Setninger 9/10 2017.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ordklasser i norsk Oversikt Leksjon II.
Advertisements

ADVERB.
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.
SYNTAKS
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Kommaregel 2 Vi setter komma etter en leddsetning som står først i en helsetning.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Fra læreplanen i norsk:
Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, konjunksjonal, subjunksjonal.
Leddenes semantiske roller
Subjunksjoner.
Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold. 
Kursmøte 3 Kursmøte 3 Konjunksjoner.
Ordklasser Inndelingen
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Syntaks 1 ALU1,
Syntaks Astrid Granly
Morfologi – formlære - ord
Tekstlingvistikk Astrid Granly
Grunnleggende grammatikk- og språkkunnskap LUB
Tekstlingvistikk Astrid Granly
Morfologi A1A.
Sommerkurs 17. juli Gruppe B. I dag Indirekte tale Avhengige interrogativer Ingen av delene Diskusjonsoppgaver om befolkning Rollespill med utgangspunkt.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
GRAMMATIKK OG GRAMMATIKKDIDAKTIKK Hva er grammatikk? GRAMMATIKK FONOLOGIMORFOLOGISYNTAKSTEKSTGRAMMATIKKSEMANTIKK.
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
A1C, : Grammatikk: Setning og fraser. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
1. runde Bli enig om hvem som starter. Den første som starter MÅ begynne FØRSTE ORD på A. Når dere hører denne lyden…. er det nestemann sin tur til å.
Grammatikk. Ordklassane 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiv 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjonar 7.Konjunksjonar 8.Subjunksjonar 9.Interjeksjonar 10.Adverb.
Tekstlingvistikk LUT Hva er tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler.
Lykkeforskning Av Knut, Petter og Erik
MORFOLOGI A1B, Morfologi:  Formlære. Læren om morfemer.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan.
Syntaks 2 ALU1, Leddstilling i norsk språk Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.
1 Tekstlingvistikk 2 ALU Fremstillingsform Pedagogiske tekster kan benytte seg av tre hovedmåter å framstille kunnskap på: Informative,
Sokrates.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Felles krav levert 15.4: Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning. Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon.
Tverrfaglige og yrkesrettede oppgaver
Eksempler på hvordan forslagene fra OfTP-utvalget slår ut
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Små ord med stor betydning ADVERBIALER
Grammatikk.
Frem.
Hvem er dummest? Eventyr fra Thailand.
Å leve med assistanse Denne bolken holdes av noen som selv lever med assistent i parforholdet. Ca 1time brukes på dette. Veldig fint med dialog mellom.
Bindeord og tidsutrykk
Verb Presens – forteller om noe som skjer nå eller noe som pleier å skje Preteritum – Forteller om noe som skjedde i fortid.
LEDDSETNINGER 23/10.
Norsk som fremmedspråk Side 131
Orfeo Angelucci's kontakter
SYNTAKS 6/11 17 SETNINGSSKJEMA.
Kapittel 46 Utviklingssamtale.
8. TRINN – BLINDHEIM UNGDOMSSKOLE
Anita forteller (FORSIDE) om søndagsskolen og de sinte mennene.
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
j. Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 6 oppgave i Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold.
Livsstilsendring Uke 6.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Sokrates.
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Ord som beskriver En stor hatt Ei skummel rotte
Livsstilsendring Uke 6.
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
Tannhelseundervisning for innvandrere
Utskrift av presentasjonen:

Setninger 9/10 2017

Hovedsetning/helsetning Fortellende Spørrende Nektende Befalende (ofte kalt bydende)

KONJUNKSJONER Konjunksjoner er bindeord. På forskjellig måte binder konjunksjonene ord, setningsledd og setninger sammen. Vi skiller mellom sideordnende og underordnende  konjunksjoner? Nei! Mellom konjunksjoner og subjunksjoner!

Konjunksjoner og, både – og, eller, enten – eller, hverken, eller, men, for, så

Subjunksjoner er: Subjunksjoner som innleder substantiviske leddsetninger – at, om Han sa at han ville komme. Hun spurte om jeg var frisk Subjunksjoner som innleder adverbiale leddsetninger. Disse deler vi inn i en rekke undergrupper etter betydningsinnholdet: Tidssubjunksjoner: da, når, etter at, etter som, før, før enn, innen, idet, mens, til, inntil, fra, siden, som, så lenge som, så ofte som, så snart som Årsakssubjunksjoner: fordi, da, siden, ettersom Betingelsessubjunksjoner: dersom, hvis, såfremt, ifall, når, om, med mindre Følgesubjunksjoner: så, så at, slik at Hensiktssubjunksjoner: for at, så, slik at Innrømmelsessubjunksjoner: selv om, enda, skjønt, uaktet, til tross for at, om – enn, om –  så, hva – så/enn, hvor – enn/så Sammenligningssubjunksjoner: som, likesom, enn, som om, jo, dess, desto

Bisetninger/leddsetninger Leddsetninger er altså setninger som ikke gir mening om de står alene, men som er ledd i en større helhet. Leddsetningene faller i tre grupper: Substantiviske Adjektiviske Adverbiale

. Substantiviske leddsetninger er setninger innledet med subjunksjonene at, om eller med spørrepronomenene hva og hvem. Vi kaller setningene substantiviske fordi de har samme funksjon som substantiv har i en setning. 

Eksempler Formannen mente at planen var uheldig Hun spurte om planen var gjennomgått på styremøtet

adjektivisk leddsetning Huset, som var rødt, lå avsides til = det røde huset lå avsides til Bruksanvisningen, som var klar og oversiktlig, trengte vi egentlig ikke = Den klare og oversiktlige bruksanvisningen trengte vi egentlig ikke

adverbiale leddsetninger forteller noe om hovedsetningsinnholdet – når handlingen i hovedsetningen finner sted, hva som er årsaken til den eller følgen av den, under hvilke betingelser den finner sted osv. 

Adverbiale leddsetninger Det finnes syv slags adverbiale leddsetninger, som alle innledes med en subjunksjon. Kan du dem, vil du lett oppdage de adverbiale leddsetningene.

Tidssetning Da far kom hjem, begynte han å lage middag. Hva skal du bli når du blir stor?

Årsakssetning Fordi du har arbeidet så godt, kan du ta deg tre dager fri. Siden formannen ikke kunne komme, får vi utsette møtet.

Betingelsessetning Hvis du har lyst til å gå på kino, foreslår jeg at vi ser «Heftig og begeistret». Dersom du går opp bakken, vil du se et sagbruk til høyre.

Følgesetning Hun pusset kobberet så det ble helt blankt.

Hensiktssetning Turistene ble vaksinert, så de ikke skulle bli syke på reisen.

Innrømmelsessetning Selv om vinteren er streng på Svalbard, trives folk godt. Hun dro til byen om kvelden, til tross for at hun hadde lovet å bli hjemme.

Sammeligningssetning Turen var enda finere enn vi hadde trodd. Jo mer hun gikk, desto mer opplagt følte hun seg.