UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 1 USIT 22. juni 2014 Overvåkning og rapportering To prosjekter ved USIT Ståle Askerød Johansen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Fremtidens IKT-løsninger i plan og byggeprosessen en demonstrasjon.
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
Effektiv prosjektplanlegging
Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Prosjekt Kartlegging av systemovervåkningsverktøy (SyMVe) l Bakgrunn l Prosjektmandatet l Prosjektplanen.
Tid: fredag Vi holder dørene åpne fra Sted: Making Waves, Kristian IVs gate 13, Oslo Påmelding:
Kundesenteret – en gullgruve for brukerinnsikt. Bruk kundesenteret for å lage en bedre tjeneste! 1.Kundesenteret kjenner brukerne best, utfordring å formidle.
1 18. januar 2005 TDT4285 Planl&drift av IT-syst Forelesning 5 Tjenermaskiner TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren 2005 Anders Christensen,
STATOIL VEDLIKEHOLDSSTYRING.
Teknologiledelse 1 Hvordan utvikle produkter med høy designfokus Kristine Holbø SINTEF Teknologiledelse.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 HOUSTON We have a problem.
Om smidig brukerkommunikasjon Smidig 2011 Johannes Brodwall Steria Norway.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Nye ssb.no Nordisk statistikermøde, København, august 2010
Frostating ● Størst i Norge på Skolelinux leveranser ➔ Bærer utviklingskostnader i prosjektet ● Levert 70 stk Skolelinux installasjoner ➔ Ferdig.
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 1 USIT Drift av UNIX-maskiner ved UiO Ståle Askerød Johansen Gruppe for Basis Systemdrift.
2003 IT-konferansen 2003 UNIVERSITETET I OSLO Vortex: Skrivbar web for UiO Oddmund Møgedal USIT/UiO.
1 8. februar 2005 TDT4285 Planl&drift av IT-syst Forelesning nr 13 Skalerbarhet TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Våren 2005 Anders Christensen,
23. januar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst1 Tjeneroppgraderinger TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
InOut og TeleComputing  Nøkkelferdige, rimelige Skolelinux-løsninger  Maskinvare (tjenermaskiner og tynnklienter)  Programvare  Installasjon av ferdig.
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
IN320 Statoil Hjemmekontor Gruppe1 1 Statoil Hjemmekontor -Ett Lite Skritt Videre.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Arbeid med bistand Rapportering.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 HOUSTON Planene fremover.
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
23. januar 2004TDT4285 Planl&drift IT-syst (M08)1 Dynamisk dokumentasjon TDT4285 Planlegging og drift av IT-systemer Anders Christensen, IDI.
PPS 2007 og BI rpporteringsløsninger 11 april 2007.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Landsmøte i Medisinsk teknisk forening april 2006 Stavanger Rådgiver Bård Skage Informasjon fra Nasjonal kompetansegruppe for behandlingshjelpemidler.
Kp 4 Målformulering Godt formulerte mål skal:
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Problemstyring Problem Management
Samdrift av windows-klienter i UH- sektoren Hva, hvorfor, hvordan, og hvilke andre muligheter finnes? Anders Vinger | Seksjonssjef | UiO/USIT/IT-Drift-KD.
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
Innsamling av ekstremt sensitive data til forskning
Overvåking Feilhåndtering
Presentasjon av masteroppgave
Bachelorprosjekt - Oppgave 17E
Prosjektleder Inger Svendsrud
Disaster Preparation/Recovery Solutions and Messaging Backup/Restore Exchange server 2003.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Daily Noen vanlig spørsmål og svar Andre spørsmål?
Kommunale erfaringer og muligheter Hvilke nye muligheter gir WMS? Viktige forutsetninger for å få kommunene til å satse på WMS Hvordan komme i gang?
Sentral vs. desentral økonomifunksjon
Internt HandlingsRom (IHR) En oppdatering på hva som skjer.
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Kvalitetsreformen og IT- messige konsekvenser Astrid Jenssen XML-gruppa,
© USIT/SAPP/GT, Bård Jakobsen UNIVERSITETET I OSLO USIT :34 Side 1 FEIDE – BAS – Cerebrum v/Bård H.M. Jakobsen GT/SAPP/USIT, UiO.
Årsplan for USIT for : – Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal.
Introduksjon.  ITIL står for Information Technology Infrastructure Library.  Det er mye snakk om ITIL i næringslivet for tiden, og veldig mange bedrifter.
”Hva ble resultatet på IT-området av fusjonen mellom universitetet og høyskolen i Tromsø?” NTNUs IT-konferanse Hell, september 2010 Magnar Antonsen,
Kvalitet, risiko og avvik
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
12. mai 2016 Allmøte USIT.
Universitetsdirektørens ledergruppe 10. januar 2017
Dagfinn Bergsager Universitetet i Oslo SMIDIG 2016
Produksjonssetting i Cerebrum
Nye trender Vi skal se på Virtualisering ”Cloud computing”
Windows Autopilot Windowsforum september 2018 Ernesto Gonzalez
Styringsgruppemøte Allforsk 20. Mai 2019
Utskrift av presentasjonen:

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 1 USIT 22. juni 2014 Overvåkning og rapportering To prosjekter ved USIT Ståle Askerød Johansen

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 2 USIT 22. juni 2014 Om USIT og UiO • brukere (ansatte og studenter) •Ca. 250 unix-servere •Ca. 150 windows-servere •50 rutere, 1000 switcher •Ca. 200 ansatte på USIT •En masse tjenester, interne og eksterne

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 3 USIT 22. juni 2014 Grunntjenester: 3.1.5: Overvåking, ettersyn Denne aktiviteten er viktig både for stabil drift og for sikkerhetsarbeidet. Arbeidet innebærer på den ene siden omfattende logging av informasjon fra nettkomponenter, tjenermaskiner, arbeidsplassutstyr og annet utstyr og oppfølging av disse loggene. På den andre siden omfatter det systemer som fortløpende registrerer tilstanden på utstyret og varsler når det oppstår feil eller er fare for at problemer kan oppstå. I tilknytning til dette er feilmeldingstjenesten og hjemmevakten som følger opp og håndterer feilsituasjoner og lignende når de oppstår. Fra dokumentet ”IT-tjenestetilbudet ved Universitetet i Oslo”, levert 17. mars 2003 til Universitetsdirektøren:

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 4 USIT 22. juni 2014 Grunntjenester: 3.1.5: Overvåking, ettersyn Denne aktiviteten er viktig både for stabil drift og for sikkerhetsarbeidet. Arbeidet innebærer på den ene siden omfattende logging av informasjon fra nettkomponenter, tjenermaskiner, arbeidsplassutstyr og annet utstyr og oppfølging av disse loggene. På den andre siden omfatter det systemer som fortløpende registrerer tilstanden på utstyret og varsler når det oppstår feil eller er fare for at problemer kan oppstå. I tilknytning til dette er feilmeldingstjenesten og hjemmevakten som følger opp og håndterer feilsituasjoner og lignende når de oppstår. Fra dokumentet ”IT-tjenestetilbudet ved Universitetet i Oslo”, levert 17. mars 2003 til Universitetsdirektøren:

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 5 USIT 22. juni 2014 Grunntjenester: 3.1.5: Overvåking, ettersyn Denne aktiviteten er viktig både for stabil drift og for sikkerhetsarbeidet. Arbeidet innebærer på den ene siden omfattende logging av informasjon fra nettkomponenter, tjenermaskiner, arbeidsplassutstyr og annet utstyr og oppfølging av disse loggene. På den andre siden omfatter det systemer som fortløpende registrerer tilstanden på utstyret og varsler når det oppstår feil eller er fare for at problemer kan oppstå. I tilknytning til dette er feilmeldingstjenesten og hjemmevakten som følger opp og håndterer feilsituasjoner og lignende når de oppstår. Fra dokumentet ”IT-tjenestetilbudet ved Universitetet i Oslo”, levert 17. mars 2003 til Universitetsdirektøren:

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 6 USIT 22. juni 2014 I: Kvalitet og kapasitet, sikkerhet, stabilitet og tilgjengelighet Delmål #2: Videreutvikling av driftsløsningene for arbeidsplassutstyr og tjenermaskiner ” Klarlegge hvordan overvåking, ettersyn, feilrapportering etc bør skje, anbefale praktiske og tekniske løsninger for å løse disse oppgavene best mulig og implementere anbefalte løsningene” Fra dokumentet: ”Handlingsplan for 2005 for USIT”

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 7 USIT 22. juni 2014 Hvordan har vi det egentlig? •Ganske bra •Vi har lenge vært flinke til mange ting •Etterhvert blir verden mer og mer komplisert •Det gjelder å henge med i svingene •Folk med penger vil vite hvor flinke vi er •Overvåkning og rapportering ikke alltid prioritert

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 8 USIT 22. juni 2014 Problemene •Tjenester går av og til ned uten varsel •Brukerne er tidvis viktigste verktøy •Dårlige rutiner rundt overvåkning og rapportering –Hvem har ansvar for en tjeneste? –Hvordan skal folk varsles? –Hvem skal tune ting og hjelpe folk? –Hva er egentlig oppetid? –Hva betyr en rød alarm?

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 9 USIT 22. juni 2014 Prosjektene •Delt i to •Først et forprosjekt ”hva skal hovedprosjektet gjøre?” •Så et hovedprosjekt ”gjøre det” •Syv dyktige deltagere med forskjellig bakgrunn fra ulike fagområder

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 10 USIT 22. juni 2014 Forprosjekt Hovedprosjekt Mars 2005 August 2005 ”Senere”

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 11 USIT 22. juni 2014 Mandatet vårt •Behovsbeskrivelse –Lage en liste over de X viktigste elementene i en IT-infrastruktur som trenger overvåkning og rapportering –Prioritere denne listen •Analyse av nåsituasjon –Lage en detaljert analyse av USITs rutiner og metoder for overvåkning og rapportering. Dette inkluderer »Hvilke verktøy, metoder og rutiner finnes og/eller brukes i dag? »Hvilke åpenbare mangler finnes i forhold til behovene? »Redegjøre kort for kostnadene ved dagens løsning •Visjon –Lage forslag til overordnede strategiske dokumenter for »Visjon for hvordan USIT skal drive overvåkning og rapportering i fremtiden, inkludert overordnede rutiner »Hvilket scope bør USITs løsninger ha på lengre sikt? •Planverk –Formulere konkret de viktigste tiltakene som USIT bør iverksette på kort sikt –Prioritere disse –Lage en prosjektplan for hovedprosjektet med time-estimater og forslag til Gantt-diagram

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 12 USIT 22. juni 2014 Mandatet – kortform 1.Finn ut hva man trenger 2.Finn ut hva vi egentlig har 3.”Diff” – Hva mangler vi og hvordan får vi det?

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 13 USIT 22. juni Finn ut hva man trenger 2.Finn ut hva vi egentlig har 3.”Diff” – Hva mangler vi og hvordan får vi det? Mandatet – kortform

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 14 USIT 22. juni 2014 Scopet •Veldig generelt •Ingen produkter nevnt

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 15 USIT 22. juni 2014 Rapporten •Konkret om server-overvåkning •Rutiner man må ha •Teknologier man må ha •Eksempler

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 16 USIT 22. juni 2014 Rapporten •Konkret om server-overvåkning •Rutiner man må ha •Teknologier man må ha •Eksempler

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 17 USIT 22. juni 2014 Sikkerhet Konfigurasjon Feil Ytelse Miljø System (OS) Nett Database Applikasjon Hardware

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 18 USIT 22. juni 2014 Problemløsnings-kjeden •få beskjed om et problem (fra en bruker) •oppdage et problem •drive feilsøking •lete etter følgefeil •informere om feilen •rette feilen •rette dokumentasjon •tilpasse overvåknings-parametrene (f. eks. alarmgrenser) •følge opp slik at feilen ikke skjer igjen, kanskje med eskalering til utviklere

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 19 USIT 22. juni 2014

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 20 USIT 22. juni 2014 Rutiner •Tjenester og avhengigheter – ”skygge” •Personvern •Klare definisjoner av problemløsningen •Integrasjon. Sa jeg integrasjon? •Tjenester – ”viktighet” •Alarmer – ”severity” •Maskinroller •Nedetid •Klart definerte måleparametre (”metrics”) •Organisasjon (ITIL?)

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 21 USIT 22. juni 2014 Lisensserver Webserver Autentisering ApplikasjonDatabase Maskin Nett Strøm Maskin DNS Maskin Tjenestekjeder

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 22 USIT 22. juni 2014 Teknologier •Tjenesteregister (”LOB-er”) •Ett eller flere rammeverk •Felles alarmkonsoll – korrelering og filtrering •Ende-til-ende-overvåkning •Management-nett •Overvåkning av overvåkningen •Fysisk miljø og strøm •SNMP-trap-receiver

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 23 USIT 22. juni 2014 Rammeverk – fordeler •Flere alarmkilder kan grupperes og konfigureres under ett •Rammeverk kommer ofte med ferdige kilder for ulike systemer •Rammeverket tar seg ofte av problemer rundt rettigheter. •Rammeverket kan tenkes å foreta filtrering og kanskje korrelering. •Rammeverket kan ofte motta og behandle hendelser fra mange kilder •Felles begreper og syntaks •Rammeverk kan også ofte tilby funksjonalitet utover ren overvåkning, f. eks. “drilldown”-funksjonalitet for analyse og eventuelt feilretting.

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 24 USIT 22. juni 2014 Rammeverk - ulemper •Mange rammeverk prøver å være et alarmkonsoll uten å ha forutsetninger for det. •Rammeverk vs. alarmkonsoll •Rettigheter og integrering

UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGISide 25 USIT 22. juni 2014 Mer teknologier •Loggfil-overvåkning i ”real-time” •Grafer og alarmer fra grafer •Web-portaler med rapporter for kunder •Trending •Service Level - oppetid – hva er det? •Anomali-deteksjon