Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Rettens sammensetning
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Kontroll ved bruk av tvang
Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
UTGANGSPUNKT FOR STATELIG OVERTAGELSE • Økt kvalitet – bedre faglig tilbud • Gi barn og ungdom god omsorg og utviklingsmuligheter • En ny godkjennings-
Barn og unges rett til deltakelse
Omsorg for barn og permisjon
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Diskriminering Kvinne/kjønn generelt/aksessorisk
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Åpent medlemsmøte i Ullensaker v/Franciska Vigstad og Steinar Thoresen, fylkesstyret i Akershus Noen spørsmål om forskjøvet arbeidstid:
IT-kontrakter Mislighold.
Barn som pårørende.
CEDAW og de deltidsansatte
Barn som pårørende.
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Offentlighet og partsinnsyn
Oppgavegjennomgang EØS v/13
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Kjønnsrelatert forfølgelse Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.
Regler om offentlighet og åpenhet
Foreldreansvarets innhold bl. § 30
Juristetikk I Om rollemoral Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Juridisk fakultet Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Først og fremst barn Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere Thale Skybak Redd Barnas Norgesprogram.
innholdet i enkeltvedtak
Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
Barnehageseminar i Bergen, 16. april 2008
3 Marius Stub.
Vold mot barn Pressekonferanse
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Diskriminerings lovgivningen
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 15./20. februar 2008 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 9./11. februar 2009 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 11. mars 2005 Stipendiat Ingunn Ikdahl
Norges brannskole 6. juni 2007 Forvaltningsloven og offentlighetsloven. Advokat Åsunn Lyngedal.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand)
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
1 Endringer i barnehageloven Samling for kommunene i Hordaland 13.sept 2016.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
CEDAW Helga Aune.
Barnets stemme stilner i stormen
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Utskrift av presentasjonen:

Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett Norge i utakt? Seminar om Norge og FNs kvinnekonvensjon 10.12.2008 Kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen, forholdet mellom foreldre og barn, spesielt flytteforbud for foreldre Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett

Temaer fra barneloven Flytteforbud for omsorgsforelderen Farskapserkjennelse for samboende far uten mors samtykke Farskapssak kan reises av tredjemann Ingen frist for å reise farskapssak Delt omsorg Underholdsbidrag

Artikkel 16 d Alle nødvendige tiltak for å avskaffe diskriminering av kvinner i familieforhold og med likestilling mellom kvinner og menn som utgangspunkt, især sikre d) de samme rettigheter og det samme ansvar som foreldre i spørsmål som gjelder barna, uavhengig av sivilstand; hensynet til barna skal i alle tilfeller komme i første rekke,

Artikkel 5 Statene skal treffe alle nødvendige tiltak for å a) endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe all praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, b) sikre riktig forståelse av moderskapet som en samfunnsoppgave, menn og kvinner har et felles ansvar for oppfostringen og utviklingen av sine barn, hensynet til barna alltid i første rekke

Flytteforbud, NOU 2008: 9 I dag: Flytting bestemmes av den barnet bor fast hos. Forslaget: Har de felles foreldreansvar, og flytting vil gjøre samvær vesentlig vanskeligere, må foreldrene være enige dersom barnet skal flytte. Unntak der det er best for barnet å flytte. Uenighet avgjøres av retten. Mindretall (3 medl.): Varslingsplikt 6 uker før. Ingen sanksjon ved brudd, men relevant ved vurdering av fast bosted. Mindretall (1 medl.): Ingen endring.

Motargumenter Moren har som oftest barnet boende hos seg, forslaget går dermed utover kvinner. Menns kontroll med kvinner. Mange ulike situasjoner, mange gode grunner til å flytte. Rammer særlig sårbare og utsatte kvinner (Norsk Kvinnesaksforening). Ikke til barnets beste med omsorgsperson som ikke trives. Formål å fremme samvær: Da må også samværsforelderen få flytteforbud.

Forholdet til kvinnekonvensjonen Kjønnsnøytral regel som i realiteten først og fremst rammer kvinner. Saklig, dvs. legitimt formål: Tja, fremme barnets samvær med begge. Dette bra isolert sett, men kan diskuteres om barnets beste fremmes totalt sett. Rimelig, dvs. forholdsmessig: Nei. Formålet tilsier at også samværsforelderen må nektes å flytte. Ikke velbegrunnet at dette bare rammer bostedsforelderen.

Farskapserkjennelse for samboere Vanligvis: Farskapserkjennelse må være gitt av den moren har oppgitt som far, eller hun må ha godtatt den skriftlig. Lovendring 2005: Hvis far og mor er samboere, kan far erkjenne farskap uten mors medvirkning. Mor kan ha oppgitt en annen eller ikke oppgitt noen. Samboerskap bevises enten ved erklæring eller ved felles adresse. Far kan velge om han vil erkjenne eller ikke. Mor har ikke noe valg. De får også felles foreldreansvar.

Forholdet til kvinnekonvensjonen Kanskje diskriminering, ved at hun blir bundet og ikke han. Formål: ”Ved uenighet gjelder mannens farskapserkjennelse inntil offentlig fastsettelse har funnet sted.” Saklig: Neppe når så dårlig begrunnet. Rimelig: Nei. Mannen kan velge, ikke kvinnen. Ikke begrunnet. Alternativ: Pater est. Da blir også far automatisk bundet, ikke valg.

Delt omsorg som hovedregel Formell likestilling selv om situasjonen reelt sett er forskjellig (deres innsats for og forhold til barnet). Ikke til barnets beste, som står sterkt i kvinnekonvensjonen art. 16 d. Motvirke kjønnsstereotypier, jf. art. 5? Ja. Saklig, dvs. legitimt formål? Neppe, når går ut over barnet. Motvirke kjønnsstereotypier skal ikke gå foran barnets beste. Heller ikke rimelig mot de mødre som har gjort størst innsats for sine barn og har det nærmeste forholdet til dem.

Dilemma Myndighetene ønsker å oppnå likestilling mellom mor og far i deres forhold til barna Dette stemmer ikke alltid med realitetene - kvinners innsats og nærmere forhold til barna anerkjennes ikke. Spørsmål om indirekte diskriminering. Men: Art. 16 er formelt innrettet (”de samme rettigheter og det samme ansvar”), og art. 5 krever tiltak for endring av sosiale og kulturelle atferdsmønstre. Art. 5 fremmer riktignok også moderskapet som en samfunnsoppgave. Hvor langt kan man gå?