Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008

Budskap 1.Petroleumsvirksomheten går ikke mot slutten, men trappes ned, med høyere kostnader og lavere bemanning, større behov for kunnskap 2.Kontantstrømmen er berørt av høy risiko ved oljepris og valutakurs, men Fondet vil vokse betydelig 3.Inntektene fra Fondet vil overstige tidligere petroleumsinntekter; en langsiktig utfordring 4.Pengerikdommen demper behovet for investeringer og fornyelse, og svekker dermed konkurranseevnen 5.Inntektene går nå i stort monn til omsorg og velferd, ikke til investeringer i kunnskap og infrastruktur

Intensjonen fra 2001 I bruken av inntektene fra Fondet var målet å prioritere: 1.Skattelette 2.Infrastruktur 3.Kunnskapsutvikling Jfr. Retningslinjer for den økonomiske politikken, St.meld. nr. 29 ( ), Oslo 2001, Finansdepartementet, s.4.

Regjeringen Stoltenberg I ”Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Styrket vekstevne og høyere arbeidstilbud vil i seg selv trygge grunnlaget for de offentlige velferdsordningene.”[

Ankepunkter fra virkeligheten 1.Rask vekst i antallet uføretrygdede, særlig blant ungdom, sammen med mangel på arbeidskraft; hver femte person i arbeidsfør alder er uføretrygdet 2.Prioritering av barnehager, med et uvanlig kostbart opplegg, på bekostning av høyere utdanning og forskning, som svekkes 3.Forfall av infrastruktur (veier og jernbaner); nye anlegg utilstrekkelige for behovet 4.Skatter gir svake insentiver til lønnstakere

Historisk utvinning av petroleum på norsk sokkel

Eksport av norsk naturgass Kilde: Faktaheftet 2007 OED

Ressursbildet Kilde: OD

Oljepriser – nominelle og reelle

Risikobildet Markedene for olje og gass er preget av prisrisiko og valutarisiko (USD/NOK) Veksten i norsk oljeutvinning falt sammen med en nedgang i oljeprisen Kapitalintensiteten gir lange sykler for investeringer og priser Utsikter til høye olje- og gasspriser i ti år?

Oljepris og dollarkurs

Norsk oljeutvinning og prisene

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten Kilde: Faktaheftet 2007 OED

Oppbyggingen av fondet Kilde: Nasjonalbudsjettet 2008

Oljepris og Fondets avkastning

Scenarier Forutsetninger utvinning Gass stabilt på 120 mill. toe Olje avtakende 5 % årlig, til ca. 50 mill. tonn i 2030 Forutsetninger priser: Høy $100/fat til 2030 Lav $50/fat fra 2009 til 2030 Syklisk $100/fat til 2017, deretter $50/fat Gasspriser f.o.b. 70 % av oljeekvivalent Dollarkurs NOK 4,50 fra 2009 Forutsetning statens inntekter: 50 % av salgsverdien fra 2010 (mot 60 % i dag) Forutsetning Fondet: 4 % avkastning = handlingsregelen

Fondet - scenarier

Handlingsregelen 4 % - scenarier

Alternativet konkurransetap 1.Mer ressursbruk på uføretrygd 2.Senke pensjonsalderen, øke pensjonene 3.Fortsatt prioritering av barnehager, og trivsel og frukt i skolen; nedprioritering av forskning 4.Ingen nye effektivitetskrav i offentlig sektor 5.Utsett investeringer i infrastruktur, lite til veier og jernbaner, eks.: utsett nytt dobbeltspor Oslo-Ski 6.Øke skattene

Alternativet konkurranseevne 1.Skjerpe kriteriene for uføretrygd 2.Prioritering av kunnskap, kvalitet i undervisningen, læring i skolen; sterk innsats i forskning; på utvalgte områder bli en internasjonal leder 3.Rask utbygging av infrastruktur som virkemiddel i distriktspolitikken (veier) og klimapolitikken (jernbaner); bedre ledelse; kjøp av ferdige anlegg med import av innsatsfaktorer (arbeidskraft); 4.En mer effektiv offentlig sektor 5.Senke skattene, særlig for lønnstakere og bedre mulighetene for deltidsarbeid

Problemet Historisk er de fleste store finansformuer gått tapt ved inflasjon, kriger, m.v. For å utnytte sine økonomiske muligheter ved fondsavkastningen må Norge importere mer eller bruke mer i utlandet Er budsjettopplegget egnet for en økonomi med en stor og voksende finansformue? Særskilt utenlandsbudsjett? Ønskes ikke av FD Særskilt investeringsbudsjett? Ønskes heller ikke Import av infrastruktur og kunnskap? Hvordan?

Tall til ettertanke Fra 2007 til 2012 vil Fondsavkastningen etter handlingsregelen øke fra ca. kr. 80 mrd til ca. kr. 150 mrd pr. år. Hvordan prioritere? Norges innsats i FoU var i 2005 ca. 1,5 % av BNP; i absolutte tall pr. innbygger halvparten av svensk nivå Å bringe norsk innsats til OECD gjennomsnitts nivå ville koste ca. kr. 30 mrd årlig Burde ikke Norge ligge høyere? Forslag: Prioriter FoU og infrastruktur