Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum

Det er dessuten behov for å tilpasse regelverket til den digitale forvaltningen. Når teknologien og organiseringen i forvaltningen åpner for nye og mer effektive måter å løse offentlige oppgaver på, bør også utformingen av aktuelt regelverk gis en ny vurdering. Lov- og regelverk bør legge til rette for digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, gjøre det mulig å gjenbruke informasjon og legge til rette for automatisert saksbehandling der dette er relevant. (s 22) Kontakten med brukerne skal være rask og forståelig og gjennomføres på en respektfull måte. Et godt møte med det offentlige betyr i noen tilfeller at brukeren slipper å gjøre noe aktivt for å ivareta sine rettigheter og plikter. Et eksempel på dette er barnetrygden som i de fleste tilfeller utbetales automatisk. Et annet eksempel er innføringen av elektronisk helsefrikort, som gjør at man slipper å søke om å få refundert penger når man har betalt mer enn beløpsgrensen. (s 46) Noen utgangspunkter i regjeringens digitaliseringsprogram

Rettslige informasjonssystemer Rettslige tekstsystemer Rettslige beslut- ningssystemer Autentiske rettskilder Rettskilder transformert til programkode manuelt Saksbehandlingssystemer Rettslige beslutningssystemer benyttes særlig innen “masseforvaltning”, dvs innen forvaltningsområder med et stort antall likeartede saker som i stor grad lar seg formalisere (forhåndsanalysere, jf “systemdrevet fortolkning”) Transformering og systemutvikling som regelverksutvikling Jus som tekst Autentiske rettskilder Forklaringer av rettskilder Jus som kode Full representasjon (automatisert beslutning) Delvis representasjon (automatisert beslutningsstøtte)

Overordnede perspektiver Offentlig forvaltning er i ekstrem grad rettslig styrt, jf rettsstatsidealet Avgjørende å skjelne mellom myndighetsutøvelse og tjenesteyting, og forstå at rettssikkerhetsspørsmålene i eforvaltning primært gjelder myndighetsutøvelse Jus kan være relevant som ramme og innhold for utvikling av IS “Ramme” er slike rettsregler som gjelder for det saksområdet IS skal angår og som de som lager systemet derfor må iaktta (”innramming”) “Innhold” er de rettsregler som skal transformeres fra tekst i naturlig språk til programkode i programmeringsspråk. Er innholdet rettslig (naturlig tekst eller kode), er det aktuelt å klassifisere systemet som et rettslig informasjonssystem Er det rettslige innholdet transformert til programkode, er det aktuelt å klassifisere systemet som et rettslig beslutnings(støtte)system Både prosessene med innramming og transformering kan ses som eksempler på rettslig beslutningsprosesser som inngår som en del av systemutviklingsarbeidet Disse beslutningsprosessene er ikke rettslig styrt gjennom egen lovgivning mv, men styres av forvaltningsrettslige prinsipper

Noen hovedspørsmål Hvilken grad av automatisering av beslutninger bør vi ha? Tilsvarer spørsmålet om hvor omfattende transformeringen bør være I hvilken grad er transformering mulig uten grunnleggende endring av beslutningssituasjonen? Omfatter bl.a. spørsmålet om hva en beslutning er, om hvorledes skjønn kan håndteres og ivaretakelse av rettferdighet Hvorledes bør transformeringen skje for å sikre så stor grad av rettsriktighet og forutberegnelighet som mulig? (jf. rettssikkerhet) Omfatter bl.a. spørsmålet om arbeidsmetodikk på det juridiske området, organisering og bemanning av systemutviklingsarbeidet mv Hvordan påvirker automatisering personvernet? Omfatter bl.a. spørsmålet om opplysningskvalitet, diskresjon/autonomi, samt kontrollintensitet Hvorledes påvirker automatisering saksbehandling og arbeids- deling? Omfatter bl.a. spørsmålet om forholdet mellom forvaltning, brukere, parter, oppgavegivere mv - og på overordnet nivå hva fremtidens forvaltning skal være Hvordan kan en hindre at automatisering skaper “svarte bokser”? Omfatter bl.a. spørsmålet om krav til dokumentasjon, krav til dokumentinnsyn i kode og pseudokode, spørsmål om systemoffentlighet mv

I automatiserte saksbehandlingsrutiner er det vanskelig å skjelne mellom spørsmål om rettssikkerhet og personvern Operasjoner  aritmetriske  logiske Enkeltvedtak Relevante saksopplysninger AND, OR, NOT, ,,  etc +, -, /, * etc Variable opplysninger “Faste” opplysninger Feil/mangler => uriktige enkeltvedtak Person- opplysninger Person- opplysninger Person- opplysninger

(Forløp for behandling av personopplysninger) t PO oppstår og brukes til annet enn myndighets- utøvelse t PO brukes som ledd i myndighetsutøvelse t PO fra vedtak mv brukes til annet enn myndighetsutøvelse Personopplysningsvern uansett hvor i forløpet en er Rettssikkerhet Under myndighetsutøvelsen er det vanskelig og uhensikts- messig å skjelne skarpt mellom personvern og rettssikkerhet Ivaretakelse av person- vern legger til rette for rettssikker myndighets- utøvelse Rettssikkerhet legger til rette for ivaretakelse av personvern

Oversikt over den videre framstillingen i Schartum 2012 A) Prosjektetableringsfasen (kapittel 3) B) Innrammingsfasen (kapittel 4) C) Aktøranalyse og systemavgrensing (kapittel 5) D) Fase for innsamling av rettskilder (kapittel 6) E) Spesifiseringsfasen (kapittel 7) F) Fase for utvidende analyser (kapittel 8) G) Dokumentasjonsfasen (kapittel 9) H) Fase for regelverksutvikling (kapittel 10)