Senter for seniorpolitikks 40-årsjubileum Fra avvikling til utvikling Et historisk sveip fra Fellesutvalget til Senter for seniorpolitikk Per Erik Solem, Nova Foredrag ved Senter for seniorpolitikks 40-årsjubileum 17. juni 2009

Jeg har vært i nærheten siden 1969 Mine forutsetninger som historiker: Jeg har vært i nærheten siden 1969 og kan stå på skuldrene til noen av kjempene (pionerene) fra den gang, særlig er mine kilder Eva Beverfelt og Haktor Helland.

Glimt fra Norge på slutten av 1960-tallet Høyeste allmennutdanning (50-66 år)

Arbeidsledighet (x10) (16-74 år) og sysselsetting 55-74 år 1972 -1989 (AKU)

Arbeidsledighet (x10) 16-74 år og sysselsetting 55-74 år 1990-2009 (AKU)

1967-73 : stor pensjonsreform (utvidelse) 2011- : stor pensjonsreform (innstramming) I 1970 hadde 91 prosent av menn og 99 prosent av kvinner over 70 år minstepensjon; 7310 kr pr.år Levekårene var dårligere enn i dag

Spørsmål til diskusjon I den første kursveilederen fra Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen (FEFOP): Spørsmål til diskusjon Kan billig mat være like næringsrik som dyr mat? Har De vurdert å skaffe telefon?

64 % har kjøleskap (i byer 77 %) Boliger med hovedperson over 70 år 1967: 42 % har telefon (i byer 50 %) 52 % har WC (i byer 86 %) 22 % har fryser (i byer 10 %) 64 % har kjøleskap (i byer 77 %)

Bakgrunn for FEFOP - Undersøkelsen Eldre arbeidstakere før og etter pensjonering 1966-72 ved NGI - Møte i Norsk selskap for aldersforskning 1. mars 1967 - Seminar om forberedelse til pensjonsalderen høsten 1968 (arr.: NGI, Sosialdepartementet og Norske Folk)

Eldreomsorg vs. personalpolitikk Forberedelse som forebyggende tiltak i eldreomsorgen - bør ha nær tilknytning til eldreomsorgen (Eva Beverfelt) - avlastning av sosiale institusjoner (Egil Aarvik) - integrert del av bedrifters sosialpolitikk for sine ansatte (Jan Atle Andersen) - stort behov for førebuingstiltak for å klara overgangen frå yrkesaktiv til pensjonist (Haktor Helland)

Men også: ‘hvor man fører en aktiv personalpolitikk vil eldreproblemet være vesentlig mindre’ samfunnsøkonomisk viktig å legge til rette for at all den arbeidskraft ‘som selv intet høyere ønske har enn å delta, får anledning til det’ (Reidar Danielsen)

Arbeidsdirektoratets eldreutvalg ‘vil måtte interessere seg for’ forberedelse til pensjonsalderen (Joh. Fr. Hansen NAF, 1968) Men arbeidsdeling? - Eldreutvalget i A-dir. fikk ansvar for eldre i arbeidslivet og personalpolitikk - FEFOP fikk ansvar for overgangen til pensjonisttilværelsen som en del av forebyggende eldreomsorg

Endring fra 1969 Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen 19 tilsluttet organisasjoner i 1969,derav 4 humanitære organisasjoner 3 dept. + Arbeidsdirektoratet 2 fra partene i arbeidslivet (LO og NAF)

Senter for seniorpolitikk til 2009: Senter for seniorpolitikk 28 tilsluttede organisasjoner, derav 12 fra partene i arbeidslivet 5 arb.taker og 7 arb.giver + FAD

Forskningsbasert Opprettelsen var begrunnet i forskning Omleggingene var basert på forskning Tre av fire ledere har først vært ved NGI Åsmund Lunde kom fra NGI i 1987 På hans initiativ kom et forskningsprosjekt om personalpolitikk og eldre arbeidstakere i gang i 1990 (FAFO) .

Senter for Senior Planlegging i 1994, flyttet målgruppen ned til 45+ Midtlivsseminar (startet i 1992) Planlegging av forskningsprogrammet Yrkesliv aldring og livsløp (YAL) i 1994 Under YAL (1995-2001) ble det gjennomført ca. 20 forskningsprosjekter

Milepæler i samarbeidet med partene og myndighetene 1998: ‘Brosjyresamarbeidet’ (Seniormedarbeideren og jobben) {1999: Seniorliv – dine ønsker og valg} 1999: ASSA (Arbeidsgruppen for synliggjøring av seniorressurser i arbeidslivet) 2000: Krafttaket for seniorpolitikk i arbeidslivet (2001-2005) 2007: Strategiplan for seniorpolitikk i arbeidslivet 2007- 2011 2007– VinnVinn

Senter for seniorpolitikk fra 2001 Krafttaket for seniorpolitikk i arbeidslivet og VinnVinn-kampanjen understreker at utvikling har fått overtaket på avvikling i SSPs arbeid. - Ellers også?

Framover i omskiftelige tider? Forskningsbasert kunnskap for å unngå kortsiktige løsninger (av typen sluttpakker basert på alder) kanskje også for å informere om positive og negative sider ved aldring i arbeidslivet – og i livet