Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Hallagerbakken Borettslag.
Prosjekt Nye Kirkenes Sykehus Presentasjon
Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident
Fagdag ”lavt energibehov og godt inneklima” Oslo 15. februar 2005
Litt mer om PRIMTALL.
Norconsult A/S i samabeid med Miljøanalyse
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Grafisk design Visuell kommunikasjon
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Demonstrasjonsprosjektene En kort gjennomgang. Demonstrasjonsprosjektene • Rehabilitering til nZEB (nesten nullenergi bygg) • Kutter i størrelsesorden.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Nye Kirkenes sykehus BOARCH arkitekter as Momentum Arkitekter AS Norconsult AS Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen 13 desember.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Haukeland universitetssjukehus Byggeplaner
Sentrum og byutvikling: balansens dilemma
Energikrav i teori og praksis
Leikvang Friidrettshall
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Molde sjukehus: 1960 – budskap fra tillitsvalgte i Molde:
Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus
Leverandørutviklingsprosjekt
1: Gjengs leie Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
P-CP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Energimerking vs. fjernvarme
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Malverk intern produktopplæring
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen 13 desember 2012 Plassering av bygget på tomten.
HP INTERNFINANSIERTE TJENESTER 1 Rådmannens mål 2008 Miljø lHa gjennomført følgende miljøtiltak i kommunens egen virksomhet:  Nye.
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Andre funksjoner. Her kommer en beskrivelse av søkefunksjoner, knapper og annen funksjonalitet. 2.
Velkommen! 4/4/2017.
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
1: Markedsleie Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Kostratall for tjenester Overhalla kommune Av seniorrådgiver Helge Holthe Kristiansund
LEDIGE LOKALER TIL LEIE PÅ VÆRSTE-OMRÅDET
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Forslag til årets VA-tiltak ENØK HOLEN RA
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Energieffektive Næringsbygg
1 NORSK SYKEHUS OG HELSETJENESTEFORENING KONFERANSE 15 0G UTBYGGING AV SYKEHUS TANKER OG ERFARINGER Sivilarkitekt Michael Ramm Østgaard Eliassen.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Hundvåg Svømmehall Arkitektur Energi og miljø Kathrine Kastellet – Arkitekt Laila Løhre - Arkitekt Bernt Krogh - Prosjektleder Kathrine Kastellet – Arkitekt.
Samlokalisering Horten videregående skole Fylkestinget vedtok i desember 2004 : utarbeide et byggeprogram for en samlokalisert skole reguleringsplan for.
Energiledelse/miljø & Varmepumpeprosjekt ved SUS FSTL Ståle Jårvik, Helse Stavanger HF.
Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 1 Bårlidalen RA – fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg.
Bygg kompakt og godt isolert
Plusshus i kalde klima.
Utskrift av presentasjonen:

Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Møte i styringsgruppen 12. 04

Utviklingsprosessens elementer Forskriftskrav (pbl) Konstruksjon Ytre klima Innvendig klima Lysforhold Tele data TEKNIKK FUNKSJON FORM Visjoner Verdier Kultur Prosesser Logistikk Forskriftskrav (drift) Uttrykk Form Materialitet Farger ARKITEKTUR

Konsepter

Skisser

Prosessen

Sammendrag skisseprosjektrapport Innledning Skisseprosjektet er en del av konseptfasen for Nye Kirkenes sykehus. Prosjekteringsgruppen ble engasjert i november 2009, arbeidet med skisseprosjektet ble igangsatt i desember og avsluttet i april 2010. Grunnlaget for prosjekteringsarbeidet er Hovedfunksjonsprogrammet, Overordnet Teknisk program (OTP) samt Helse Finnmarks valg av tomten på Tredjevann som sted for det nye sykehuset. Det har vært avholdt 4 møter med sykehusets brukergruppe og to møter i styringskomiteen i skisseprosjektfasen. I tillegg har det vært 2 møter med Sør-Varanger kommune samt en rekke møter og avklaringer de prosjekterende i mellom.

Formål med skisseprosjektet Etablere prosjektets bygningsmessige hoveddisposisjon Klarlegge og etablere funksjonelle sammenhengene mellom de ulike enhetene i sykehuset. Klarlegge prinsippene for de tekniske konstruksjoner og anlegg Klarlegge areal for de ulike delene av sykehuset Utarbeide energikonsept for å nå energiklasse B Beregne kostnader Foreta nødvendige prioriteringer

Hovedvalg I samarbeidsprosessen med sykehuset er det gjort følgende hovedvalg når det gjelder prosjektets hoveddisposisjon: Pasientbehandling i poliklinikk og ved akutte innleggelser er lagt på samme etasjeplan i 1.etasje. Dette samler all pasientbehandling på en etasjeflate. Akuttmottak er lagt som egen inngang med innelukket ambulansegård. Hovedinngangen benyttes av alle andre pasientgrupper, besøkende samt pasienter til legevakt. Det er lagt opp til et sentralt resepsjonsområde som betjener polikliniske pasienter og besøkende samt akuttmottaket om natten og i helgene. Sengeområdene med hotellsenger er lagt som 8 tun i etasjen over behandlingsfunksjonene. Sengeområdet kan utvides inn i det som i dag er disponert til kontorer, eller kontorområdet kan utvides inn i sengeområdet dersom sengetallet minskes. Rehabilitering og fysioterapiarealene er samlet i ett område. Kommunale og fylkeskommunale helsetjenester kan innpasses i anlegget. Disse hovedvalgene som har vært grunnlagt i et mest mulig driftseffektivt og rasjonelt sykehus har medført et relativt lavt sykehus med stor grunnflate.

Energi Det har vært gjennomført en omfattende studie når det gjelder byggets energikonsept med formål om å redusere energiforbruket når bygget er i drift.   Det er følgende momenter som er tatt i betraktning i energikonseptvurderingene: Tekniske løsninger Byggets konsept Energikrav til utstyr Egen produksjon av energi Foruten gode tekniske og bygningsmessige løsninger på alle områder er det utviklet et konsept som kan tilføre bygget energi ved hjelp av solvarme deler av året. Skisseprosjektet legger grunnlaget for å bygge et sykehus med energimerke klasse A og med et forbruk på 177 kWh pr m2 pr. år. Dette er bedre enn forutsetningen i overordnet teknisk program (OTP) om energimerke klasse B.

Areal Hovedfunksjonsprogrammet angir at det skal bygges 14 869 m2 brutto avdelingsareal. Med tillegg av bruttoareal, tekniske rom og tversgående trafikkareal er samlet byggebehov vurdert til brutto 18.600 m2. Kostnader Kalkylen viser et samlet investeringsbehov på XXXX milliarder kroner inkludert moms. Av dette utgjør infrastrukturkostnader ca. XX millioner kroner.

Grunnleggende prinsipper for sykehus Generelt er følgende viktig ved utbygging av sykehusprosjekter, og som også er lagt til grunn for arbeidet med Nye Kirkenes sykehus: Etablere et utbyggingsmønster som gir en hensiktsmessig og rasjonell drift. Etablere et utbyggingsmønster om tilpasses tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner. Etablere et utbyggingsmønster med ”åpne ender”, slik at plasseringer av nøkkelfunksjoner ikke sperrer for videre utvikling av sykehuset Etablere gode forbindelseslinjer og integrasjon mellom de ulike hovedfunksjonene  

Etablere en planløsning som gir grunnlag for hver enkelt hovedfunksjon til å utvikle seg etter egne premisser. Utarbeide en samlet plan som er fleksibel og som kan ta opp i seg de løpende endringer som kan komme. Skape fremtidig disponibelt tomteareal for senere generasjoners utvikling og endringer. Utvikle et bygningsmessig konsept som er har en rasjonell arealbruk og som er kostnadseffektivt å bygge. Utvikle et bygningsmessig konsept som støtter opp under miljø- og energieffektiv bygging og drift.

Definisjoner Generalitet Generaliteter definert som bygningen og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Det bør derfor etterstrebes generelle romstørrelser og gjøres en avveining mellom nøktern og tilpasset arealbruk i forhold til generalitet og romslighet i forhold til en fremtidig annen bruk. Fleksibilitet Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Elastisitet Med elastisitet menes prosjektets evne til å utvide anlegget. Bygge til med nye fløyer eller etasjer når det oppstår nye arealbehov eller nye funksjoner som må plasseres i nybygg.

Klima, vind og snø

1. Etasje

2. Etasje

Alternativ plassering av føde 2.Etasje 1.Etasje

3. Etasje

Plan 1

Situasjonsplanen, elastisitet Primær utviklingsakse

Bygningen, generalitet og fleksibilitet Forbindelseslinjer: Innganger Hovedkommunikasjon Internkommunikasjon Bygningsstruktur Sammenhenger Bygningsbredder Føringsveier Etasjehøyder Generaliteter definert som bygningen og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen.

Fasade nord Fasade syd

Fasade øst Fasade vest

Snitt

Alternativ studie Særskilte utredninger har vist at en mer kompakt løsning ikke har særlig effekt på investeringskostnad eller energiforbruk.

Hvorfor LowEnergyHospitals? Fremtidige energikrav gjelder også sykehus!

50% redusert energiforbruk i fremtidens sykehus! 8 millioner m2 helsebygg i Norge (SSB 2006) Bygningskategorien med høyeste energirammekrav – 335 kWh/m2 Registrert energibruk – 322 kWh/m2 (Enova byggstatistikk 2007) Pågående forskningsprosjekter for å redusere energiforbruket tar ikke hensyn til sykehusspesifikke utfordringer. Prosjektet har arbeidet grundig med energispørsmålet. Det foreligger en omfattende delstudie av temaet.

Spesielt for sykehus, mange krav Pasientsikkerhet og komfort Arbeidsmiljø Mye og energikrevende utstyr, plassert i pasient- og arbeidsarealene. Motstridende temperaturkrav for pasienter og personell Store og dels ulike krav til luftmengder og renhet (luftskift) Døgndrift

Strategi for energieffektivisering Redusere varmetapet i bygningen Bruke mindre energi i utstyr Bruke mindre energi i tekniske anlegg Gjenvinne energi Energiproduksjon I Norge skal vi nå energimålene uten å endre kravene til inneklima og arbeidsmiljø. Vi har et utfordrende land med et betydelig behov for oppvarming store deler av året samtidig som lav sol generelt gir stor varmeinnstråling gjennom vinduene.

Hvordan senke energiforbruket B merke: 268 kWh/m2 eller mindre. Dette er halvert energiforbruk i forhold til andre nye sykehus. Rikshospitalet og nye AHUS bruker 400-500 kWh/m2 , noe som er D-merke 1. Bygningskonseptet Overflate og volum Isolasjon Tetthet Lav-emiterende materialer Solavskjerming, orientering av bygningen ifht solinnstråling Bedre dagslysforhold for å redusere behovet for kunstig lys 2. Medisinsk teknisk utstyr Lavere energiforbruk, Hvilestillinger, driftstider Romtempetaur og klima

Plassering av tekniske rom 4. Bruke mindre energi i tekniske anlegg Plassering av tekniske rom Føringsveier og kanaler som gir mindre trykkmotstand Bedre vifter, lav SFP-faktor (Specific Fan Power) Bedre pumper, mindre energiforbruk Behovsstyrt ventilasjon Legionallasikring uten bruk av energi Utnytte muligheten til frikjøling Tilpasset og behovsstyrt belysning Avanserte styringssystemer (SD-anlegg) og behovsstyring av alle tekniske installasjoner (ventilasjon, lys, mm)

4. Gjenvinne energi Øket varmegjenvinning av ventilasjonsluft, 80 – 85% virkningsgrad Overskuddsvarme fra sykehuspesfikt utstyr, gjennom kjølevann Varmegjenvinning av gråvann, 50% virkningsgrad 5. Energiproduksjon Varmepumpe i Tredjevann, dekker 85% av varmebehovet Atriet, forvarme ventilasjonsluft

Prosjektkrav i OTP

Nye Kirkenes sykehus, effekt- og energibudsjett Beregnet i Osloklima iht regelverket

Beregnet i klima i Kirkenes

Energimerke klasse A, investering Summen av alle tiltak vi har vurdert kan gi oss et energimerke klasse A. Investeringskostnaden fra B til A er foreløpig vurdert til ca 11 Mkr, som er nedbetalt på ca 12 år, dvs det er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Disse tiltakene er derfor medtatt i prosjektet. Det er mulig å redusere investeringene og opprettholde forutsetningene om et energimerke klasse B. Dette vil eventuelt bli gjort ved å redusere investeringer i de tekniske anleggene og fjerne atriet.

Gjennomføring av energibygg Arbeidet med energi må løftes opp i organisasjonen og få stor oppmerksomhet i alle faser i prosjektet, planlegging, tilbud, bygging og ibruktaking, for at man skal lykkes.

Vi skal lykkes Suksesskriterier Troverdighet godt prosjekt med godt fundament Gevinst kvalitet i pasientbehandling og driftsbesparelse Energibygg riktig konsept og tiltak for redusert energibruk Tidsnok fremme prosjektet i rett tid