Kakerlakker – allergi og smittespredning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Innføring i hygiene.
Den enes død, den andres brød (hvem lever av døde rotter og mus?)
Gift til bruk mot rotter og mus
Råd til barn og foreldre
Mekaniske bekjempelsesmidler
Hvordan lever rotter og mus?
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
hos barn i barnehage og skole
Georg Kapperud Utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer
Indikatorbakterier i drikkevann.
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Riktig bruk av medisiner
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den?
Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Veggedyr - forekomst og bekjempelse
Ormebehandling av hund og katt
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Hva er en hygienisk barriere?
Avdeling for skadedyrkontroll
Gjennomføring av skadedyrbekjempelse
Insekticider - toksikologi
Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind.
Rotte- og kakerlakkbekjempelse
Klimaendringer og globalisering – nye skadedyr og sykdommer
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Preben Ottesen1 & Susanne Dudman2.
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Biocidresistens hos skadedyr Forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen 2002.
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler
Gnagere, flaggermus, fugler, slanger og kakerlakker
Hepatitt B i Rana kommune i perioden Smittevernlege Jan Svendsen
Hjortelusflua på fremmars – humanpatogen betydning?
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Sykdommer og tilstander hos barn
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Dengue feber og Japansk encefalitt
Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse
Bruk av skadedyrmidler i skoler og barnehager
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
Braut produkter.
HIV/AIDS Merk: Flere svar kan være riktige - En quiz om hiv og aids
Kjemikalieeksponering - Maersk Drilling Norway
Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Maur – et historisk overblikk og nye arter som banker på døren
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Biologisk kontroll I naturen - veldig få arter som eksploderer i antall. Gjøre regnestykker - det skjer ikke.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Jordforurensing- sett i et helseperspektiv Finn Markussen Overlege, Helsevernetaten
Geir Arnesen Ecofact Nord AS Telefon:
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Klimaendringer og mulige helseeffekter Preben Ottesen Avdelingsdirektør, avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007.
Jordbærsvartflekk - overvåking og kontroll
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden
Vitaminer og mineraler
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Hodelus kan ikke hoppe eller fly
Utskrift av presentasjonen:

Kakerlakker – allergi og smittespredning Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2009

Kakerlakker Lette å kjenne igjen Over 4000 arter Lange antenner Lange bein – løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er regnet som skadedyr Alle kakerlakker er opprinnelig frittlevende ute Vi har ”invitert” noen av dem inn

Hvilke arter er i Norge? En frittlevende art: Tropiske innførte arter: Markkakerlakken Gjør ingen skade Tropiske innførte arter: Tysk kakerlakk Brunbeltet kakerlakk Amerikansk kakerlakk Australsk kakerlakk Orientalsk kakerlakk (Veksthuskakerlakk) (Banankakerlakker)

Livssyklus generelt Egg/eggkapsel Nymfer Voksen Antall egg og klekketid varierer fra art til art Nymfer Antall nymfestadier og hvor raskt de gjennomføres varierer fra art til art Voksen De ulike artene har forskjellige krav til temperatur og luftfuktighet

Utbredelse og spredning Stort skadedyrproblem private hus og leiligheter restauranter næringsmiddelbedrifter overnattingssteder skip Utbredelse og spredning utbredt over hele Norge spredning ved import av varer stor spredning lokalt innen Norge ferieturer og turister

Materielt skadeverk Spiser på matvarer, fôr, bøker, bilder, tapet, pels, planter, klær osv. Kan kortslutte elektriske apparater! Legger fra seg avføring og et illeluktende sekret som ødelegger mat/fôr og gjenstander

Helseeffekter på mennesker Psykisk stress Bitt Alle kakerlakker kan bite Vanligvis små konsekvenser, men kan gi betennelser, degenerering av epitelceller og nekrose Meget allergifremkallende Potensielle smittespredere Negative effekter av selve bekjempelsen bruk av ulike biocider som kan være helseskadelige

Kakerlakker og allergi 1960/1970-tallet Hudtester viser reaksjon på kakerlakker Påviser at kakerlakker er en viktig kilde til allergener innendørs Finner sammenheng mellom kakerlakkallergi og astma

Hvor kommer allergenene fra? Døde kakerlakker Hudrester Eggkapsler Spytt Sekreter Avføring Man eksponeres ved: Inhalasjon Spising Hudkontakt Stikk

Symptomer på kakerlakkallergi Kløende utslett på huden Kløe i nese/hals Rennende øyne Astmaanfall Pusteproblemer, lavt blodtrykk, anafylaktisk sjokk som kan være livstruende

Utbredelse av kakerlakkallergi USA 17 til 40 % av befolkningen viser kakerlakkallergi Høy grad av eksponering for allergener Sterkt knyttet til sosioøkonomiske faktorer Stor betydning for sykdomsutvikling og dødelighet for astmatikere Allergener fra kakerlakker har større sykdomsfremkallende effekt på astma enn allergener fra husstøvmidd, katt og hund

Utbredelse av kakerlakkallergi Hva med andre land? 38-80 % i Sør-Amerika, Afrika, Asia 4-25 % i en del land i Europa Hva med Norge? 7,5 % (kun én enkelt studie) Usikker betydning Kakerlakkallergi bør inkluderes i allergitester i Norge

Tiltak mot allergener Grundig vask og støvsuging før bekjempelsen settes i gang Fjerner matkilder med påfølgende økt effekt av forgiftet åte Øker effekten av sprøytemidler Utryddelse av alle kakerlakker med gift, feller og støvsuger Grundig vask og renhold etter bekjempelsen Bekjemp infestasjoner så tidlig som mulig Jo færre kakerlakker til stede - jo færre allergener er tilgjengelig Skadedyrbekjempere bør beskytte seg mot allergener Ikke bare pesticidene som kan utgjøre en helserisiko

Kakerlakker som smittespredere Kakerlakker kan være vektorer Overfører sykdom fra vert til vert eller fra et område til et annet Overføringen kan være mekanisk Forurensning av sykdomsfremkallende organismer på vektoren Overføringen kan være biologisk De sykdomsfremkallende organismene opptas i vektoren hvor de kan overleve, eventuelt formere seg eller gjennomgå en utvikling til et stadium som kan smitte neste vert De sykdomsfremkallende organismene kan være virus, bakterier, sopp og parasitter

Atferd hos kakerlakker som fremmer smitte Er altetende (spiser også avføring) Spytter ut fordøyelsesvæske og legger fra seg ekskrementer når de spiser Kakerlakker oppholder seg ofte i skitne områder (for eksempel sluk, søppelkasser, kloakknett, toaletter osv) Vandrer om natten, og kan klatre opp loddrette glatte flater Er små og kommer til nesten over alt Har nær kontakt med mennesker

Eksempler på sykdommer (1) Poliomyelittvirus er funnet i kakerlakker Påstått sammenheng mellom kakerlakker i kloakken og infeksiøs hepatitt hos pasienter i California Helicobacter pylori Shigella dysenteriae 15 tilfeller i Nord-Irland i starten på 1980-tallet Vanlig med tysk kakerlakk i butikkene og på tilhørende kjøkken og spiserom Bakterien påvist i én av 10 undersøkte kakerlakker Multiresistente bakterier Kakerlakker samlet inn fra sykehus og privathus i Tripoli (Libya) Over 95% hadde med seg patogene bakterier Enterobacter, Streptococcus, Aeromonas, Klebsiella, Citrobacter, Serratia Kakerlakker kan spille en viktig rolle i spredningen av resistente bakterier både på sykehus og i private boliger

Eksempler på sykdommer (2) Salmonella, Campylobacter, Escherichia coli Blir tatt opp av kakerlakker og kan overleve lenge i tarmkanalen og spres med kakerlakkene Lave smittedoser med Campylobacter og svært lave med E. coli Eksempel fra et belgisk sykehus med diaréepidemi med S. typhimurium Funn av samme bakterie i tysk kakerlakk i sykehuset

Eksempler på sykdommer (3) Cryptosporidium sp. Forårsaker diaré i dyr og mennesker Eksempel på 20 mnd gammel gutt med diaré forårsaket av denne parasitten Samme parasitt funnet i amerikansk kakerlakk i huset Sannsynlig smittemåte var gjennom jord kontaminert med ekskrementer fra infisert kakerlakk Kakerlakker er mellomverter for ulike rundmark (nematoder) og bendelmark (cestoder) som kan infisere mennesker

Eksempler på sykdommer (4) Krasseren Moniliformis moniliformis Trenger minst to verter i livssyklusen Mellomverter er biller eller kakerlakker Parasitten endrer mellomvertens atferd Eksempel med 2 år gammel jente i Iran som var infisert Lekte ute, og hadde for vane å spise jord Moren fant en kakerlakk i munnen hennes Mulig smitte fra kakerlakk

Smitteoverføring i Norge? Mest sannsynlig med bakterier som kan forårsake diaré Mange av de andre sykdommene er ikke vanlig i Norge Men kanskje noe å tenke på ved utenlandsreiser…? Vi vet ikke hvor kakerlakkene i Norge kommer fra! Er de nylig kommet til Norge? Hva har de med seg av ”ulumskheter” på kroppen og inni magen?

Konklusjon Allergi Smittespredning Utbredt med allergi mot kakerlakker En hovedkilde til astma på verdensbasis Betydningen av kakerlakkallergi i Norge vites ikke Uansett så er det meget viktig med tiltak for å redusere mengden av allergener i infesterte bygninger Smittespredning Kan fungere som mekanisk vektor og biologisk vektor Mellomvert for mange sykdomsfremkallende organsimer Atferd som fremmer smitteoverføring Kakerlakker har potensial til å spre sykdom til mennesker