Fra Kluge: Advokat Grethe Gullhaug Dragefjellet 9. mai 2011 Deling av ektefellers bo - begrenset til en oversikt over rettsreglene knyttet fellesbolig Fra Kluge: Advokat Grethe Gullhaug Dragefjellet 9. mai 2011

Utgangspunktet er avtalefrihet ved oppgjøret, el. § 65 § 65, første setning:  ”Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.” Avtalefriheten forutsetter aktuell separasjon eller skilsmisse, men ikke krav om at en har begjært eller fått separasjon. Sml. forhåndsavtaler om delingen etter kap. 9. Praktisk regel fordi skifteavtalen mht. bl.a. boligen kan gis et innhold helt på tvers av det som ville blitt resultatet dersom delingsreglene hadde blitt fulgt. Forholdet til barnefordeling

Lemping av avtaler og søksmålsfrist, el. § 65, annen setning El. § 65, første ledd, 2. og 3. setning: ”En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.” Sml. avtaleloven § 36 El. § 65, annet ledd: ”Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått. ”

Når partene ikke kommer til enighet: Hvilke regler gjelder for boligen? Når ingenting er avtalt om ektefellenes formuesordning (felleseieskifte): Utgangspunktet er at boligen inngår i delingsgrunnlaget. El. § 58 angir de nærmere reglene for deling og gjeldsavleggelse. Unntak i) skjevdeling, § 59 ii)særeie, § 42

Nærmere om hovedregelen i § 58, første ledd Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie).” Det er boligens verdi på skjæringstidspunktet som er gjenstand for deling, jf el. § 60. Tilsvarende gjelden på samme tidspunkt. Hvis skifteoppgjøret skal gjennomføres som et offentlig skifte er hovedreglen likevel verdien på utlodningstidspunktet, jf. 69. Bestemmelser om verdsettelse; skifteloven § 125, el. § 69: Markedsverdi

Unntak fra likedeling: skjevdeling, el. § 59 ”Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. ” Gir rett til å ta ut en verdi forlodds, forut for likedeling. Gir ikke rett til å få utlagt visse eiendeler. Skjevdeling må kreves Klarhetskrav (ombytting, forbruk, sammenblanding av felleseiemidler og skjevdelingsmidler, opplåning, påkostning, avkastning)

skjevdeling forts…. Likevel ikke skjevdeling hvis urimelig resultat, jf. el. § 59, tredje ledd Unntak fra skjevdeling kan være avtalt, jf. § 44. Krav om ektepakt. Lemping av skjevdelingsavtale, jf. § 46

Særeie (ingen deling) 42. ” Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. om unntak fra deling (særeie). ” Det kan inngås avtale om delvis særeie slik at ektefellene får en blandet formuesordning. Avtale om delvis særeie vil typisk omfatte bolig, eller deler av bolig.

Ombytting av særeiemidler § 49. Ombytning og avkastning av formue som er særeie. Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.

Gjeldsavleggelsen Ektefellenes samlede formuer skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjelden slik den var på skjæringstidspunktet, jf. § 60. Hver av ektefellenes formue vurderes for seg. A får i utgangspunktet et krav på halvparten av den annens nettoformue og motsatt. Prinsippet om at hver ektefelle kun er ansvarlig for egen gjeld, jf. § 40, gjelder også ved skifteoppgjøret. Har en av ektefellene gjeld som overstiger egne aktiva, kan ikke vedk. kreve at det tas av den andres midler til dekning av gjelden.

gjeldsavleggelsen forts…. El. § 58 angir de nærmere reglene for gjeldsavleggelsen Slik bestemmelsen er bygget opp må det undersøkes hvilke gjeldsposter som skal henføres til de forskjellige deler av formuen - annet ledd: når ektefellene kun har formue som er felleseie,og det ikke er midler som skal skjevdeles - tredje ledd: når ektefellene, i tillegg til felleseiemidler også har verdier som er særeie eller verdier som skal skjevdeles Usikre gjeldsposter (avsette midler /etteroppgjør)

Vederlagskrav som justering Vederlagsreglene skal korrigere for urimelige resultater av skjevdeling/ særeie. To bestemmelser. El. § 63 - Når den ene bruker felleseiemidler til å øke verdien av egne særeiemidler. Retten er betinget av at ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. El. § 73 – vederlag til ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie

Hvem skal få boligen utlagt til seg? § 66. Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel. vesentlighetskravet Når boligen er sameie med like stor andel– ingen har fortrinnsrett: Salg, loddtrekning, ektefellenes utlegges hver sin ideelle halvdel Avtaler om gjeldsansvaret (avtale med kreditor)

Særregler om bolig og innbo, § 67 67. Særregler om felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, c. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d. vanlig innbo i det felles hjemmet.        Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov

særregler i særeietilfellene, el. § 74 § 74. Rett til bolig og innbo. Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende

Bruksrett til bolig § 68. Bruksrett til bolig. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt av den andre ektefellen. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Det kan bestemmes at bruksretten skal være tidsbegrenset. Bruksretten faller bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig. Den ektefellen som eier boligen, kan kreve vanlig markedsleie. Er boligen sameie mellom ektefellene, nedsettes leien forholdsmessig. Leien løper fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det.

Lykke til med Dagene