Bjørnsletta skole - forbildeprosjekt Jørn Aaltvedt (prosjekteringsleder)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
FutureBuilt Bjørnsletta skole ”First passivhouse School in Oslo ”
Presentasjon av prosjektet Hva er målet med BIM i prosjektet? BIM har vært benyttet helt fra oppstarten Hvem er med og hva bidrar de ulike prosjektdeltagerne.
Stock Optimiser Beslutningsstøtteverktøy for optimalt reservedelslager
OPPFØLGING AV PROSJEKTERENDE Hoved – og totalentreprise
INNEKLIMA OG UU I KOMMUNALE BYGG ERFARINGER FRA EIDSKOG KOMMUNE
Lillohøyden -1-7 skole (B4) i Nydalen – Tilbudskonferanse
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Hyggelig å være her ! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.
Presentasjon av resultater for gruppe 5 Eksperter i Team, vår 2004
NABin fagmøte 2005 Hvordan velge riktig bindemiddel? Oslo 11. oktober 2005.
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør, Undervisningsbygg Oslo KF
Livssykluskostnader og virksomhetskostnader
Leverandørutviklingsprosjekt
Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012 Miljøboka
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
Byggforedrag ved NTNU Prosjekteringsledelse Trond Bølviken, Veidekke Entreprenør As Nils A Mogstad, Veidekke Entreprenør As.
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
Torhild Rio Finvik og Torstein Rønningen
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 2
Markedssituasjonen for drift og vedlikehold, funksjonskontrakter
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
TEKO - bransjen IT som strategisk virkemiddel
en jernbane for fremtiden
Målgruppen definerte vi som “den kulturinteresserte humanisten” -Universiteter og høyskoler har i dag ca elever til sammen i Oslo området. -De.
DLG – Horten vgs 5. September Skoleåret – 2012 KursEndringerAvbruddProsent EndringerAvbruddProsentEndringer Avbrudd Prosent.
Prosjektavslutning og sluttrapport
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Energieffektive Næringsbygg
Prosjekt Kartbasert beredskapsløsning Styringsgruppemøte
1 Sluttseminar forskningsprosjektet ForKlima! Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov Hvordan får vi dette til.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Drammen Eiendom KF v/ Paul Røland, daglig leder, Drammen Eiendom KF Frokostmøte Husbanken fra passiv til plussbarnehager Fjell Barnehage. Passivhusbarnehage.
ASPLUND. Intensjon 1)Boligen er tilrettelagt for framtidige energikrav Redusert varmetap Enkel bygningskropp. Enkelt å oppnå god tetthet Lite kuldebroer.
REHABILITERING OG OMBYGGING I ET ENERGIPERSPEKTIV 01.april 2014 v/daglig leder Peer Volstad.
Moltemyrprosjektet 3. frokostmøte Av: Kristian Matre, Audun Hammerseth, Jo Rasmussen og Bjørn Pedersen.
Litt om Stavanger eiendom. Oktober -15. STAVANGER KOMMUNE Bestiller – utfører – kunder. STAVANGER EIENDOM BYGGDRIFT / NATUR OG IDRETT VIRKSOMHET Driftsavtale.
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Agenda Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Litt om fokusering rundt: Litt om fokusering rundt:
Tilbudskonferanse Rammeavtale for service og vedlikehold av ventilasjons- og komfortkjølanlegg
Teknologi for et bedre samfunn Bygg uten tradisjonell oppvarming 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Tør vi ventilere.
1 Anskaffelse av rammeavtaler IKT konsulenttjenester Skøyen, “Livsviktig IKT”
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune.
Framtidens bygg Anders S. Moe, Iselin Ekman Barbara Hasenmüller (kontakt, Fredrikstad og Sarpsborg) Sekretariatet (NAL)
Evaluering av [prosjektnavn] [navn]. Resultat kontra mål Målsetting: Oppgi opprinnelig mål eller prosjektmål –Lag en liste over de viktigste måleenhetene.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Bærekraftig Gulvavretting Nye og miljøvennlige gulvløsninger
På borregaards vis Kultur & verdier i Borregaard.
Arkitektbedriftene i Norge
Driftsoptimalisering
Oppegård kommune Kommunestyrevedtak 27. mars 2017
Copyright © Dale Carnegie & Associates, Inc.
Tilbyderkonferanse Rammeavtale for service og vedlikehold av heiser
Asker - mulighetenes kommune
Strategiplan 2019 – 2022 For et bedre miljø og en grønnere hverdag
Offentlig Privat Samarbeid (OPS)
Plusshus i kalde klima.
Trebruk i nye Tvedestrand VGS -mange bekker små…
Vestsiden ungdomsskole bygges som plusshus i
Øvingsoppgave barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Bjørnsletta skole - forbildeprosjekt Jørn Aaltvedt (prosjekteringsleder)

Bjørnsletta skole ■Undervisningsbygg Oslo KF ■Første skoleanlegg med passivhusstandard i Oslo ■Totalentreprise 270 mill ■Barne- og ungdomsskole med plass til ca.790 elever ■Overleveres skolestart 2014 ■Nybygg og flerbrukshall totalt ca m 2 ■FutureBuilt – forbildeprosjekt ■Videreføring av kompetanse fra pilotprosjektet Østensjø skole BIM og passivhus ■Anbudskonkurranse, vektet 60% kompetanse / gjennomføringsevne

Miljø - materialvalg ■Klimagassregnskap føres for en rekke materialer – reduksjon av CO 2 måles i forhold til et definert referansebygg ■EPD – produkt deklarasjon etterspørres for alle vesentlige materialer (farlige stoffer, emisjon, CO 2 ) ■Materialvalg  Lavkarbonbetong (54% red)  Resirkulert stål (73% red)  Betong/stål utgjør tot 57% av den totale reduksjonen i forhold til referansebygget  BubbleDeck (red mengde + lavkarbonbetong)  Omfattende bruk trematerialer både utvendig og innvendig  Erstatter gips med treplatekledning  EPS vs. Foamglass  Løs leca vs. Glasopor ■Representerer referansebygget dagens praksis? (klimagassregnskap.no m/generiske verdier)

Utfordringer, når kravene til energi og miljø øker ■Behov for tverrfaglig kompetanse ■Behov for spisskompetanse. ■Komplekse tekniske anlegg- bygg automasjon krever stort fokus. ■Evne til å se helheten, hvilke tiltak ”lønner” seg. Energi/miljø/økonomi. ■Løpende oppfølging for å holde riktig retning. ■TUE styrer egne konsulenter  Hvordan få ut det beste innen faget?  Hvordan få leverandørene på banen? ■Hvordan utfordre alle, slik at de bidrar til det beste for prosjektet? ■Økt krav til dokumentasjon.

Hvordan vi har jobbet ■Oppstartsamling med fokus på energi, miljø og samarbeidsform. ■Egen energikoordinator for å ivareta tverrfaglighet, energi, miljø og tekniske anlegg ■Benyttet riktig kompetanse og ressurser for å få en felles og riktig plattform. ■Energimøter – fokus - involvering gjennom IP/IPP  riktig team, med stort engasjement  prosjektering – drift  Involvering av tekniske underentreprenører og leverandører ■Energioppfølging plan  Status rapportert hver måned ■Beregninger i forkant av tiltak, med kost/nytte vurderinger

Hvordan vi har jobbet forts… ■Bygningskropp  Produksjonsledd tidlig på plass, for delaktighet i detaljer og løsninger  Nært samarbeid arkitekt-produksjon- leverandører.  Intern konkurranse i VD  Fokus på optimalisering av løsninger -lov å komme med forslag. Erfaringsoverføring mellom prosjektene i egne rekker. ■Statusnotat ved milepeler - Energinotat ■Løpende klimagassregnskap (CO 2 )

Evaluering av arbeidsform- tilbakemelding fra ”gruppa” ■”RIB er en viktig premissgiver for gode detaljer. Bra med høyt fokus på kuldebrodetaljer” ■”Flinke til å prioritere de viktigste tiltakene først. Varmepumpe, ventilasjonssystem, energiberegninger, lys”. ■”Kvalitetssikring med ekstern kompetanse har fungert meget bra” ■”Beslutningsunderlag har være godt gjennomarbeidet” ■”Integratorrollen må være mer synlig og aktiv tidlig i detaljprosjekteringen” ■”Kost/nytte beregninger er nytt for oss og meget tidkrevende” ■”Veldig nyttig å bruke kompetansen til underentreprenørene/ leverandørene, men ha et kritisk blikk på forslagene” ■”Viktig å få avklart ansvarsforhold tidlig” ■”Ekstern kompetanse er brukt til riktig tid og i riktig omfang” ■” Vært flinke til å engasjere UE’er i tidligfase”

Bjørnsletta Skole – tiltak ■Tett bygningskropp – lekkasjetall = 0,16 oms/t ■Isolering  Yttervegger (snitt mm)  Tak (snitt 500 mm)  Gulv (snitt 200 mm) ■Vinduer/dører U-verdi < 0,8 W/m 2 K ■Kuldebroberegning gir 0,03 W/m 2 K ■Geovarmeanlegg 17 brønner a 200m ■Moderne varmepumpe dekker over 90 % av oppvarmingsbehov inkl. varmt forbruksvann. ■Varmegjenvinnere med høy virkningsgrad 83 % ■Desentralisert styring av ventilasjon – rask respons gir spart energi (Wise) ■Utvendig automatisk solavskjerming med optimalisert styring ■Effektiv utnyttelse av dagslys kombinert med energieffektive belysningssystemer ■ Stort omfang av termiske målere og strømmålere, for god oppfølging og dokumentasjon av virkelig energiforbruk ■Bevisstgjøring av energiforbruk !

Passivhus – bygningskropp ■Tettere bygningskropp – lekkasjetall < 0,5 (0,6). Måles i mindre skala underveis og for hele bygget ved ferdigstillelse. ■Økt isolering  Yttervegger(snitt 400mm)  Tak (snitt 500mm)  Gulv (snitt 200mm) ■Vinduer/dører U-verdi < 0,8 Minimumskravet er en utfordring! ■Redusere kuldebroer – høy fokus i prosjektering og utførelse. 150mm isolering dekkeforkant. Dokumenteres ved beregninger.

Passivhus – tekniske anlegg ■Geovarmeanlegg -17 brønner a 200m ■Moderne varmepumpe dekker over 90% av oppvarmingsbehov inkl. varmt forbruksvann ■Komfortkjøling utenom fyringssesongen gir ”lading” av energibrønnene ■Varmegjenvinnere med høy virkningsgrad - roterende ■Enkle platevekslere er erstattes med motstrøms-/kryssvekslere ■Wise – desentralisert styring av ventilasjon VAV – rask respons gir spart energi ■Lys – dynamisk behovsstyring mot tilstedeværelse og dagslys ■Belysningsutstyr – energigjerrige produkter + LED? ■Solavskjerming – automatikk mot ”kjøletiltak” og solvarme ■Ekstra isolering av alle rør for varmt forbruksvann

Energiprosjektering ved Bjørnsletta ■Høyt kompetente rådgivere/deltakere medfører mange meninger og mange forslag til forbedringer ■Kompliserte tekniske alternativsvurderinger m/tilhørende kost/nytte ■Kontinuerlig oppfølging av energiregnskap (EOP) ■EOP – forutsetning for riktig retning, beslutninger og fremdrift ■Fokus i alle faser, kalkulasjon, prosjektering, innkjøp og utførelse ■Suksesskriterier  VD er pådrivere i energiprosjekteringen  Energiprosjekteringen styres av VD – ikke av konsulenter  Konsulenter for bistand og kvalitetssikring  Kontinuerlig oppfølging av VD - EOP

Best på miljø i praksis – det medfører for oss på Bjørnsletta: ■Engasjement ■Alle er med! ■Mye nytt MP, MOP, CO 2, EOP, PR 42, SFP, osv osv ■Gir oss økt kunnskap ■Betydelig interesse for tekniske anlegg ■Flere beslutningskriterier å ta hensyn til ■Stor oppmerksomhet rundt prosjektet ■Muligheter og risiko ■Kontinuerlig oppfølging både energi og miljø ■Medarbeidere med høy fagkompetanse (Birgitte + Bjarte + Jørn)

Skolebygget – noen hovedtall

Skolebygget - energibudsjett

Flerbrukshallen – noen hovedtall

Flerbrukshallen - energibudsjett

Beregnede resultater energiforbruk

Avslutning ■Utfordringer ■Meget lærerikt ■Vi klarte å oppnå de definerte målene!