Nettselskapenes samarbeid med kommunene i beredskapssituasjoner - Informasjonsberedskap

Hvordan dette startet 2

3

4

Når vi planlegger for kriser, planlegger vi for tilgang til telekom 5

Hvem er vi? Distribusjonsnett i Østfold Regional- (Hafslund) og sentralnett (Statnett) Lokale nettselskaper – lokalt distribusjonsnett Fortum og Fredrikstad EnergiNett samarbeider om felles beredskapsavtaler og driftsorganisasjon i 14 av kommunene i fylket (88% av innbyggerne) –Ca 140,000 nettkunder – ca 10,000 km lokalnett –Eier, vedlikeholder og drifter nettet samt administrerer kundeforhold (nettleie) Hafslund Nett eier nettet i Rygge og Råde To kommunale nettselskaper: Rakkestad og Trøgstad 6 Hafslund Nett Fredrikstad EnergiNett Fortum Distribution Rakkestad Energi og Trøgstad Elverk

Normal drift Håndtering av feil og avbrudd –Lokale feil –Kortere tid –Begrensede konsekvenser for samfunnet –Eksempel : Tordenvær med trafohavarier over spredte områder (delvis langvarig, men få berørte, lokalt avgrenset) –Vår beredskapsorganisasjon – stor organisasjon dersom det trengs Feil i overliggende nett (kortvarig men mange berørte) 7

Unormal drift Flere sammenfallende årsaker Plutselig begrenset kapasitet Feil i nettet / havarert utstyr Temperatur Andre værforhold Streik Terror / krise / pandemi Annen infrastruktur Antall berørte og tid uten strøm påvirker informasjonsbehovet Langvarig strømstans øker sannsynligheten for ”svart” kommunikasjon 8

Samfunnet Samfunnets behov og forventninger ”Faktisk avhengig” – feks pustemaskiner, sykehjem og andre institusjoner ”Opplevd avhengig” – mediebruk, komfort Stort informasjonsbehov fra publikum Kritisk med informasjonsberedskap Ytterst for å sikre liv og helse 9

Strømansvar og prioriteringer Egen beredskap – ”strømansvar” NOU 2012:9 Energiutredningen: –«Selv om samfunnet blir stadig mer sårbart for svikt i kraftforsyningen, og selv om vi utvikler et stadig mer robust kraftsystem, kan kraftforsyningen aldri garanteres med 100 prosent sikkerhet. /…/ For kritisk infrastruktur, sykehus og kommuner er nødstrømanlegg nødvendig. » –Hva med kommunenes planer for dette? –Eks. vår egen kommunikasjon Nettselskapets ansvar og oppgave i unormal drift er å gjenopprette normal strømforsyning –Dvs IKKE å ordne med evakuering av sykehjem, aggregater til enkeltpersoner med pustemaskin, mm 10 Nettselskapets prioritering av kundegrupper 1.Syke/helseinstitusjoner 2.Viktig industri 3.Vannforsynings- og kloakkanlegg 4.Kommuneadministrasjon, Politi, Forsvar, NRK og Telenor 5.Jordbruk 6.Annen industri 7.Skoler 8.Husholdningsabonnenter 9.Gatelys 10.Hytter / fritidseiendommer

Når det går i svart Med tilgang til telekom har vi forholdsvis gode kommunikasjonsmuligheter Telefon, sms, e-post, websider, sosiale medier –Direkte til sluttbrukere –Indirekte via media, kommuner, etater, etc 11 Informasjonskanaler forsvinner etter hvert Internet Mobil tele Fast tele Etermedia (radio) Store utfordringer med å kommunisere med publikum og kommuner

Oppsummering – informasjonsberedskap i beredskapssituasjoner Kommunen og nettselskapet trenger å utveksle informasjon for å foreta riktige beredskapstiltak Publikum vil ha begrensede muligheter til å kontakte nettselskapet dersom telekom ikke virker. Kommunen vil høyst sannsynlig få en rolle som informasjonskanal til publikum. –Fysiske kontaktpunkt for ordonnanser Gjerne flere kommuner i samarbeid Tilgjengelig radiokommunikasjon –Hvem ”eier” kommunikasjonen med publikum? Hvem er avsender? Hvem prioriterer? Hvordan sikre at informasjonen er samstemmig? Hva slags info skal vi være forsiktige med? –Ajourhold av kontaktpersoner (kommunikasjonsform som forutsetter telekom) –Kommunens egen beredskap ift alternativ forsyning / evakuering etc – hva trenger / forventer kommunene av nettselskapet? –Rutine hos kommunene for å oppdatere prioriterte anlegg ved utkoblinger / rasjonering 12