Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett Norge i utakt? Seminar om Norge og FNs kvinnekonvensjon 10.12.2008 Kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen, forholdet mellom foreldre og barn, spesielt flytteforbud for foreldre Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett

Temaer fra barneloven Flytteforbud for omsorgsforelderen Farskapserkjennelse for samboende far uten mors samtykke Farskapssak kan reises av tredjemann Ingen frist for å reise farskapssak Delt omsorg Underholdsbidrag

Artikkel 16 d Alle nødvendige tiltak for å avskaffe diskriminering av kvinner i familieforhold og med likestilling mellom kvinner og menn som utgangspunkt, især sikre d) de samme rettigheter og det samme ansvar som foreldre i spørsmål som gjelder barna, uavhengig av sivilstand; hensynet til barna skal i alle tilfeller komme i første rekke,

Artikkel 5 Statene skal treffe alle nødvendige tiltak for å a) endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe all praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, b) sikre riktig forståelse av moderskapet som en samfunnsoppgave, menn og kvinner har et felles ansvar for oppfostringen og utviklingen av sine barn, hensynet til barna alltid i første rekke

Flytteforbud, NOU 2008: 9 I dag: Flytting bestemmes av den barnet bor fast hos. Forslaget: Har de felles foreldreansvar, og flytting vil gjøre samvær vesentlig vanskeligere, må foreldrene være enige dersom barnet skal flytte. Unntak der det er best for barnet å flytte. Uenighet avgjøres av retten. Mindretall (3 medl.): Varslingsplikt 6 uker før. Ingen sanksjon ved brudd, men relevant ved vurdering av fast bosted. Mindretall (1 medl.): Ingen endring.

Motargumenter Moren har som oftest barnet boende hos seg, forslaget går dermed utover kvinner. Menns kontroll med kvinner. Mange ulike situasjoner, mange gode grunner til å flytte. Rammer særlig sårbare og utsatte kvinner (Norsk Kvinnesaksforening). Ikke til barnets beste med omsorgsperson som ikke trives. Formål å fremme samvær: Da må også samværsforelderen få flytteforbud.

Forholdet til kvinnekonvensjonen Kjønnsnøytral regel som i realiteten først og fremst rammer kvinner. Saklig, dvs. legitimt formål: Tja, fremme barnets samvær med begge. Dette bra isolert sett, men kan diskuteres om barnets beste fremmes totalt sett. Rimelig, dvs. forholdsmessig: Nei. Formålet tilsier at også samværsforelderen må nektes å flytte. Ikke velbegrunnet at dette bare rammer bostedsforelderen.

Farskapserkjennelse for samboere Vanligvis: Farskapserkjennelse må være gitt av den moren har oppgitt som far, eller hun må ha godtatt den skriftlig. Lovendring 2005: Hvis far og mor er samboere, kan far erkjenne farskap uten mors medvirkning. Mor kan ha oppgitt en annen eller ikke oppgitt noen. Samboerskap bevises enten ved erklæring eller ved felles adresse. Far kan velge om han vil erkjenne eller ikke. Mor har ikke noe valg. De får også felles foreldreansvar.

Forholdet til kvinnekonvensjonen Kanskje diskriminering, ved at hun blir bundet og ikke han. Formål: ”Ved uenighet gjelder mannens farskapserkjennelse inntil offentlig fastsettelse har funnet sted.” Saklig: Neppe når så dårlig begrunnet. Rimelig: Nei. Mannen kan velge, ikke kvinnen. Ikke begrunnet. Alternativ: Pater est. Da blir også far automatisk bundet, ikke valg.

Delt omsorg som hovedregel Formell likestilling selv om situasjonen reelt sett er forskjellig (deres innsats for og forhold til barnet). Ikke til barnets beste, som står sterkt i kvinnekonvensjonen art. 16 d. Motvirke kjønnsstereotypier, jf. art. 5? Ja. Saklig, dvs. legitimt formål? Neppe, når går ut over barnet. Motvirke kjønnsstereotypier skal ikke gå foran barnets beste. Heller ikke rimelig mot de mødre som har gjort størst innsats for sine barn og har det nærmeste forholdet til dem.

Dilemma Myndighetene ønsker å oppnå likestilling mellom mor og far i deres forhold til barna Dette stemmer ikke alltid med realitetene - kvinners innsats og nærmere forhold til barna anerkjennes ikke. Spørsmål om indirekte diskriminering. Men: Art. 16 er formelt innrettet (”de samme rettigheter og det samme ansvar”), og art. 5 krever tiltak for endring av sosiale og kulturelle atferdsmønstre. Art. 5 fremmer riktignok også moderskapet som en samfunnsoppgave. Hvor langt kan man gå?