Geo-105 Petrologi Del 1: Magmatisk petrologi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Astrofysikk Fysikk 1.
Advertisements

Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Forelesning 3, Geo 212 Toakset indikatriks Relieff Egenfarge
Været: temperatur, vind og nedbør
Rosèvin.
Petrogenese til basalt
JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA
Jorden sluttet å rotere
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Øve til prøve Av Oskar Dønnum.
Magmaserier Forelesning 4
Stoffers byggesteiner og modeller.
Dannelse og anvendelse
Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene
SOLA.
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kap 3. Luft og luftforurensning:
Basaltiske bergarter Klassifikasjon
Forelesning 4, Geo 212  Konoskopiske undersøkelser  Bestemmelse av optisk fortegn  Bestemmelse av optisk vinkel  Bestemmelse av lengdehastighet Kjell.
Petrogenese til granittiske bergarter
intrusjonsmekanismer
Teksturer i magmatiske bergarter
Kapittel Z Kjernekjemi.
Jordas indre struktur og dynamikk
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
VERDENSROMMET Av: Hannah.
HAVBUNNSPREDNING: TEKNOLOGISKE NYVINNINGER HAR MULIGGJORT
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
Verdensrommet Her i denne presentasjonen skal vi fortelle om verdensrommet og planetene. Dere skal også lære om andre himmellegemer som stjerner og kometer.
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
Fossilt brensel. Anvendelse
Videreutdanning astronomi
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kimdannelse Typer av transformasjoner Homogen kimdannelse
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Miksing i smelte Smelte renner i et rør Uansett om det er laminær eller turbulent strømning er det en grenseflate der strømningshastigheten er nær 0 Ved.
- Kjeder av karbonatomer
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Varme, uorden og spontanitet
På de høyeste bredde-gadene
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Ola Grøvdal Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ATMOSFÆREN.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Vulkan.
Hvordan stein av ulike typer blir dannet
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Solsystemet vårt.
Utskrift av presentasjonen:

Geo-105 Petrologi Del 1: Magmatisk petrologi Foreleser:Kjell P Skjerlie Lærebok: Anthony Hall, Igneous Petrology Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

 Hva er magmatiske bergarter  Hvor dannes magmatiske bergarter Dette kurset skal gi en innføring i magmatiske bergarter og magmatiske prosesser  Hva er magmatiske bergarter  Hvor dannes magmatiske bergarter  Hvordan opptrer magmatiske bergarter  Fysiske egenskaper til magma  Hva bestemmer sammensetningen til mafiske bergarter  Petrogenese til basalt  Petrogenese til granitt Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Forelesning 1  Kort om Jordens oppbyggning og dannelse  Hva er magmatiske bergarter?  Hvor dannes det magmatiske bergarter i dag og hvorfor?  Hva er magma og hva kontrollerer magmas fysiske egenskaper? Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Fakta om Jorden Massefordeling *1024kg Atmosfære = 5,1*10-6 Hav = 0,0014 Skorpe = 0,026 Mantel = 4,043 Ytre kjerne = 1,835 Indre kjerne = 0,09675 Fakta om Jorden 34.6% Fe 29.5% O 15.2% Si 12.7% Mg 2.4% Ni 1.9% S 0.05% Ti Diameter:12,756.3 km Masse: 5,972*1024 kg Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hvordan ble Jorda til for 4,6 milliarder år siden? Interstellar gass sky satt i rotasjon Stjernene i galaksen vår beveger seg i forhold til hverandre og når de passerer tett ved gass skyer kan disse settes i rotasjon Skya blir omdannet til en skive fordi materialet faller raskere inn langs polene enn ved ekvator Prosessen danner sentral stjerne med planeter i bane Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Jordens oppbygning Indre kjerne: fast Fe og Ni Ytre kjerne: flytende Fe og Ni Mantel: Dominert av ultramafiske bergarter Skorpen: Dominert av felsiske bergarter og basalt Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Litosfære - astenosfære Litosfære - astenosfære Litosfæren er den ytre stive delen av jordskorpen og den går ned til et dyp av ca 80 km. Litosfæren er som vi vet delt opp i litosfæreplater som passer sammen som et puslespill. Litosfæreplatene beveger seg i forhold til hverandre. De skyves på toppen av astenosfæren som er den øvre del av mantelen. Astenosfæren inneholder en liten mengde med smelte og er i plastisk tilstand.

Hvor mange sfærer har vi? Litosfæren Hydrosfæren Kryosfæren Biosfæren Atmosfæren Exosfæren

Hva er magmatiske bergarter? Magmatiske bergarter er krystalline bergarter eller glass som er dannet ved størkning, langsom eller rask, av et magma Et magma er en bergartssmelte som kan inne- holde krystaller og volatiler (H2O, CO2, CH4, N2) Et slikt magma dannes som vi senere skal se ved at andre allerede eksisterende bergarter smelter delvis opp (ANATEKSE) Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Magmatiske bergarters sammen- setning kontrolleres av:  Hvilke bergarter som smelter opp  Grad av oppsmelting  Trykk- og temperatur-forhold under oppsmelting  Tilstedeværelse av volatiler under oppsmelting  Under oppstiging avtar trykk og temperatur Da vil magmaet krystallisere ut mineraler og magma sammensetningen vil endre seg Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hvor dannes det magmatiske bergarter i dag og hvorfor? Dagens vulkanisme viser at magmatiske bergarter dannes i dag. Vulkanismen skjer for det meste langs plategrensene Jordskorpen er delt inn i litosfæreplater som beveger seg i forhold til hverandre. Disse er av tre typer: DIVERGERENDE PLATEGRENSER TRANSFORME PLATEGRENSER KONVERGERENDE PLATEGRENSER = SUBDUKSJON Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Jordskorpeplatene driver langsomt rundt trolig fordi det foregår strømninger i mantelen Disse strømmene trekker jordskorpeplatene med seg Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Mantelkonveksjon Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Andes Fillippinene Hawaii Midt-Atlantiske rygg Jan Mayen Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hvorfor er Jorden geologisk aktiv? Jorden er fortsatt aktiv fordi den ennå har betydelig indre varmeproduksjon.  Varmen slipper ut via konveksjon, varmestrøm og prosesser som vulkaner, jordskjelv og deformsjon etc. Merk at mindre legemer som Merkur, Månen og Mars er tilnærmet geologisk døde fordi gjenværende varmeproduksjonen er meget liten. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Via disse prosessene mister planeten stadig energi, men ny varme produseres ved radioaktiv nedbrytning av isotoper med lang halveringstid. Planeten kommer derfor til å være geologisk aktiv i milliarder av år. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hvorfor dannes det magma? Under visse forhold i skorpen og mantelen, som forårsakes av geologiske prosesser vil bergarter smelte delvis opp og danne bergartssmelter. Disse smeltene inneholder normalt krystaller og vola- tiler og kalles for MAGMA. Magma som dannes kan ha svært variabel sammensetning og svært forskjellige fysiske Egenskaper. Vi skal lære hvorfor det er slik. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Hva er et magma og hva bestemmer dets egenskaper? Bergartssmelte med krystaller og oppløste gasser. Temperatur: normalt 800-1400°C. Viktigste egenskap er viskositet. Viskositet = motstand mot strømning (seighet). Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Materiale Viskositet (Pa*s) Luft (romtemperatur) 1.9 x 10-5 Vann (romtemperatur) 1 x 10-3 Olivenolje (romtemperatur) 10-1 Motor olje (romtemperatur) 1 Sirup (romtemperatur) 8 Pahoehoe lava 102 - 103 Aa lava 103 - 104 Andesitt lava 106 - 107 Rhyolitt lava 1011 - 1012 Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Pahoehoe, lav viskositet aa, høyere viskositet dacitt/rhyolitt, svært høy viskositet United States Geological Survey (USGS) Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Viskositet til en væske kan bestemmes i laboratoriet ved å måle hvor fort en kule faller gjennom væsken viskositet (n) = (2*(dvæske-dkule)*g*r2)/fallhastighet d: tetthet g: tyngdekraftens akselerasjon r: kulas radius Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Molekylær beskrivelse av magma Si og O danner SiO4 tetrahedere som danner kjeder med lengde som avhenger av mengde Si og H2O. Al inngår i kjedene, mens andre kationer (Fe, Mg, Ca, Na, K, P, Ti, Mn) sitter løst rundt omkring og sørger for ladningsbalanse. Nettverksbyggere, Si og Al Nettverksmodifiserere, andre kationer Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Magma kan ha svært forskjellig viskositet og dette influerer kraftig på hvordan vulkaner oppfører seg. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Lav viskositet Høy viskositet Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Disse faktorene øker viskositeten: Lavere temperatur Høyere innhold av SiO2 Lavere konsentrasjon av H2O Mengde krystaller Mengde gassbobler Høyere trykk Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

H2O har en dramatisk effekt på magma viskositeten Bryter opp Si-Al kjedene Dipolnaturen til H2O molekylet forklarer dette Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Magma dannes inne i jorden, hvordan kommer det ut på overflaten som LAVA? Når stoffer smelter avtar tettheten (bortsett fra H2O). En smelte vil derfor ha oppdrift. Slik vil det være når magma dannes ved oppsmelting. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Magma vil ha oppdrift inntil det treffer bergarter med samme tetthet eller treffer på barrierer. I ekstensjonsfelter der det dannes sprekker opp til overflaten er det lett for magma å nå helt opp til overflaten. Her drives magmamigrasjonen av oppdrift og trykkavlastning. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Her i Krafla når basaltlava lett opp til overflaten på grunn av ekstensjon Mats Wibe Lund, Icelandic Photo Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Dersom magma hindres i å nå overflaten danner det volumer av forskjellige former inne i skorpen. Da vil magmaet krystallisere og danne PLUTONSKE BERGARTER. Dette er tema i tredje forelesning. Geo105, Kjell P Skjerlie 2002