SGO3100, tema Læring, innovasjon og regional utvikling Første forelesning: Bakgrunnen for at det er blitt rettet økt oppmerksomhet mot betydningen av innovasjoner og teknologisk utvikling for økonomisk vekst de senere årene; teoretiske perspektiver på innovasjonsbasert økonomisk vekst. Andre forelesning: Endringer i industriell organisering – altså hvordan foretak organiserer seg internt og i forhold til hverandre Tredje forelesning: norsk regionalpolitikk, hvordan denne har endret seg til også å legge vekt på småbedrifter, nettverkssamarbeid og nyskapning SGO3100

To diametralt forskjellige tilnærminger til økonomien: Markedsorientert tilnærming: Opptatt av optimal ressursallokering, altså hvordan samfunnets ressurser best mulig kan fordeles. Produksjonsorientert tilnærming: Opptatt av hvordan samfunnet er i stand til å øke sine ressurser over tid. SGO3100

Hva er årsaken til økonomisk vekst? En ”heterodoks” forklaring Teknologisk utvikling Kunnskapsut-vikling Læringspro-sesser SGO3100

Teorier om økonomisk vekst 1: Evolusjonær økonomisk teori: Joseph Schumpeter Teknologiske skift i økonomien som ”creative gales of destruction” ”Schumpeter 1”: ”theory of economic development” – 1911. The entrepreneur ”Schumpeter 2”: ”Capitalism, socialism and Democracy” - 1942. Innovasjon satt i system SGO3100

Teorier om økonomisk vekst 2: Nyklassisk økonomisk teori 1: Harrod-Domar-modellen (utviklet på 1930-tallet). Vekst som ”glidende ekvilibrium” muliggjort av innsatsfaktorene arbeidskraft og kapital Nyklassisk økonomisk teori 2: Robert Solow (1956,1957). ”Technical change” som ”restfaktor” SGO3100

Teorier om økonomisk vekst 3: Evolusjonær økonomisk teori: Teknologi som konkurransefortrinn. R.Nelson & S.Winter, 1982 ”Ny-schumpeteriansk” teori: Teorier om lange bølger. Freeman & Perez, 1988; C.Perez 2002 Reguleringsteori: Vektlegging av institusjoner som regulerer forhold mellom arbeid og kapital. M.Aglietta, 1976; R.Boyer, 1978, 1990 Ny-marshalliansk teori: Vektlegging av småbedrifter i nettverk. M.Piore & C.Sabel, 1984 SGO3100

Hva er det egentlig vi snakker om? Innovasjoner:”når foretak setter ut i livet produkter produksjonsmåter og måter å organisere virksomheten på som er nye for dem, men nødvendigvis ikke for for andre foretak, og heller ikke for andre foretak i det samme landet” (Nelson og Rosenberg,1993) . Teknikk:”In this perspective, technique must be defined as methods which are used in the concrete labour process, i.e. the specific way in which the three elements of the labour process – labour power, object of labour, and means of labour – are combined to produce use-values. The concept of technique, interpreted this way, is a qualification of the concept of the forces of production, i.e. the technical side of the production process or the relationship between man and nature in the production process ” (Asheim, 1985) Teknologi: ”..scientifically based transformations of the elements of the labour process” (Asheim, 1985). SGO3100

Den lineære innovasjonsmodellen Source: Andersson og Karlsson, 2002 SGO3100

Den interaktive innovasjonsmodellen SGO3100

Forskjeller mellom de to modellene: There is not just one process of innovation, that from research to commercialisation; rather, ideas are generated and developed at all stages of innovation, including production Basic research is not the only initiator stage. This is not to imply that basic research pursued in laboratories is irrelevant to innovation. Rather than just being used as the starting point of innovation, research results are used, in one form or another, at all stages of innovation. The relationship between basic research and commerce is too complex to be understood as a straight-line relationship. There are feed-backs and loops at all stages The linear model reduces the contribution of most of the people involved in innovation, to only the first stages, while the interactive model makes it clear that innovation can take place in all stages and by all professions involved (Massey et al 1992). SGO3100

Hva er kunnskap 1? ”knowledge is the most fundamental resource in a modern capitalist economy, and learning the most fundamental process” (Lundvall, 1992) Kodifisert kunnskap: den type kunnskap som kan omformes i tegn eller symboler for overføring, kopiering og lagring, slik som i lærebøker, arbeidstegninger, datafiler osv Taus kunnskap: ferdigheter som er tillært gjennom erfaring og personlige relasjoner og som ikke like lett lar seg videreformidle SGO3100

Hva er kunnskap 2? Typologisering etter B.Å. Lundvall Know-what: faktabasert kunnskap, empirisk kunnskap om kvantifiserbare størrelser Know-why: forståelse av årsakssammenhenger Know-how: evne til å gjennomføre ting i praksis Know-who: evne til å bygge sosiale nettverk bestående av aktører som innehar ulike former for spesialisert kunnskap SGO3100

Læring som en sosial, interaktiv prosess Tas gjerne utgangspunkt i Mark Granovetter, 1985: : ”Economic Action and Social Structure – The Problem of Embeddedness” : ” A fruitful analysis of human action requires us to avoid the atomization implicit in the theoretical extremes of under- and oversocialized conceptions. Actors do not behave or decide as atoms outside a social context, nor do they adhere slavishly to a script written for them by the particular intersection of social categories that they happen to occupy. Their attempts at purposive action are instead embedded in concrete, ongoing systems of social relations” (Granovetter, M., 1985:487). SGO3100

Hva er institusjoner? a) Laws, rules and public regulation b) Compromising after negotiations and thereby arriving at certain conventions c) The existence of a common value system, or at least of some commonly held representation of reality (Boyer, R., 1988) SGO3100

Transaksjonkostnadsanalyse Ronald Coase, 1937: ”The Nature of the firm”; Oliver Williamson, 1975: ”Markets and Hierarchies” Omhandler ”make or buy decisions” Foretaks aktiviteter forstås her som ”islands of planned coordination in a sea of market relations” markedsrelasjoner mer usikre spesielt av to årsaker: ”Bounded rationality”: Aktørene har ikke full informasjon og det er i praksis umulig å utforme kontrakter som dekker alle tenkelige forbehold Opportunisme: Muligheter for aktører forfølger sin egeninteresse i lengst mulig utstrekning, juks og bedrag inkludert SGO3100

Granovetters kritikk For det første finnes det i samfunnet en grad av generalisert moralitet, samfunn som ”in their evolution have developed implicit agreements to certain kinds of regard for others, agreements which are essential to the survival of the society or at least contribute greatly to the efficiency of its working” (Arrow, K., 1974:26) For det andre gjør folk seg egne erfaringer gjennom sosiale relasjoner: ”The embeddedness argument stresses instead the role of concrete personal relations and structures (or ”networks”) of such relations in generating trust and discouraging malfeasance. The widespread preference for transacting with individuals of known reputation implies that few are actually content to rely on either generalized morality or institutional arrangements to guard against trouble” (Granovetter, M., 1985:490) SGO3100

Læring og sosiale relasjoner I industrielle nettverk: ”In practice firms build wide and substantial barriers between themselves and such tempestuous seas by entering into all kinds of arrangements or deals with each other. They will often, for instance, make use of traditional ties of loyalty and use personal exchanges of goods or resources, rather than going to the open market and searching one-off competitive deals” (Hodgson, G.,1988:209) I Industrielle distrikter: ”this willlingness to cooperate is indispesable to the realization of innovation in the industrial district which, due to the division of labour among firms, takes on the characteristics of a collective process. Thus, for the economic dynamism of the district and for the competitiveness of its firms, they must be innovative but, at the same time, these firms cannot be innovative in any other way than by cooperating among themselves” (Dei Ottai, G., 1994:474) SGO3100

”Social capital” i en territoriell kontekst Localised capabilities: Firms locate and build their competitiveness in interaction with localised capabilities, which are primarely based on: the region’s infrastructure and built environment the natural resources accessible in the region the region’s specific institutional endowment, and the knowledge and skills available in the region” (Maskell og Malmberg 1999:173) Institutional endowment: ”…embracing all the rules, practices, routines, habits, traditions, customs and conventions associated with the regional supply of capital, land and labour and the regional market for goods and services. It also includes the entrepreneurial spirit, the moral beliefs, the political traditions and decision-making practices, the culture, the religion and other basic values characterising the region.(…) The relations of causality between localised capabilities and localised knowledge creation function both ways and form a decisive element in the formation of the competitive advantages experienced by firms in some regions and not in others” (Ibid.) SGO3100

Nasjonale innovasjonssystemer En kartlegging av aktører som inngår i en nasjons kunnskapsproduksjon mht økonomisk utvikling Inkuderer kunnskapsinstitusjoner, offentlige myndigheter og næringsliv (”triple helix”) SGO3100

Regionale innovasjonssystemer ”Geographical distance, accessibility, agglomeration and the presence of externalities provide a powerful influence on knowledge flows, learning and innovation and this interaction is often played out within a regional arena” Howells, J., 1996:18) Geografisk nærhet medfører større grad av sosiokulturell nærhet, noe som understøtter interaksjon og kunnskapsutveksling Økt vektlegging av taus kunnskap og den regionale sosiale kapital Oppkopling mot nasjonale og internasjonale kunnskapsregimer viktig for å unngå lock-in (”the strength of weak ties”) SGO3100