Folkerettslig sedvane Jo Stigen 3. mai 2013

Hvilke krav må oppfylles for at det skal foreligge folkerettslig sedvanerett?   forklare veldig kort hva sedvane er uskreven folkerett som er bindende for alle stater deretter disponeres besvarelsen over de to vilkårene statspraksis (objektivt vilkår) og opinio juris (subjektivt vilkår) vise til at vilkårene nevnes i IJCs statutter art. 38(i) (b) generelt uttrykk for folkerettens kilder eventuelt nevne læren om ”persistent objector” (Fisheries-saken og Domingues v. US, IACHR, 2002) en sedvane kan være lokal (Asylsaken).

Forklar hvordan ICJ nærmere har beskrevet dette vilkåret. General practice Forklar hvordan ICJ nærmere har beskrevet dette vilkåret.   All slags praksis som gjenspeiler en rettsregel Nasjonal lovgivning og rettspraksis Internasjonale regler og praksis kan være ”bevis” for sedvane Fysisk (også unnlatelse) eller verbal

I Fiskerijurisdiksjonssaken (1974) viste ICJ til flertallsvedtak på havrettskonferanser om fiskerett I Nicaragua-saken (1986) viste ICJ til en resolusjon i FNs generalforsamling   Fra North Sea Continental Shelf (1969): “Although the passage of only a short time is not necessarily […] a bar […], an indispensable requirement [is that] State practice, including that of states specially affected, should have been both extensive and virtually uniform … and should moreover have occurred in such a way as to show a general recognition that a rule of law or legal obligation is involved.” 

Praktisk talt ensartet statspraksis, jf. Asylsaken (1950): ”The facts … disclose so much uncertainty and contradiction, so much fluctuation and discrepancy in the exercise of diplomatic asylum [...] there has been so much inconsistency [...], that it is not possible to discern in all this any constant and uniform usage, accepted as law.”   Fisheries-saken (1951): “[Such a line] has been adopted by certain States in their national law and in their treaties [...], other States have adopted a different limit. Consequently, the ten-mile rule has not acquired the authority of a general rule of international law.”

Noe motstridende praksis er ikke nødvendigvis til hinder for en sedvanerettsdannelse, jf. Nicaraguasaken (1986): ”… not to be expected that in the practice of States … should have been perfect, in the sense that State should have refrained with complete consistency, from the use of force … the conduct of states should, in general, be consistent … and the instances of State inconsistent [conduct] should generally have been treated as breaches of that rule.”   Praksisen må være representativ, jf. North Sea Continental Shelf (1969): ”[…] including those States whose interests are specially affected.”  

Accepted as law (opinio juris) Ikke kulanse (ren velvilje) Se f.eks. Asylum saken (1950):   ”[…] so much influenced by political expediency.” Unnlatelser må ikke skyldes tilfeldigheter, men være basert på en rettsoppfatning om at folkeretten krever slik unnlatelse

I ikke-bindende vedtak i internasjonale organisasjoner kan stater gi uttrykk for sin rettsoppfatning, og slike vedtak kan dermed tjene som bevis for opinio juris, jf. Atomvåpensaken (1986): ”The Court notes that General Assembly resolutions, even if they are not binding, may sometimes have normative value. They can […] provide important evidence for establishing the existence of a rule or the emergence of an opinio juris.”

Man kan også nevne at en traktat kan være ”bevis” for en sedvane, jf Man kan også nevne at en traktat kan være ”bevis” for en sedvane, jf. North Sea Continental Shelf (1969): ”[T]he material is to be looked for primarily in the actual practice and opinio juris of States, even though multilateral conventions may have an important role to play in recording and defining rules deriving from custom, indeed in developing them.”   Evt. at en internasjonal domstol muligens noe lettere vil konstatere at det foreligger en sedvaneregel dersom regelen anses som en ”god” regel.