Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum

Loven – og de andre rettskildfaktorene Rettsspørsmål avgjøres av rettsregler Rettsregler fastsettes ved å bruke rettskildeprinsippene Rettskildeprinsippene er ikke skrevne, men er beskrevet i rettskildelæren Domstolene har en viktig rolle ved fastsettelse av rettskildeprinsippene Kan være tvil og uenighet blant jurister om hvilke rettskildeprinsipper som gjelder Rettskildeprinsippene: Relevansprinsippet: Hvilke kilder er det adgang til å legge vekt på? Slutningsprinsippet: Hvordan skal den aktuelle lovteksten forstås? Hvordan skal andre relevante faktorer tolkes? Vektprinsippet: Hvilken vekt skal de ulike faktorene tillegges hvis de drar i ulik retning? Innen forvaltningsretten er lov- og forskriftstekster nesten alltid utgangspunktet når rettsspørsmål skal løses (alltid relevante og belyser mange rettsspørsmål) Det er imidlertid ikke lovteksten alene som avgjør hvilke rettsregler som må anses å gjelde Også andre rettskilder må alltid tas i betraktning, jf. eksemplene på listen ovenfor

Hierarki av «lover» Loven må være i samsvar med Grunnloven Forskrifter må være i samsvar med lovhjemmelen Grunnloven Sjelden problem at loven er i konflikt med Grunnloven Langt mer praktisk at forskrift er i utenfor lovens hjemmel Er det konflikt, er løsningen ofte å fortolke loven eller forskriften innskrenkende Formell lov (jf Grl § 75 flg) Forskrift (delegert lovgivningsmyndighet) Eksempel på behov for å fortolke innskrenkende: Forholdet mellom pol § 13 og pof kap. 2

Loven Loven er den viktigste rettskilden, er alltid relevant og har normalt stor vekt Rettsstat – lovstat – demokrati Lovteksten er utgangspunktet, og må ses i sammenheng med lovforarbeider (jf. «lovgiverviljen») Regjeringen: Lovproposisjoner (Prop.L) Stortinget: Komitéinnstillinger (Innst.L) Er lovutredninger lovforarbeier? (jf. NOU mv) Lovens etterarbeider: Uttalelser i Stortings- og regjeringsdokumenter om hvordan loven skal forstås mv («kommer an på», normalt liten vekt)

Lovens formål Lovens formål er retningsgivende for fortolkningen Lovgiver gir ofte uttrykk i § 1 for hva de ønsker å oppnå med loven: «Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning.» (helseforskningsloven) Men ganske ofte vil lovgiver motstridende ting samtidig, og formålet kan gi liten veiledning: «Formålet med loven er å legge til rette for innsamling og annen behandling av helseopplysninger, for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester. Loven skal sikre at behandlingen foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste.» Formålet med loven kan også fremgå av lovforarbeidene

Reelle hensyn Rettsanvendelsen skal i utgangspunktet ikke variere fra person til person Likevel kan rettsanvenderen, i tillegg til å utlede argumenter fra rettskildene, ta «reelle hensyn», dvs. argumentere ut i fra rimelighet, rettferdighet, konsekvenser mv. Reelle hensyn er særlig viktige når rettskildene ikke gir sikre svar

Praktisk lovtolkning I Begynne med å kartlegge hva som finnes av aktuell lovgivning på området Hva er det saklige virkeområdet for de relevante lovene vi har funnet? (eksempel personvern i helsesektoren: pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helseforskningsloven, bioteknologiloven, personopplysningsloven) Hva er «arbeidsdelingen» mellom lover innen samme felt? Hva er det saklige virkeområdet for hver lov? I hvilken grad viser lovene til hverandre? Lovgivningens fragmentariske karakter: finn «bitene» og sett dem sammen! Hvilke deler av de aktuelle lovene er aktuelle for min problemstilling? Hvordan hører disse delene sammen?

Praktisk lovtolkning II Les de aktuelle lovbestemmelsene og fortolk dem ut i fra ordlyden Vær særlig oppmerksom på «kontekst»: formålsbestemmelse, legaldefinisjoner og overskrifter på deler, kapitler og paragrafer Utgangspunktet for fortolkningen er «vanlig norsk», men ta høyde for muligheten av at den språklige konteksten er «jusspråk», særlig fagspråk, begreper fra direktiver, konvensjoner mv Foreligger det flere fortolkningsalternativer, bør normalt det alternativet som best realiserer formålet med loven velges

Praktisk lovtolking III Når lovteksten er fortolket, kan en undersøke andre rettskilder I forvaltningsretten er det særlig aktuelt å bruke lovforarbeider (og statsrådsforedrag og høringsnotater for forskrifter), innstillingen fra vedkommende Stortings-komité, rettspraksis (særlig fra HR), særlige forvaltningsmyndigheters praksis (jf. Personvernnemnda og trygde- retten), samt uttalelser fra Lovavdelingen og Sivilombudsmannen Lovgiver legger ofte vekt på at lovteksten ikke skal bli for lang, og viktig informasjon kan derfor være plassert i «merknader til den enkelte bestemmelse» i Prop.L. Dette er ofte en viktig rettskilde; les alltid disse merknadene!

Praktisk lovtolkning IV Hvis du utleder rettsregler som kommer i motstrid med hverandre, må denne motstriden løses Prøv om det er mulig å harmonisere. Er det nødvendig å forstå bestemmelsene som motstridende? Er det ikke mulig å eliminere motstriden; bruk prinsipper for å prioritere: Lex superior (trinnhøyere regler går foran trinnlavere) Lex specialis (spesiell lov går foran generell lov) Lex posterior (den nyeste loven går foran eldre lov)