SGO4000 Høst 2007 Ann Cecilie Bergene Marxisme SGO4000 Høst 2007 Ann Cecilie Bergene

”No thinker in the nineteenth century has had so direct, deliberate and powerful an influence upon mankind as Karl Marx” Berlin sitert i Blunt og Wills 2000:42 ”Cutting ourselves off from Marx is to cut off our investigative noses to satisfy the superficial face of contemporary intellectual fashion” Harvey 2000:12

Marxisme Bred tradisjon med mange forgreninger, tendenser, skoler og prosjekter: Marx selv beveget seg fra å være mest opptatt av filosofi til å forske på historie, politikk og økonomi Klassiske marxister: Marx, Engels, Lenin, Luxemburg, Trotskij m.fl. Vestlig tradisjon: Gramsci, Althusser, Lukacs, Lefebvre, Horkheimer, Adorno (de to siste Frankfurterskolen) m.fl. Nymarxister: Amin, Baran m.fl. Har hatt stor innflytelse på utviklingen av samfunnsgeografi, selv om marxismen ikke ble introdusert i faget før på 1970-tallet

Arven fra Hegel Dialektikk - prosess Idealister: den materielle verden er bare en representasjon av den åndelige utviklingen. Historien er en kamp om ideer. Weltgeist Marx snudde dette på hodet: ideene er representasjoner av den materielle utviklingen. Historien er en kamp om materielle goder. Historisk materialisme

Modernisme Evolusjonisme: samfunnet er som en organisme i evolusjon for å realisere sitt iboende potensiale Stadier: Utvikling skjer gjennom stadier (som er mer eller mindre universelle) Fremskritt: Hvert nytt stadium er fremskritt i forhold til det foregående Teleologi: Det finnes et endemål (telos), en ’end of history’ – i marxismen: sosialisme

Samfunnsnytte Ingen verdinøytralitet Ikke beskrive, men forklare Blaut: konvensjonell vestlig vitenskap er så tett knyttet sammen med imperialisme at den kan bare beskrive og legitimere og ikke forklare eller kontrollere I geografien: moderniseringsteori og diffusjonisme: Europa skaper historien, resten av verden er tradisjonell – europeiske nyvinninger vil med tiden spre seg utover Viktige temaer i geografien ble: fattigdom, diskriminering, ulikhet, underutvikling

Politisk epistemologi Teori og virkelighet er gjensidig påvirkende Siktemålet med vitenskap er dermed ikke bare å forstå verden, men endre den Ta standpunktet til de undertrykte og tale deres sak Strukturene i virkeligheten er ikke observerbare, men kan tilnærmes gjennom abstrahering

Økonomi/Politikk Skillet mellom økonomi og politikk spiller en viktig rolle under kapitalismen da utbytting kan bli fremstilt som rent økonomisk Arbeid blir frigjort fra føydalistiske bånd, og arbeiderne inngår en ’økonomisk’ avtale med kapitalistene om salg av arbeidskraft Bruk av politisk makt blir dermed holdt utenfor siden relasjonen fremstår som et bytte av varer: arbeidskraft mot lønn. Arbeiderne er nødt til å selge arbeidskraften for å tjene midlene som må til for å overleve – de trenger ikke tvinges til dette

”Forholdet mellom eierne av produksjonsmidlene og arbeiderne reduseres til ”a relationship of sale and purchase, a purely financial relationship. In consequence the process of exploitation is stripped of every patriarchal, political or even religious cloak. It remains true, of course, that the relations of production themselves create a new relation of supremacy and subordination (and this also has a political expression)” Marx 1867:1027

Historie Klasse har en sentral rolle i det marxistiske historiesynet - klassekamp er drivkraft for endring (dialektikk) Selv om produksjon er nødvendig for menneskelig eksistens vil måten denne aktiviteten organiseres på variere Produksjonsrelasjonene under kapitalismen er dermed verken universelle eller naturlige, men må forstås historisk

Konsekvenser av proletarisering Frigjøring: proletariseringen medførte at binding og stavnsbånd forsvant – ’fri til å selge sin arbeidskraft’ Gjensidig avhengighet mellom kapitalister og arbeidere: Kapitalister avhenger av arbeidere som vare (arbeidskraft) i produksjonsprosessen Arbeiderne avhenger av kapitalistene for overlevelse Så lenge det er overskudd på arbeidskraft er ikke kapitalistene avhengige av at hver enkelt arbeider overlever (jf. slaver eller husdyr) Når folk er frarøvet produksjonsmidlene inngår det i avtalen at produktet av lønnet arbeid er kapitalistens eiendom

“I been out here a year, an’ wages is goin’ right on down “I been out here a year, an’ wages is goin’ right on down. Fella can’t feed his fam’ly on his work now, an’ it’s gettin’ worse all the time. It ain’t gonna do no good to set aroun’ an’ starve. I don’ know what to do. If a fella owns a team of horses, he don’t raise no hell if he got to feed’em when they ain’t workin’. But if a fella got men workin’ for him, he jus’ don’t give a damn. Horses is a hell of a lot more worth than men” John Steinbeck: The Grapes of Wrath

Basis og overbygning (base/structure – superstructure) Produksjonsprosesser Klassestruktur Overbygning: Ideologi/verdensbilde Bevissthet/selvforståelse Politikk Kultur

Forhold basis og overbygning Dialektikk – gjensidig påvirkning Men: Engels: i siste instans determinerer basis overbygningen Luxemburg så nesten bort fra overbygning i prediksjonen av revolusjon Andre, som Gramsci og Lukacs, legger mer vekt på overbygningen Historisk materialisme: økonomisk utvikling legger grunnlaget for politisk, sosial og kulturell endring

”…man’s ideas, views and conceptions, in one word, man’s consciousness, changes with every change in the conditions of his material existence…” Marx og Engels 1848

Produksjonsmåter Det koordinerte samspillet mellom: Eierskap av produksjonsmidlene Appropriering av merverdi Grad av arbeidsdeling Utviklingsnivå av produktivkreftene Historisk bl.a.: asiatisk, slave, føydal, kapitalistisk, sosialistisk

Sosiale formasjoner Konkrete manifestasjoner/måter å produsere på Kan innebære en artikulasjon/sammensveising av flere produksjonsmåter Åpner for et mangfold av menneskelig praksis Kan bare beskrives empirisk Utviklingsgeografi

Produktivkrefter Ved å kombinere disse kan kapitalisten produsere produkter eller tjenester som kan selges for profitt: Produksjonsmidler Arbeid Instrumenter (bygninger, maskiner, redskap) Innsatsfaktorer (råvarer)

Produksjonsrelasjoner Utgangspunktet for produksjonsrelasjoner er eierskapet til produksjonsmidlene Disse relasjonene eksisterer mellom alle mennesker gjennom sosial produksjon, bytte og fordeling av materiell velstand

Klasse I produksjonsprosessen skapes klasserelasjoner I produksjonen foredler mennesket naturen, men de gjør det i samarbeid med hverandre Dette organiseres gjennom en arbeidsdeling, og de bytter etterpå frukten av deres arbeid Alle samfunn til nå har vært klassesamfunn: frie og slaver, patrisere og plebeiere, herre og livegen, kapitalist og arbeider osv.

Kapital Kapital er ikke bare rikdom, men rikdom i en spesifikk historisk utviklet form: det er rikdom som tiltar i sirkulasjonsprosessen Videre er rikdom og velstand relasjonelle begreper – man er rik/velstående i forhold til andre. Kapital er dermed også en sosial relasjon, og ikke bare en samling ting

Kapital ≠ penger Kapital er en maktrelasjon Kapital er ikke det samme som penger. Forskjellen ligger i sirkulasjonsprosessen: Penger som tilegnes for og brukes til å kjøpe noe er bare penger, og fasiliterer varebytte Penger som tilegnes for og brukes til å kjøpe noe for så å selge det igjen med høyere verdi er kapital. Penger er dermed bare kapital hvis de blir brukt til å kjøpe noe hvis bruk medfører en økning i varens verdi, en økning som blir realisert ved salg i form av profitt. Pengene blir bare brukt for å forøkes (akkumuleres) Kapitalister: de som eier produksjonsmidlene som sin private eiendom og lever av profitt

Konstant og variabel kapital Variabel kapital (investert i kilden til verdi – arbeidskraft) Konstant kapital (produksjonsmidler – kan ikke produsere merverdi) Forholdet dem imellom bestemmer profittraten

Verdi En vare er et produkt av menneskelig arbeid som legges ut for salg på markedet Varens nytte utgjør dens bruksverdi (use-value) I tillegg er den også en ting som kan bli byttet mot en annen ting og antar da en bytteverdi (exchange-value). Bytteverdien er forholdet mellom hvor mange bruksverdier av én type kan bli byttet for et antall bruksverdier av en annen type En vares verdi kan føres tilbake til den arbeidskraften som gikk med til å produsere den. Bare arbeidskraft kan skape verdi Merverdi: Den ekstra verdien arbeideren tilfører varen som overgår lønnen. Når bytteverdien overgår verdien realiseres merverdien og kapitalisten sitter igjen med en profitt

Proletariatet Proletarisering: det å frarøve folk produksjonsmidlene og derved gjøre dem avhengige av lønnet arbeid Arbeiderklassen blir ansett som hovedaktører for endring på grunn av arbeidernes posisjon i hjertet av det kapitalistiske system: Deres erfaringer med utbytting fører til incentiver til kollektiv organisering Posisjonen og kapitalistenes avhengighet gir arbeiderne mulighet til å paralysere hele systemet

“The proletariat is that class in society which lives entirely from the sale of its labour power and does not draw profit from any kind of capital; whose weal and woe, whose life and death, whose sole existence depends on the demand for labour” Engels 1847

Imperialisme Kapitalismen er avhengig av geografisk ekspansjon på grunn av: Overakkumulasjon (Harvey 1982/2003) Underkonsum (Luxemburg 1913) Imperialisme fører til introduksjon av nye produkter, nye markeder og nye arbeidere

Marxisme i samfunnsgeografi Radikal geografi – midten av 1960-tallet (radikale bevegelser). Antipode David Harvey: Limits to Capital – historisk-geografisk materialisme Kapitalismen skaper både sosiale og geografiske ulikheter Kapitalismens geografi - spatial fix Neil Smith: Utvikling i én region er på bekostning av en annens Lefebvre: The Production of Space – sammenhengen mellom samfunn og rom Motstand og geografisk nivå (bl.a. Cox, Herod, Smith, Swyngedouw)

Rom som produksjonsmiddel ”Space as a whole enters into the modernized mode of capitalist production: it is utilized to produce surplus value. The gournd, the underground, the air, and even light enter into both the productive forces and their products. The urban fabric, with its multiple networks of communication and exchange, is part of the means of production. The city and its various installations (ports, tube trains, etc.) are part of capital” Lefebvre sitert i Wills 2000:77

Kritikk Pseudo-vitenskap (Popper) – kan ikke testes Grand theory - totalforståelse Determinisme - lovmessigheter Reduksjonisme (økonomisk reduksjonisme – alt kan forstås som et resultat av den indre logikken i produksjonsprosessen) Essensialisme – felles kjerne ’Caged actor’ – mye fokus på hva strukturene hindrer aktørene i å gjøre

Relevans i dag og svar på tiltale Reguleringsteori Kritisk realisme Det finnes fortsatt undertrykte, fattige, arbeidere og ulikhet er økende Globalisering – forutsett og analysert i The Communist Manifesto Nedbygging av velferdsstat – rendyrking av kapitalismen Stadig flere sektorer blir innlemmet i det kapitalistiske systemet

Økt relevans? ”In the early 1970s it was hard to find the direct relevance of Volume 1 of Capital to the political issues that dominated the day […] It described capitalism in its raw, unmodified, and most barbaric nineteenth-century state. The situation today is radically different. The text teems with ideas as to how to explain our current state” Harvey 2000:6-7