Hverdagsrehabilitering Opplæring for ressurspersoner Del 1 Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei

Fallforebygging Indre risikofaktorer og indikatorer for fallfare: Nedsatt syn Bruk av 4 medikamenter eller flere Tidligere fall Bruk av ganghjelpemiddel Balanseproblemer Nedsatt muskelstyrke Lav BMI Inkontinens Dårlig ernæring Kognitiv svikt Frykt for å falle Dehydrering Inaktivitet Mer enn 3 kroniske sykdommer Mange av disse faktorene finner vi hos mange eldre. Noen faktorer kan gjøres noe med, andre ikke Sum i salen: ”Hvilke av disse faktorene er lettest å gjøre noe med, og hva kan mulige tiltak være?” Fks frykt for å falle kan lett skape en ond sirkel; dårlig tro på seg selv, inaktivitet, isolasjon, initiativløshet, nye fall.

Fallforebygging Ytre faktorer knyttet til fallfare: Løse tepper og ledninger Mye møbler Situasjoner som krever økt oppmerksomhet Sko Lys Utendørs Bad Indre faktorer er viktigste årsak til fall for de over 80 år, ytre faktorer spiller en større rolle for de under 75. Fallrisikoen øker med antall risikofaktorer. Ca 50% av de over 80 år faller minst en gang hvert år, 50% av disse faller flere ganger. Omtrent 10% av alle fall forårsaker alvorlig skade

Fallforebygging Tiltak som kan være fallforebyggende: Gjennomgang av ytre faktorer, modifisering av omgivelsene der det er mulig Gi kunnskap til bruker Trening i daglige gjøremål Hjelpemidler Trening av styrke og balanse Synssjekk Alltid vurdere om risikofaktorene utgjør en reell risiko for den aktuelle brukeren eller ikke ”Ikke ta fra bruker alle utfordringene i dagliglivet”

Kosthold Hos eldre mennesker, som hos yngre, er energibehovet nært knyttet til muskelmasse og aktivitetsnivå. Dette reduseres vanligvis med økende alder. Å opprettholde moderat fysisk aktivitet kan bremse eller forsinke tap av muskelmasse Eldre har gjennomsnittlig lavere energiinntak og færre måltider enn yngre. Energibehovet synker med alderen, mens behovet for vitaminer og mineraler er det samme eller økt (vitamin D) Dette betyr at eldres kosthold bør være variert og næringstett, i betydningen rikt på vitaminer og mineraler, men ikke nødvendigvis inneholde mye kalorier (energi). Eldre som er lite ute i dagslys bør få tilskudd av 10 vitamin D pr dag i tillegg til kosten. Mer informasjon: helsedirektoratet.no/eraering Hel.oslo.kommune.no Nasjonalforeningen.no Friske eldre har gjennomsnittlig et godt kosthold. Syke eldre og de eldste eldre er i risiko for å utvikle underernæring. Gamle som bor alene, er lite aktive og/eller lider av kronisk sykdom kan ha dårlig matlyst og lever da gjerne på en ensidig kost. Ekstra kosttilskudd kan da være nødvendig

Kosthold Proteiner: Er kroppens byggesteiner, dvs helt nødvendige for å fks danne nye muskelceller Gode kilder: Kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter Karbohydrater: Er kroppens drivstoff Gode kilder: grovt brød, korn, grønnsaker og alt sukker. Fett: viktig energikilde, for bygging av celler og for transport for fettløselige vitaminer. Mettet fett: Det vi trenger minst av. Eks smør, kokosfett Umettet fett: Bedre å velge dette. Eks rapsolje, nøtter, avocado, laks Hjernen og nervesystemet er helt avhengig av å få tilført karbohydrater daglig. Viktig å velge de matvarene som også gir de viktige vitaminene og mineralene. Mye sukker gir lite næringsstoffer men mye energi. Fiber er en type karbohydrat som bl.a. fordøyelsen er avhengig av. Finnes spesielt i kornprodukter, belgvekster, rotgrønnsaker.

Ressursliste Kosthåndboken. Helsedirektoratet. 2012 helsedirektoratet.no/eraering Hel.oslo.kommune.no Nasjonalforeningen.no Eldretrening.net