Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Advertisements

Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
Å være eller å drite i været
En reise jorda rundt Livsbetingelser med utgangspunkt i naturressurser: Riktig atmosfære Tempratur Trykk Beskyttelse mot stråling Tilgang på vann Årstider.
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Klima og miljøforandringer – hvordan påvirkes livet i Arktis?
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
i lys av spørsmål knyttet til vann, konflikter og kvinners levekår.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Atmosfæren og Stråling
Bærekraftig utvikling
Fremtidens matproduksjon
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
Klimaendringer og havforsurning
Klimaendringer Foto: Kaet44.
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Kap 3. Luft og luftforurensning:
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
ATMOSFÆREN OG DRIVHUSEFFEKTEN
Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Odd Jørgensen, Oslo brann- og redningsetat Transport.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 1)
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Bærekraftig utvikling - miljø
Fremtidens matproduksjon
Verdensrommet Hvordan ble det til? FAG: NATURFAG TRINN: 9
Planteceller og planter
LYS OG FARGER Absorpsjon Refleksjon / Refleksjonsloven Transmisjon
Quiz om vann, klima og faste
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund.
Regnskog og klima.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
På de høyeste bredde-gadene
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Drivhuseffekten av Rune Rogne Bileta og redigert tekst frå
ENERGI FOR FRAMTIDA - på veg mot ein fornybar kvardag.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff. Oljeeventyret Kol kjem av gamle sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn. Råolje.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
ATMOSFÆREN.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Klima i endring Helge Drange
Energi for framtida.
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
Liv i biosfærens ytterpunkter Ekstremquiz: kan noe leve her?
Øyvind Grøn TAF 1. februar 2016
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Kapittel 1:Hvorfor er vannet så spesielt?
Produksjon av elektrisk energi
Været: temperatur, vind og nedbør
Utskrift av presentasjonen:

Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda

Læringsmål Lære om hvordan atmosfæren er oppbygd Lære om hvordan den er sammensatt Drivhuseffekten (+ KFK-gasser) Vannets kretsløp

Atmosfæren

Atmosfærens sammensetning Atmosfæren «farger» himmelen blå. Beskytter jorda mot farlig stråling Beskytter jorda mot ekstreme temperaturforandringer 78.08% nitrogen 20.95% oksygen 0.93% argon 0.0324 karbondioksid Til sammen 99.998% Resterrende er edelgasser som helium, neon, krypton og xenon. Og kjemiske aktive gasser som ozon, hydrogen, karbonmonoksid, metan og dinitrogenoksid

Mount Everest (8848 m.o.h.) (tomme oksygenflasker) Jo høyere opp i atmosfæren man er jo vanskeligere er det å puste fordi luftmengden blir mindre.

Troposfæren Troposfæren er det laget av atmosfæren som er nærmest jordoverflata. Her blir luften kaldere jo høyere du kommer. Blir varmet opp av stråling fra bakken. Det er her vi finner jordens vær. Det er her vannets kretsløp finner sted. Troposfæren er når høyest opp der det er varmest (tropene\15-20 km) og lavest der det er kaldest (polområdene\ 18km).

Stratosfæren Ligger over troposfæren. Temeperatur på -50 til -60 celcius. Det er her man finner ozonlaget.

Ozonlaget (O3) Ozonlaget er viktig for alt liv på jorda. Ozonlaget stopper ultrafiolett stråling. For mye stråling vil gi kreft, svekke immunforsvaret, elde huden og ødelegge synet. Det kan også påvirke DNA og påvirke veksten av planter, alger og plankton. Av 10 millioner molekyler er 2 millioner oksygen, men bare 3 molekyler er ozon. Ozonlaget har blitt skadet av menneskelagde gasser og det internasjonale samfunnet har inngått avtaler om å restaurere det til sin opprinnelige form og størrelse innen 2050. (Kilde: Forskning.no). Disse beregningene har stor usikkerhet knyttet til seg. Det kan ta lenger tid.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten Er en viktig prosess som regulerer temperaturen på jorda. Den fungerer slik at solstråler treffer jorda. Strålene varmer opp bakken. Jorda absorberer strålene og blir barmet opp. Jorda sender ut varmestråling. Skylag og drivusgasser reflekterer en del av varmestrålingen tilbake til jorda slik at de lavere lag av atmosfæren blir varmet opp. Naturlig drivhusgass er eksempelvis vanndamp (H20) og C02. De siste 40 årene har mengden karbondioksid i atmosfæren steget betraktelig på bakgrunn av menneskets forbruk av fossilt brennstoff.

Atmosfæren forklart via film (engelsk)

FNs klimapanel

Konsekvens av drivhuseffekten Solen er ikke skyld i temperaturøkningen som har skjedd siden 1750 (den industrielle revolusjon) siden energimengden fra solen har vært noenlunde konstant. (NASA) Den globale oppvarmingen som har foregått siden 1900 har økt den gjennomsnittlige temperaturen med 0.6 grader. Fortsetter denne trenden kan isbreene smelte og havnivået stige.

Kiribati Alle de lavere liggende områdene i verden vil bli oversvømt om isen over Grønland og Antarktis smelter.

Miljøflyktninger? Dette vil fremtvinge nye migrasjonsruter blant befolkningene i disse områdene. De vil søke seg til land (høyereliggende områder) Mindre landmasse Mange forskere er derimot skeptiske til at de menneskeskapte utslippene har en slik negativ effekt på atmosfæren. Det er allikevel påvist mer ekstremvær nå enn tidligere. Land må fokusere på å motta større og sterkere stormer, flommer, tsunamier, orkaner, vannmasser, leirskred og andre naturlige katastrofer i fremtiden, og sikre bygninger mot været.