Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Dokumentasjonsplikt for alternative behandlere i Norge
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Etikk og nettvett i barnehagen
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til samtykke og informasjon.
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Dag Wiese Schartum, AFIN
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
E-post l Raskt l Oversiktlig? l Uformelt l Kan nå mange l Raskt l Uformelt l Upersonlig l Informasjons- oversvømmelse l Søppelmail l Overvåking.
 I dag veit Økokrim at mange gjør ulovligheter i forbindelse med IT, blant anna innbrudd i datasystemer og piratkopiering av programvarer, er noen av.
Personopplysningsloven
Personopplysningsloven
Hvordan skal personopplysninger registreres? Hvilke rettigheter har du som ansatt? Kan arbeidsgiver registrere alt mulig av opplysninger uten å gjøre noe.
Presentasjon av UiOs mal for databehandleravtale, bruk av malen og oppfølging av arbeidet med behandlinger av personopplysninger.
 Hva gjør du om bedriften vil leie inn?  Hva gjør du om du finner ut at bedriften har leid inn uten at du har visst noe om det?  Hva gjør du om bedriften.
Svekkes personvernet i skolen?
Personopplysningsloven Morten S Hagedal
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
Regler om offentlighet og åpenhet
Universitetet i Tromsø
Inneholder din applikasjon personopplysninger?
innholdet i enkeltvedtak
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Hva bør en lærer være seg bevisst når det gjelder personvern?
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
OMS Mar-15OMS 2007 Løsning DVD-sjappa (Oppgave 10 og 13) prøveeksamen 2008 Arne Maus.
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 7 2./4. april Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 15./20. februar 2008 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 9./11. februar 2009 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger («behandlingsgrunnlag») Dag Wiese Schartum.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger («behandlingsgrunnlag») Dag Wiese Schartum.
Personvern, plikt og rett
Dag Wiese Schartum, AFIN
Journalføring.
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Innebygget personvern
Prof. Dag Wiese Schartum
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
GDPR Personvernforordningen
Personvern Personvernteorier, definisjoner og hovedregler
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Oppgave 2

Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften til p.o. loven Etter § 7-16, 1. ledd i forskriften til p.o loven er personellregistre unntatt meldeplikt for ikke-sensitive opplysninger. Definisjonen av sensitive opplysninger i denne sammenheng finner vi i § 2 i p.o. loven, og her er det eneste punktet fagforeningsmedlemskap (punkt e) Etter § 7-16, 3. ledd, a) er det imidlertid lov å registrere fagforeningsmedlemskap i personellregistre. Altså er dette registret unntatt konsesjonsplikt. Vi stiller likevel et lite spørsmålstegn ved nødvendigheten av å ha informasjon om bla. sivilstand og barn i et slikt register.

Oppgave 2 b) Disse opplysninger bør være frivillige: –Fødselsdato –Sivilstand –Barn Vi finner imidlertid ikke noen lovparagraf som sier noe om dette. Men ut i fra vårt gode hode finner vi dette passende. Bilde er også et litt kinkig punkt Grunnen de oppgir for at de skal oppgi barn, er at de skal gi jobbtilbud osv. Dette har ingen ting med jobben å gjøre, så dette er nok på kanten a loven. Tror nok de har hoppa over streken.

Oppgave 2 c) For at det skal være reell frivillighet må man ved innsamling av innformasjonen opplyse om at det er nettopp frivillig å levere disse opplysningene. Noen av opplysningene har de etter hva jeg kan forstå rett til å samle inn også uten den ansattes samtykke, jf. § 8 i personopplysningsloven. Dette gjelder innformasjon som er nødvendig for å oppfylle en avtale med vedkommende. En arbeidsavtale har de jo, så navn, adresse, telefonnummer, stilling, lønn, utdannelse og kompetanse må de vel vite for at bedriften skal kunne nyttegjøre seg optimalt av den ansatte Klesstørrelse er et punkt som er et tvilstilfelle. Det kan si noe om din helsesituasjon, noe som er en sensitiv opplysning, etter § 2 i personopplysningsloven, men om de bruker uniformer eller lignende, er det veldig greit å ha klart, så bestilling av dette går raskt og effektivt.

Oppgave 2 d)

Oppgave 2e) Vilkår for å behandle personopplysninger –Selv om behandlingen av opplysninger til et personellregister kan være unntatt melde- eller konsesjonsplikt, må behandlingen følge de øvrige reglene i personopplysningsloven. –Enhver behandling av personopplysninger må ha grunnlag i personopplysningslovens § 8. –Samtykke er det klare utgangspunktet. Virksomheten bør derfor først vurdere å skaffe seg et samtykke for behandlingen. Noen behandlinger vil ha hjemmel i lov, og andre er nødvendige for å oppfylle en avtale med den registrerte. –Enkelte behandlinger kan være nødvendige for å ivareta en berettiget interesse, som hensynet til den enkelte ansattes personvern ikke overstiger.

Oppgave 2e) –Dersom personellregisteret skal inneholde sensitive opplysninger kreves det i tillegg at behandlingen oppfyller et av vilkårene i § 9. –Et av de aktuelle vilkårene i § 9, er bokstav f, som gjelder behandlinger som er nødvendige for at den behandlingsansvarlige kan gjennomføre sine arbeidsrettslige plikter eller rettigheter. –En del opplysninger kan behandles med hjemmel i § 8, uten samtykke. Disse kan kalles grunnopplysninger. –Adgang til behandling av disse opplysningskategoriene følger delvis av lov og kan være nødvendige for å oppfylle en avtale med den registrerte. –Videre vil behandlingen kunne være nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som hensynet til den enkelte ansattes personvern ikke overstiger. –Om arbeidsgiveren ønsker å behandle andre opplysninger, må også disse opplysningene ha grunnlag i personopplysningslovens § 8, (og § 9 hvis det er sensitive opplysninger). Et eksempel på grunnlag er samtykke.