Dag Wiese Schartum, AFIN Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer Dag Wiese Schartum, AFIN

Valg av overordnet problemstilling (emne) Jf ”emne” i konkret forstand: ”grovt tildannet stykke til å lage noe av” Emnet skal transformeres til problemstilling; dvs. til de problemer innen emneområdet som oppgaven skal gi svar på. Problemstillingen kan i første omgang mangle presisjon og være foreløpig, men skal bli stadig mer presis i løpet av vårsemesteret Valget kan/bør/vil styres av én eller flere av de følgende begrunnelsene Egne interesser Forhåndskunnskaper Muligheter for å samarbeide med andre Vitetrang og nysgjerrighet Yrkesrelevans Samfunnsmessig betydning Situasjonen er ofte at det står mellom flere gode valg, og valget er derfor ikke så dramatisk. Senk skuldrene! 

Nærmere om trinnene frem til primo februar Fastleggelse av emne(område) [noe om …] Idéskisse, alt. 1 [skriv om emneområdet i saksprosa, 1 – 3 sider] Fastsett overordnet problemstilling [det du skal finne svar på] Fastsett delproblemstillinger [to eller flere for å konkretisere det overordnede spørsmålet] Tenke igjennom hvordan du kan skaffe sikre svar på spørsmålene dine. Hvilke metoder må du anvende? Er problemstillingene dine forskbare? Juster problemstillingene ut i fra responsen fra veileder, medstudenter og andre.

Mer om forvaltningsinformatisk vinkling Faglig vinkling Oppgaver i forvaltningsinformatikk er karakterisert ved anvendelse av fler- eller tverrfaglig forskningsmetode som involverer jus, samfunnsvitenskap og informatikk Kan velge vinklinger som gir ulik vekt på de forskjellige faglige aspektene Teoretisk/praktisk vinkling Typisk både å ha teoretisk og praktisk sikte Mange har fokus på styringsidealer mv, ofte med et rettighetsperspektiv i bunn Ofte kritisk-konstruktivt, alltid uavhengig Aktørvinkling Emnet vil ofte gjelde offentlig sektor, men dette innebærer ikke at en bare har forvaltningen som ståsted (jf figuren på side 6)

Valg av “aktørvinkling” Aktørperspektiv kan være nyttig når du formulerer problemstillinger Næringsliv Bruker/part Betydning for registrerte personer? Betydning og rolle i privat bedrift mv? Problem- stillinger Frivillig organisasjon Innbygget personvern Emnet Forvaltnings- organ (noe om personvern) Tjeneste- leverandør Forholdet til Data- tilsynet og tilsynets praksis?

Eksempel på problemstilling Emne: Noe om dokumentasjon av rettslig innhold i IS Hovedproblemstilling: Hvordan dokumenterer Lånekassen det rettslige innholdet i sine informasjonssystemer? (jf rettssikkerhetsteori) Mulige delproblemstillinger: Forvaltning (aktør 1): Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? I hvilken grad er Lånekassens informasjonssystem (LIS) dokumentert? Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? Bruker/part (aktør 2): Hvilket behov har brukere/parter for å finne ut noe om innholdet i LIS? Hvor omstridt kan innholdet av LIS sies å være (regelverk med stort tolkningsrom)? Hvilket kilder har brukere/parter tilgang til for kunnskap om innholdet av LIS? Eksterne konsulenter (aktør 3): Hvilken rolle spiller eksterne konsulenter i utviklingsarbeidet og hva er virkningen for spørsmålet om rettslig dokumentasjon? (Og dette blir åpenbart for mange spørsmål å gi svar på: velge de mest lovende!)

Videre om problemstillingen (I) Problemstruktur Problemstillingen kan gjerne formuleres på to nivåer (jf forrige bilde) Delproblemstillingene kan gjerne formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har «røffe» delproblemstillinger helt innledningsvis, som du senere presiserer etter gjennomgang og i lys av relevant teori mv Det kan være greit å ha flere delproblemstillinger i starten enn du har mulighet til å skrive om, og senere velge bort noen Det kan være aktuelt å illustrere problemstrukturen Avgrensning av problemstillingen Velg positiv avgrensning av problemstillingen, og negativ avgrensning kun når du «amputerer» (det er så mye du ikke skal skrive om!). Formidling av spørsmålene ”Oversikt over fremstillingen” i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en problemoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike spørsmålene blir behandlet i oppgaven; dvs. logikken i disposisjonen Det kan være lurt å minne om problemstillingene under veis i fremstillingen, og forklare hvilken funksjon de ulike delene har for å svare på problemene du har formulert

Videre om problemstillingen (II) Selvstendighet og originalitet Det beste er hvis du mest lar seg inspirere av litteratur og ikke blir for mye styrt av andres tanker. Kan derfor være lurt å vente med å lese andres arbeider, slik at det er andres tanker som blir knyttet til din problem-forståelse – og ikke omvendt Betydning Problemstillingen er ”regissøren” og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven Bare det som kan begrunnes ut i fra problemstillingene skal med i oppgaven Prosessen Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er problemstillingene foreløpige, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelser mv Formulering av problemstillingene vil ofte bli sluttført til slutt! Det er ”god skikk” å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en problemstillingene har utviklet seg under veis i arbeidet