Integrert plantevern i etablert eng

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Plantevern i etablert eng
Advertisements

Teknisk og metodemessig oversikt
”Til Start” Treningsprogram for unghest
Insulinpumpebehandling
Brannforebyggende tiltak
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Unge & rus.
Beitebruk til sau og storfe
Overvintringsproblematikk Innlegg ved fagmøter i mars 2014 Kolbjørn Eriksen.
Kommunen har avgjørelsesmyndighet
Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad
Beitekurs - suppleringsplansjer
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Fremtidens matproduksjon
Metode for test av sykdomshemmende egenskaper i kompost Bruksområder – hvem er kunden ? Pythium ultimum Seminar: Kompostprodukter – veien ut i markedet,
Valg av dekketype Norsk Asfaltforening
MOSER I HOFSTADSKOGEN STIKLESTAD SKOLE.
Smittemåter og smitteforebygging
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Feller som utnytter skadedyrenes luktesans
Framtidsretta kufôring
Økonomi i økologisk korndyrking
Ingrid Gauslaa Trøndelag Forsøksring
Helgelandsbonden som kjøttprodusent og skjøtter av kulturlandskapet
for å redusere frøugras
Siste fase i et langt arbeid som skal sikre et godt sluttresultat
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
MYK START… Lysglimtjakt tar fra 50 sekunder pr dag – har du det, 50 sekunder altså? Viktig å kunne gi positiv tilbakemelding som er personlig, konkret.
Risikostyringsprosessen
Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse
Bruk av skadedyrmidler i skoler og barnehager
Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie
Fremtidens matproduksjon
Energisektorens muligheter for å tilpasse seg et endret klima: En vurdering av tilpasingskapasitet Tor Håkon Inderberg, Fridtjof Nansens Institutt CANES-møte.
Hvordan skal vi som ledere bekjempe økonomisk kriminalitet i Bydel Sagene? Økonomisk kriminalitet benevnes heretter: økkrim.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Planteceller og planter
i grønnsaker Bioforsk Plantehelse Januar 2006
i frukt og bær Bioforsk Plantehelse Januar 2006
Ugrasarter Bilder og beskrivelser laga til undervisningsopplegg i Integrert plantevern for Autorisasjonsordningen for bruk av plantevernmidler pr. august.
i potet Bioforsk Plantehelse Januar 2006
Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold
God praksis ved engfornying ?
I planteskoler og grøntanlegg Bioforsk Plantehelse Januar 2006
i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
i fôrvekster Bioforsk Plantehelse Januar 2006
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Erfaringskonferanse for Effektiviseringsnettverkene november 2004 En effektiv kommunesektor.
Hva er et plantevernmiddel
P Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter i økologisk grønnsaksdyrking i Sveits Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold.
Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1.
Avlingsnivå i grovfôrdyrkinga – hvorfor er det viktig å vite? 1.
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
Jordbærsvartflekk - overvåking og kontroll
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
POST 1 Hva betyr det at en vare er økologisk? a.At den er liten og litt skrukkete b.At den er framstilt i samspill med naturen, uten kunstgjødsel og sprøytegifter.
Bringebær 2011 Gjennestad vil bli husket for regnen! Tør, kald og stabil vinter. Varm sommerlig april Våt sommer med normale temperaturer. (562.
Integrert plantevern Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok.
Sporefri mjølk - grovfôrdyrking1 Sporefri grovfôrdyrking Større høstemaskiner  økte krav til grunnarbeid Basis: Jevn jordoverflate o Drenering  Oppattgrøfting.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Kommersialisering av forskningsresultater
Forskere har gjort dette funnet inne i en meteoritt.
Forklare hovudtrekka i fotosyntese
Planter og fotosyntese
Hvordan kan vi få de artsrike slåttemarkene tilbake?
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Planteceller og planter
Utskrift av presentasjonen:

Integrert plantevern i etablert eng

Integrert plantevern Hva er integrert plantevern? Integrert bekjempelse er et system som i nær sammenheng med det omgivende miljøet og populasjonsdynamikken til skadegjøreren, tar i bruk alle brukbare teknikker og metoder som lar seg forene, for å holde populasjonene av skadegjørerne under det nivået som forårsaker økonomisk skade Det betyr at forebyggende tiltak er like viktig som direkte tiltak.

Forebyggende tiltak Gi kulturplantene best mulig vekstforhold Rett gjødsling, art/sortsvalg, rett pH, god jordstruktur Sikre rask spiring av grasfrø ved gjenlegg.

Direkte tiltak GJENNLEGSÅRET Bruk av dekkvekst som konkurrerer med ugraset Pussing med slåmaskin Dette har effekt på ugras som har høyt vekstpunkt. F.eks meldestokk, då, pengeurt etc. Planter med lavt vekstpunkt vil ikke kunne bekj med pussing F.eks vassarve, tunrapp, linbedel. Slike vekster vil kunne vokse bedre etter pussing. Bruk av kjemiske midler Velg rett middel ut fra ugrasflora og kulturvekst Sprøyt på rett stadium. Ugras 2-4 varige blad. Pass på at kløveren er stor nok – et trekobla blad.

Direkte tiltak Etablert eng Ugrasbekjempelse i etablert eng foregår når ugraset er mest sårbart De fleste plantene er mest sårbare ved begynnende strekningsvekst. Utnytt dette uansett om det brukes mekaniske eller kjemiske tiltak. Mekaniske tiltak Pussing, luking, beiting Se ellers tiltak for de enkelte arter Kjemiske tiltak Rett spøytetid, middel og dose.

Kjemisk plantevern Hva ønsker du å bekjempe? Rett middel? Rett dosering? Rett behandlingstidspunkt? Behandlingsfrist? Verneutstyr? Sprøyteutstyr? Rett middel, til rett tid og i rett dose avgjør resultatet. www.plantevernguiden.no

Hva er et ugras?

3 påstander Du kan godt ha et ugrasproblem uten å ha problemugras. Du kan ikke ha problemugras uten å ha et ugrasproblem. God jord- og plantekultur er en forutsetning for å lykkes i ugraskampen.

Høymole Flerårig med kraftig greinet pålerot Formering i hovedsak med frø, ca. 9000 frø pr. plante. Kan også utvikle nye planter av oppdelte rotbiter. IP tiltak Unngå frøspredning. Tidlig slått og ensilering er effektivt Luking, aktuelt ved begrensa mengder. Få med øverste 5 cm av rota. Vurder pløying hvis høymole har tatt overhånd. Kjemisk midler aktuelt: Starane XL, Spitfire /Tomahawk eller ”off label” med Ally 50 ST.

Krypsoleie Flerårig med kraftig trevlerot. Formering med frø og krypende rotslående stengler. Ca. 140 frø pr. blomsterbærende stengel. IP tiltak: Hindre frøspredning. Grøfte vassjuk jord. Kjemiske tiltak: Eks, MCPA, eller MCPA i kombinasjon med midler mot Høymole.

Løvetann Flerårig med kraftig greinet pålerot. Formering med frø og oppdelte rotbiter. Ca. 200 frø pr. korg (ca. 3000 pr. plante.) Gode spredningsegenskaper ved å blomstre og sette frø på få dager. Nye frø spirer raskt. IP tiltak God engkultur Kortvarige omløp Kjemiske tiltak: F.eks. samme midler som mot Høymole, eller med Express + klebemiddel.

Hundekjeks Engangsblomstrende ”flerårig” med greinet pålerot. Formering med frø og nydanning av røtter. Ca. 10 000 frø pr. plante. IP tiltak. Unngå frøspredning. Tidlig høsting før hundekjeksen blomstrer vil redusere skuddanningen Trives med mye nitrogengjødsel. Mindre gjødsling ytterkant av skiftene positivt. Kjemiske tiltak: Kortvarig eng og/eller kjemisk med Harmony 50 SX + klebemiddel, eller Optica Mekoprop. Høyeste tillatte dose.

Kveke Flerårig, lyselskende plante. Formering med frø og krypende jordstengler. Ca. 50 frø pr. aks. IP tiltak: Bekjempelse av kveke bør skje utenom kulturene Tiltak settes inn når kveka har 3-4 blad. Da er kveka mest ømfintlig Blir rotbitene små, 4-8 cm vil pløying redusere mengden skudd. Kjemiske tiltak: Brakking før fornying av enga.

Tunrapp Vinterettårig med trevlerot Formering i hovedsak med frø. Ca. 450 frø pr. plante. Trives der det er mye tråkk. Etablerer seg ikke der enga er tett og fin. IP tiltak: Sikre god etablering av gjenlegget. Breisåing eller kryssåing positivt. Grunn såing som sikrer rask spiring av grasfrø Unngå beiting utover høsten som gir tråkkskader. Hvis mye tunrapp, forny enga

Knereverumpe Toårig til fleråig plante med trevlerot Formering i hovedsak med frø. Ca. 150 frø pr. plante. Etablerer seg ikke der enga er tett og fin. IP tiltak: Sikre god etablering av gjenlegget. Unngå vassjuk jord. Bruk reint såfrø.

Frøugras Frøugras i etablert eng betyr at enga er for tynn. Vassarve kan bekjempes med f.eks: Starane XL, Spitfire/Tomahawk eller Express + klebemiddel.