Nasjonale bibliografiske tjenester Bedre tjenester, nye tjenester Jonny Edvardsen, avdelingsdirektør Tilvekst og kunnskapsorganisering
Bakgrunn, eller Den Grimme Virkelighet Uhensiktsmessige registreringssystem Behov for mer effektiv produksjon Krav om nye/digitale metadata Historiske ulik praksis Behov for nye/bedre nasjonale tjenester (Nye) internasjonale standarder
Bibliografisk plan Bibliografisk produksjon og tjenester Verktøy Ressurser Bibliografisk plan Verktøy Kvalitet Omfang Ansvar Kriterier for prioritering og nivå Enhetlig praksis Standarder BIBSYS: modernisering/utskifting Import og kopikatalogisering Bibliografier i BIBSYS Gjenbruk av metadata WebDewey Personalressurser Budsjett Bibliografisk produksjon og tjenester I 2007 laget Nasjonalbiblioteket sin Bibliografisk plan, den ble presentert på bibliotekmøtet i Bergen. Vi bruker nå Bibliografisk plan i utviklingen av de bibliografiske tjenestene i Nasjonalbiblioteket. Planen definerer kvalitet, omfang, prinsipper og kriterier for det bibliografiske arbeidet. Sammen med andre rammebetingelsene som praktiske verktøy og rutiner og ressurser legger Bibliografisk plan forutsetningene for den bibliografiske produksjonen og de tilhørende tjenestene som Nasjonalbiblioteket har ansvaret for.
Bedre registreringssystem og mer effektiv produksjon Integrerer bibliografiproduksjon i BIBSYS Importer data fra Biblioteksentralen og NRK Samordner kataloger for jazz og film i Mavis Deltar i arbeidet med nytt BIBSYS biblioteksystem
Bibliografier i Nasjonalbiblioteket Nasjonalbibliografier Temabibliografier Hamsun-bibliografi Bjørnson-bibliografi … Samisk bibliografi Norbok Nordisko Norper Norart Nornoter Nasjonalbiblioteket har svært mange bibliografier, både nasjonalbibliografi og temabibliografier. Noen produseres i BIBSYS, andre ikke. I noen tilfeller konverteres data mellom BIBSYS og de enkelte basene, i andre tilfeller registreres samme data flere ganger. Dette ønsker vi å endre.
Bibliografiproduksjon i BIBSYS Samme bibliografiske grunndata – en post Bibliografiposter merkes Nasjonalbibliografiposter låses Samordning av registreringspraksis …i Nasjonalbiblioteket og i BIBSYS Nyregistrering og konvertering Ny funksjonalitet i BIBSYS
Bibliografier i BIBSYS Hamsun-bibliografi, 2009 Samisk bibliografi, 2010 Bjørnson-bibliografi, 2010 Norbok, 2010/2011 osv.…
Bruk av data fra eksterne kilder … fra Biblioteksentralen (katalogdata) … fra NRK (digital lyd og katalogdata) … fra utgivere Det er flere enn Nasjonalbiblioteket som produserer metadata, Nasjonalbiblioteket ønsker der det er mulig å ta i bruk metadata som er produsert av andre, både metadata- og innholdsprodusenter.
Avtalen med Biblioteksentralen omfatter… poster for bøker/lydbøker på norsk/utgitt i Norge forhåndsposter fra BS Nettbutikk fullstendige korrekturleste katalogposter klassifikasjon/emneord Klassifikasjon etter DDK5 person/korporasjon, tittel og sted som emne Avtalen inngått februar 2009 Avtalen omfatter ikke: Generelle emneord, bokomtaler og omslagsbilder og atalogposter for innspilt musikk, film og video
Gjenbruk av data Data fra BS importeres til BIBSYS hver natt Enkel post tilgjengelig tidlig (av og til før utgivelse) Fullstendig post tilgjengelig etter et par dager Data brukes av NB og andre BIBSYS-bibliotek Postene er også tilgjengelige for BIBSYS-bibliotekene.
Erfaringer fra 2009 Ca 5400 poster ble importert, av dem ble ca 3200 poster brukt (ca 60 %) Poster kan brukes til oppsporing av avleveringspliktig materiale
Samordning av praksis Faste samarbeidsforum etablert … for klassifikasjonspraksis … for katalogiseringspraksis Resultatet er en mer enhetlig katalogiserings- og klassifikasjonspraksis Samordning av katalogiseringspraksis er en svært viktig del av samarbeidet om enhetlig katalogiseringspraksis i Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen. Før avtalen ble inngått, ble praksis her og der gjennomgått. Noe ble endret før importen startet, noe blir behandlet løpende i fast etablerte grupper. De fleste av sakene gjelder områder der begge følger Katalogiseringsreglene, men hvor reglene er åpne for ulike tolkninger, og der det dermed er blitt ulik praksis, for eksempel i utforming av noter. BS har endret praksis i en del tilfeller, og noe ulik praksis må beholdes. På klassifikasjonsområdet har Nasjonalbiblioteket som mål å kunne bruke Biblioteksentralens klassifikasjon fullt ut. Samarbeidsgruppen diskuterer konkrete klassifikasjonsspørsmål løpende, og inntrykket fra året som har gått er at det blir færre diskusjoner og likere praksis etter hvert. Nasjonalbiblioteket er også bundet av katalogiseringspraksis i BIBSYS. Noen saker må derfor også behandles i BIBSYS-systemet. Totalt fører samordningen av praksis mellom Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen og endringer i praksis som Nasjonalbiblioteket krever i BIBSYS for å kunne flytte produksjonen av nasjonalbibliografien dit til at katalogiseringspraksisen for norsk materiale blir mer ensartet enn noen gang. Og dette trenges. Det er viktig med ensartet katalogiseringspraksis for å bidra til gjenbruk av katalogdata gjennom kopikatalogisering. Ensartet katalogiseringspraksis vil også gagne Biblioteksøk. Ensartet praksis, fullstendige og gode katalogposter være en forutsetning for at kvaliteten på dedupliseringen blir god.
Avtalen med NRK … gir NB tilgang til NRKs metadata … gir NB tilgang til lydfiler fra NRKs digitale musikkarkiv … gir NB rett til å bruke materialet som om det var pliktavlevert … omfatter samarbeider om digitalisering … omfatter sikring av NRKs filer i NBs digitale sikringsmagasin
Lydfiler Eldre samlinger NRK digitaliserer CD- og vinylplater NB digitaliserer 78-plater og masterbånd Nyutgivelser overføres digitalt fra plateselskap til NRK eller digitaliseres hos NRK NRK overfører alt til Nasjonalbiblioteket NB får fysiske kopier fra plateselskapene
NRK som kilde for metadata NB får tilgang til alle metadata i Digitalt musikkarkiv Plateselskapene avleverer metadata, NRK supplerer og oppgraderer
Gjenbruk av metadata i NB Katalog og nasjonaldiskografi import og gjenbruk poster fra NRK supplering og oppgradering av poster produksjonen flyttes fra BIBSYS/Nordisko til Mavis(?) stopp av Nordisko tilgang fra BIBSYS, etter hvert fra Mavis Produksjonsstøttesystem for digitalisering gjenbruk av metadata fra NRK Dette illustrerer godt et område der Nasjonalbiblioteket har mange kryssende hensyn som må ses i sammenheng. Nasjonalbiblioteket skal dokumentere utgivelses av lydopptak gjennom pliktavlevering og nasjonaldiskografi. Samtidig skal lydopptakene digitaliseres og bevares. Registrering av lydopptak er svært tidkrevende, og mye av Nasjonalbibliotekets metadata befinner seg i kortkataloger. Både for å sikre allmenn kunnskap og for å støtte digitaliseringsprosessen, er det nødvendig med digitalt tilgjengelige metadata. Avtalen med NRK sikrer at de to institusjonene deler på digitaliseringsarbeidet og begge får lydfiler direkte fra plateselskapene. Nasjonalbiblioteket får også tilgang på digitale metadata for innspilt musikk. Alt dette betyr svært god utnyttelse av ressurser. Samtidig gir det nye utfordringer. For å ha effekt av metadataene fra NRK, må de havne i Mavis som er et system som både brukes til innholdsbeskrivelse og til bevaringsmetadata, samtidig som det er et støttesystem for digitaliseringsprosessen. Samtidig ønsker Nasjonalbiblioteket å avvikle den arbeidskrevende løsningen med registrering i BIBSYS og presentasjon i Nordisko. Resultatet av dette blir (sannsynligvis) at også nasjonaldiskografien i framtida blir produsert i Mavis. Utfordringen med det blir å gi omverden tilgang til dataene. Mavis er et ikke-marc-basert-system, så den endelige løsningen vil kreve en godt web-basert grensesnitt og mulighet til eksport av data i Marc-format. Her har vi en del arbeid fram for oss.
Tema-bibliografi i NB Samisk BIBSYS BIBSYS gjør data tilgjengelig via OAI-PMH NB importerer data NB lager egen presentasjon og søkegrensesnitt Norbok Med den løsningen Nasjonalbiblioteket nå legger opp til, vil produksjonen av bibliografier være integrert med katalogen og med bevaringsmetadata. Samtidig kan de enkelte bibliografiene presenteres i egne grensesnitt. Det endelige målet er en fullstendig nasjonalbibliografi som dekker alt pliktavlevert materiale, uavhengig av hvilket system dataene er lagret i. [Klikk relativt raskt gjennom de neste bildene, de er eksempler på hvordan data i BIBSYS og Mavis kan presenteres ut. Tilsutt den fullstendige nasjonalbibliografien der data hentes fra flere kilder] Hamsun
Nasjonal-bibliografi i NB Samisk BIBSYS BIBSYS gjør data tilgjengelig via OAI-PMH NB importerer data NB lager egen presentasjon og søkegrensesnitt Norbok Hamsun
Nye nasjonal-diskografien Nordisko Film- bibliografi MAVIS Nordisko Jazz- diskografi
Nye nasjonalbibliografien Samisk BIBSYS Film- bibliografi MAVIS Norbok Nordisko Jazz- diskografi
(Nye) internasjonale standarder … på kjente områder RDA [katalogiseringsregler] MARC 21 [utvekslingsformat] … på nye områder ISNI [International Standard Name Identifier] ISTC [International Standard Text Code] Norge har en god tradisjon med å følge internasjonale standarder på biblioteksområdet. I de siste årene har noen av disse blitt endret, og nye kommer til. Begge deler får betydning i Norge. Siden Norge holder seg med norske versjoner av de internasjonale, påvirkes vi av denne utviklingen.
RDA (Resource Description and Access) Nye angloamerikanske katalogiseringsregler Fordeler For alle materialtyper, FRBR-tilpasset Kritiske røster Lite nytt, for store valgmuligheter DNK kritisk i høringsuttalelsen Fordeler: For alle materialtyper, online-verktøy, regelen om 3 forfattere er ute. Ulemper: For lite nytt i forhold til AACR2, for store valgmuligheter kan gi for ulike poster.
RDA (Resource Description and Access) Lanseres i juni Testes av amerikanske bibliotek 2010-2011 Nasjonalbiblioteket avventer resultat av testing Deltar i europeisk RDA-gruppe Fordel med felles katalogiseringsregler LC og andre amerikanske bibliotek gjennomfører fra sommeren 2010 fram til mars 2011 en omfattende testkatalogisering med RDA og utarbeider samtidig ”toolkit”, dvs. veiledninger for katalogisering vanlige typer materiale. Nasjonalbiblioteket og DNK følger med på utviklingen her, samtidig som vi deltar i en europeisk RDA-gruppe der vi bl.a. treffer andre nordiske bibliotek. Det er en klar fordel med å bruke felles katalogiseringsregler internasjonalt for å understøtte gjenbruk av katalogposter best mulig. Derfor er det naturlig at Norge følger raskt etter hvis/når RDA tas i bruk i USA, Canada og Europa. Men den endelig beslutningen om er ikke tatt. Uansett vil det være en stor og utfordrende jobb knyttet til oversetterarbeid, nødvendig tilrettelegging for norske forhold og opplæring.
Nytt nasjonalt utvekslingsformat? En etter hvert lang historie 2002/2004: Anbefaling fra Den norske katalogkomité 2007: Beslutning i Nasjonalbiblioteket om MARC 21 2008-2009: Konverteringstabeller / diskusjon med Biblioteksentralen og Biblioteksystemleverandørene Ny anbefaling fra DNK 2010: Ny beslutning i Nasjonalbiblioteket [Ikke dvel ved denne!]
Hvorfor nytt utvekslingsformat? Kopikatalogisering, kopikatalogisering, kopikatalogisering! Internasjonal utveksling av katalogposter Tilgang til internasjonal verktøykasse
Hvorfor ikke? MARC 21 er et dårligere format enn NORMARC? Er MARC-format framtida i det hele tatt? Ulempe med ulikt registrerings- og utvekslingsformat Hittil liten vilje til å endre registreringsformat
2010-beslutningen MARC 21 nasjonalt utvekslingsformat NORMARC kan fortsatt brukes når avtalt Ingen norske tillegg til MARC 21 Ingen oversettelse av MARC 21 (foreløpig) Konverteringstabeller og –programvare begge veier NORMARC oppdateres
ISTC og ISNI International Standard Text Code Unik identifisering av tekst FRBRs uttrykksnivå International Standard Name Identifier Unik identifisering av navn Begge er interessante nye standarder på områder der det er viktig med unik identifisering. Dette er viktig bl.a. i sammenheng med RDA, med FRBR og for nasjonale og internasjonale autoritetsregister. Nasjonalbiblioteket følger med på utviklingen av begge, og vurderer om Nasjonalbiblioteket skal ta ansvar for å dele ut disse identifikatorene.
Oppsummering Avvikling av utdatert programvare Mer effektiv produksjon Mer gjenbruk av metadata Mer ensartet registreringspraksis En fullstendig nasjonalbibliografi Nye nasjonale tjenester Nasjonal bruk av standarder To viktige nasjonale tjenester som inngår i bildet er WebDewey og nasjonalt autoritetsregister for navn. Disse vil dere straks få presentert i egne foredrag.
Takk for meg