Rettskildestudier («annen rettskildeforskning») Dag Wiese Schartum, AFIN

Hva det handler om Empirisk orientert forskning på rettskildene Forskning som henter empiri fra rettskilder uten å ha som mål å finne fram til gjeldende rett Forskning som for eksempel undersøker rettskildeproduksjon kvantifisere rettskilder praktisk rettsanvendelse innholdsmessige endringer i rettskildematerialet rettskilders innholdsmessige kvaliteter rettskilders strukturelle kvaliteter rettsinformasjon og –formidling [og annet]

Relevans og forutsetninger Klart relevante innen forvaltningsinformatikk Kan bl.a. sies å bygge på kunnskaper fra DRI2020 (og delvis DRI3010) Ikke egen fast metode for hvordan rettskildeforskning skal skje, men ulike kvantitative og kvalitative metoder kan anvendes, jf. til slutt i denne presentasjonen Kan være aktuelt for å belyse hovedproblemstillinger eller delproblemstillinger i semester- eller masteroppgaven

Studere rettskildeproduksjon Handler om å finne ut hvorledes en bestemt rettskilde eller en type rettskilder blir til (jf lover, forskrifter, dommer, forvaltningsavgjørelser mv.) Eksempler på problemstillinger: Hva er forholdet mellom regelverksutvikling og systemutvikling i case X? Hvordan ble IKT brukt ved utvikling av regelverk R? I hvilken grad skjedde det tverrgående begreps-analyser da regelverk R ble skrevet? Ble Utredningsinstruksen og Lovteknikkheftet brukt da spørsmål U ble utredet?

Kvantifisere rettskilder Handler om å gjøre kvantitative undersøkelser av et utvalgt rettskildemateriale Eksempler på problemstillinger: Er antall forekomster av bestemmelser om taushets-plikt, opplysningsplikt mv innen rettsområde R endret i løpet av tidsrom T? I hvilken grad har omfanget av teknologispesifikk lovgivning økt i tidsrom T? Har omfanget av informasjonssikkerhetsregelverk økt i tidsrom T?

Praktisk rettsanvendelse Handler om å undersøke hvorledes rettskilder brukes av ulike aktører (profesjonelle og uprofesjonelle) Eksempler på problemstillinger: Hvordan ble rettskildematerialet i et systemutviklingsarbeid S brukt? Hvilke profesjoner deltok ved utvikling av rettslige beslutnings- system S, og hva var deres roller i spørsmål av rettslig betydning? Hvordan anvendes/forstås lov L i forvaltningsorgan F? I hvilken grad er rettslige avgjørelser automatisert i system S, og hva har vært bestemmende for graden av automatisering? Hvordan ble programkode med rettslig innhold testet i forvaltnings- organ F?

Innholdsmessige endringer i rettskildematerialet Handler om å undersøke kvalitative endringer i rettskildematerialet Eksempler på problemstillinger: Hvordan er lov L endret og hvordan har det virket inn på aktuelle fagsystemer? Hvilke innholdsmessige endringer har system S gjennomgått i tidsrom T og hva var årsaker til endringene? I hvilken grad er skjønnsmessige bestemmelser i lov L fjernet for å tilpasse L til elektronisk forvaltning? I hvilken grad inneholder lov L bestemmelser som kan sies å gjelde informasjonsflyt, og hvordan kan disse bestemmelsene klassifiseres?

Rettskilders innholdsmessige kvalitet Handler om å undersøke kvalitetskrav til rettskilder og etterlevelsen av dem Eksempler på problemstillinger: Hva er kjennetegnet på en “god lov” og hvordan kan IKT bidra til slik kvalitet? Hva er karakteristisk for formålsbestemmelser der personvern mv inngår, eventuelt sammen med andre formål? Hvilke kvalitetskrav er viktige for lover som skal transformeres? I hvilken grad kan lesbarhetsindeksering av lovtekster si noe om hvor lettfattelig teksten er? (jf lix.se)

Rettskilders strukturelle kvalitet Handler om å undersøke oppbygging og sammenhenger i rettskildematerialet Eksempler på problemstillinger: I hvilken lovstruktur inngår lov L? Hvordan er lov L bygget opp? (jf lovarkitektur) Hvordan er henvisningsstrukturene i lov L og mellom lovene L1, L2, L3 og L4? I hvilken grad er det felles begrepsbruk i lovene L1, L2 og L3? I hvilken grad har lov L en logisk struktur som legger til rette for transformering?

Rettsinformasjon og -formidling Handler om å undersøke hvorledes innholdet av rettskildemateriale blir formidlet, og sammenhengen mellom kilder og formidlet innhold Eksempler på problemstillinger: Hvilke typer rettslige informasjonssystemer har vi, og hva er styrker og svakheter ved dem? (for saksbehandlere, publikum o.a.) Hvordan er tilgangen til rettskilder i forvaltningsorgan F? I hvilken grad brukes “kalkulatorer” og andre verktøy for simulering av rettslige avgjørelser? Hvilken ledsagende rettsinformasjon gis når parter skal delta i selvbetjente forvaltningsrutiner? Hvordan ble nettskjema N til, og hva var bestemmende for utforming av skjemaet og av veiledningen til utfyllingen av det? I hvilken grad er det innholdsmessig forskjell på rettsinformasjon på nettside N og de rettskilder informasjonen bygger på?

Aktuelle metodiske tilnærminger Forutsette skreddersydd metodisk opplegg på basis av kjennskap til den relevante delen av rettssystemet Handler ofte om å sette sammen et eget metodisk opplegg ut i fra noen grunnmetoder Tekstsøk Dokumentstudier Kvantifiseringer Argumentasjonsanalyser Intervjuer (gjerne semistrukturerte) Sammenligninger av begreper mv mellom programkode og rettsregler mellom systemdokumentasjon og rettsregler Testing av systemløsning mv