Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.

Advertisements

Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.

Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→

Stråling fra stjernene Fysikk 1

Astrofysikk & Strålingslovene

Wiens forskyvningslov og Stefan-Boltzmanns lov

Astrofysikk & Strålingslovene

Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.

FYSIKK 1 Hovedlinjene i den nye læreplanen

Kap 17 Temperatur og varme

Termisk balanse 1 Kort oversikt over de viktige faktorene

Atmosfæren og Stråling

Stoffers byggesteiner og modeller.

Kap 18 Stoffers termiske egenskaper

Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1

Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5

Medisinske Lasere. Praktisk-teknisk gjennomgang,definisjoner

Kap 3. Luft og luftforurensning:

Elektromagnetisk stråling

Atomenes elektronstruktur

Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)

Strøm / Resistans / EMS.

STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.

Radioaktiv stråling Mål for opplæringen er at du skal kunne

LYS OG SYN Øyet som ser.

Strålings møte med materie –

Halvlederfysikk. Krystaller og evnen til å lede elektrisk strøm

Kompendium i Sensorteori

Kompendium i Sensorteori

Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse

Formelmagi 27-1 Litt matematikk før vi går løs på superposisjon Sum og integrasjon: Når en sum har et stort antall ledd, kan det kan lønne seg å summere.

Laseren. Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation

Elektromagnetisme: Første del av

Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.

Kort om |. Ved å bruke spesielle substanser for innfarging som reflekterer spesifike bølgelengder av lys kan man påvirke yttertemperaturen på et materiale.

STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN RADIOAKTIVITET

STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN ABSORPSJON AV STRÅLING

UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.

LYS OG FARGER Absorpsjon Refleksjon / Refleksjonsloven Transmisjon

Kvasarer Kvasarer sender ut mer energi pr sekund enn sola sender ut på 200 år – og de stråler med denne effekten i millioner av år! Kvasarer ble oppdaget.

TMA 4245 Statistikk Mandag Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys.

IR-spektroskopi Introduksjon Teori Intrumentering Prøvebehandling Bruk av tabeller og korreleringskart.

Typer stråling Elektromagnetisk stråling Partikkelstråling

Lys og elektromagnetisk stråling

Læreplanmål i LK 06 Stråling og radioaktivitet (VG 1)

Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.

Varme, uorden og spontanitet

STRÅLING / RADIOAKTIVITET

AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.

Tolking av stråling fra verdensrommet

AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.

Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.

Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, Forelesning 2.

Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»

Lys og farger Jeg skal lære om: hva lys er hvordan vi kan se farger.

Hva er kulde og hva er varme.

Nokre grunnstoffamiliar

Periodesystemet og atombegrepet

Atomenes elektronstruktur

UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.

Regne på bølgelengde, periodetid, frekvens og bølgehastighet Bølger er langsbølger eller tversbølger. Tversbølge (vannbølger, lysbølger) Langsbølge (lydbølger)

Utskrift av presentasjonen:

Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending). Hvordan dannes et lysspektrum? Eksempel: Spektrum fra glødelampe og hydrogengass. Merk: Glassprisme kan byttes med et gitter.

Flere eksempler på diskrete emisjonsspektrum. Stoffene er i gassform.

Emisjon av lys fra atomer (lysutsending) B A LYSET PASSERER EN SPALT FØR DET TREFFER PRISMET. HVER LINJE ER ET BILDE AV SPALTEN. Diskret spektrum fra gasser. Kjennetegn: Spekteret har bare noen linjer. Hver linje representerer en bølgelengde. Forklaringsmodell: Hvert elektronhopp skaper et lyskvant/ foton med energi E = h f Elektronenergi Fotonenergi: hf = Ei -Ef Antall mulige elektronhopp (og dermed mulig bølgelengder) er avhengig av antall linjer Ei Ef B. Kontinuerlig spektrum fra faste stoff/væsker. Kjennetegn: Linjene ligger så tett at de flyter over i hverandre Elektronenergi Fotonenergi: hf = Ei -Ef Energinivåene ligger så tett at de flyter sammen i et bånd. Antall ulike elektronhopp er uendelig og spekteret inneholder alle bølgelengder. Ei Ef

Alle stoffer stråler, uansett temperatur, men strålingen øker Termisk stråling. Med termisk stråling mener vi den elektromagnetiske strålingen som kommer fra gjenstander på grunn av temperaturen i stoffet. Alle stoffer stråler, uansett temperatur, men strålingen øker når temperaturen stiger. Ex: Strålingen fra en glødetråd, et stearinlys eller en isblokk er termisk. Strålingen fra er senderantenne, en lysdiode eller en laser er ikke termisk. Svart gjenstand (black-body), definisjon. Med en svart gjenstand menes en gjenstand som absorberer all elektromagnetisk stråling (ved alle bølgelengder). Ex: Hulrommet inne i en boks med liten åpning er tilnærmet en svart gjenstand. Liten åpning Ex: Sola absorberer tilnærmet all stråling som treffer den, og må i denne sammenheng kalles en svart gjenstand. Utseende til svarte gjenstander er temperaturavhengig. De er mørke ved romtemperatur

Mest BENYTTES SOM EN TEORETISK REFERANSE Strålingsegenskaper. Utseende ved romtemperatur Refleksjon Absorpsjon Termisk stråling Lyse, blanke flater God Dårlig Lite Mørke, ru flater Mye Svart gjenstand Ingen (per def.) Perfekt (per def.) Mest BENYTTES SOM EN TEORETISK REFERANSE Planck-kurven. Gjelder termisk stråling, svart gjenstand. Intensitet Kurven ved en bestemt temperatur (her: ca 5800 K) Svart felt: UV, ultra- fiolett stråling Svart felt: IR, infrarød stråling (varmestråling) Bølgelengde lpeak , den dominerende bølgelengden ved denne temperaturen

Planckkurven, formel Beregning av lpeak Wiens forskyvingslov: Beregning av intensiteten (I) ved overflaten (A) til en svart gjenstand. Stefan-Boltzmanns lov: Alle bølgelengder er med. Beregning av intensiteten (I) ved overflaten (A) til en svart gjenstand når vi kjenner utstrålt effekt (P, målt i watt). Beregning av intensiteten (I) ved overflaten (A) til en grå (dvs ikke svart) gjenstand.