbeid barn/unge i Nordre Land kommune
Konkretisering av en helhetlig og langsiktig levekårssatsing
Evaluering av strategien "På vei til egen bolig"
Spørreundersøkelse: Rus og vold
Utskrift av presentasjonen:

Hva kan evalueringen av Regionprosjektet svare på? Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Faglig oppfølging fra komp.senter Økonomiske ressurser fra SH-dir INPUT TIL PILOTKOMMUNENE Kommunen omsetter dette i forebyggende tiltak EFFEKT AV TILTAKENE ????? Regionprosjektet

Faglig oppfølging fra komp.senter Økonomiske ressurser fra SH-dir INPUT TIL PILOTKOMMUNENE Kommunen omsetter dette i forebyggende tiltak EFFEKT AV TILTAKENE ????? PROSESSEVALUERINGEFFEKTEVALUERING Evalueringen

Mål for evalueringen Å kartlegge hvorvidt, og eventuelt i hvilket omfang, en ekstra økonomisk bevilgning til rusforebyggende arbeid i 6 utvalgte kommuner/regioner sammen med faglig oppfølging fra regionalt kompetansesenter kan medføre en reduksjon i omfang av rusmiddelbruk og rusmiddel­relaterte skader, Å kartlegge hvordan en slik innsats omsettes i kommunale prioriteringer, implementering og vedlikehold av ulike forebyggende tiltak på rusmiddelfeltet.

Overførbar kunnskap Om hvordan og i hvilken grad kommunene/regionene setter i verk og vedlikeholder forebyggende tiltak på rusfeltet utover de allerede eksisterende tiltakene Om hvor stor evt effekt av den samlete ekstra forebyggingsinnsatsen man får i forhold til rusmiddelbruk og rusmiddel- relaterte skader.

Rammer for evalueringen Økonomiske –SIRUS inn med egne midler i tillegg til tilskudd fra ASD –Tilskudd på 2 mill per år for evaluering av tre prosjekter (hvorav Regionsprosjektet er ett) Faglige –Forskbare problemstillinger –Generere ny kunnskap og overførbar kunnskap Tid –Speiler til dels innsatsperioden –Går noe lenger i tid enn mange tilsvarende prosjekt

Innhenting av data – effektevaluering Case – control design –16 kommuner: ’pilot’ og ’kontroll’ Spørreundersøkelser i skolene –Alle elever i us og vg skoler i 16 kommuner: rusmiddelbruk og skader Holdninger, tilgjengelighet, problematferd, relasjoner –Alle skoler i 16 kommuner: Forebyggende tiltak i skolene Administrative data på skader –Helseskader i akuttmottak –Kriminalitet Forebyggende tiltak i alle 16 kommuner –Omfang av salg og skjenking, kontroll/sanksjoner, tiltak for risikogrupper, lokal samordning, ressursbruk

Effektevalueringen Fokus på barn og unge Endring i omfang av rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader Nedgang i rusmiddelbruk og –skader i pilotkommuner i forhold til kontrollkommuner? Endring i tilgjengelighet av alkohol blant mindreårige knyttet til AV/AS

Prosessevalueringen

Beslutningsnivået: Hva skjer når aktørene ”oversetter” sentrale mål og visjonene til lokale tiltak? Hva velger de å gjøre? Valg innenfor og utenfor ”menyen” Hvorfor velger de som de gjør? Argumentasjon:  Problemrelaterte argumenter, tiltakene er et svar på de problemene vi har  Strukturrelaterte argumenter, dette gjør vi allerede, det passer inn  Aktørrelaterte argumenter, dette passer med vår kompetanse Iverksettingsnivået: Hvordan gjør de det og hvorfor? Hvilke rammebetingelser styrer iverksettingen? Identifisere barrierer og pushfaktorer

Prosessevalueringens funksjoner 1. Gi kunnskap med overføringsverdi om rammebetingelser og handlingsrom 2. Være et supplement og gi bakgrunn for effektevalueringen 3. Fungere formativt: Øke bevisstheten om handlingsrom og prosesser

Et omfattende pilotprosjekt Svært mange mulige (og legitime, godt begrunnete) spørsmål som ønskes besvart –Ikke alle er mulig å besvare med forskning Prioritering av problemstillinger som belyses –Føringer Forebygging av rusmiddelbruk og –skader blant unge Tyngdepunkt i valgte forebyggende tiltak –Faglige hensyn Ny og overførbar kunnskap –Økonomiske hensyn –Tidsramme

Et komplisert pilotprosjekt En illustrasjon En behandlingsstudie 6 ulike pasienter Litt ulike symptomer Har tidligere fått litt ulik behandling Får selv velge videre behandling Varierende oppfølging av hjemmesykepleier

Et komplisert pilotprosjekt II En illustrasjon –Hvilken behandling virker best? Alle velger en hvit pille, ellers velger pasientene ulike kombinasjoner av piller. Noen fortsetter med piller de har brukt før og øker evt dosen av disse. I hovedsak vanskelig eller umulig å avgjøre om en evt bedring skyldes den ene eller andre pillen eller en bestemt kombinasjon –Andre spørsmål Vanskelig/praktisk mulig for pasientene å ta pillene – på foreskreven måte og over tilstrekkelig lang tid? Opplevde pasientene bivirkninger? Var pillene de opprinnelig valgte for dyre og ble erstattet av billigere alternativ? Grunner for å velge bestemte piller?

Spørsmål som evalueringen ikke/neppe vil kunne besvare I Hvilket tiltak virker best? Hva er effekten av hvert enkelt tiltak? Hvordan har tiltakene i Regionprosjektet påvirket voksnes rusmiddelbruk og rusrelaterte skader? Hva er de langsiktige konsekvensene av Regionprosjektet?

Spørsmål som evalueringen ikke/neppe vil kunne besvare II Nøyaktig hva ble gjort og på hvilken måte gjorde de det i xx kommune? Hvilken kommune har hatt den beste gjennomføringen av Regionprosjektet? Hva gjorde xx kommune bra, og hva gjorde den dårlig?

Spørsmål som evalueringen (langt på vei) vil kunne besvare I Har den økte innsatsen i pilotkommunene ført til mindre omfang av rusmiddelbruk og –skader blant ungdom? Hva slags rusmiddelbruk og hva slags skader er evt blitt mindre? Er tilgjengelighet av alkohol for mindre- årige blitt mer begrenset?

Spørsmål som evalueringen (langt på vei) vil kunne besvare II Betydning av lokal koordinator for implementering, samordning, og hvor bredt engasjementet i kommunal virksomhet blir Betydning av hvor i den kommunale strukturen prosjektet er politisk og administrativ forankret for å få gjennomført tiltak Betydning av gode kommunikasjonskanaler og samarbeidsarenaer Mulighet for omfordeling av tidsbruk og oppgaver i kommunale virksomheter

Overførbar kunnskap og nordiske erfaringer Liknende lokalforebyggingsprosjekter i Finland og Sverige Samarbeid om evalueringene av prosjektene Økt overførbar kunnskap om gode betingelser for å drive lokalt rusforebyggende arbeid og hva som er (kortsiktige) effekter av lokalforebygging

Spørsmål & svar