Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Depresjon. Å lide av depresjon «Jeg lider, derfor er jeg» «Den dagen du våkner og ikke kjenner smerte, er du død.» Lidelse, smerte og sorg som del av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Depresjon. Å lide av depresjon «Jeg lider, derfor er jeg» «Den dagen du våkner og ikke kjenner smerte, er du død.» Lidelse, smerte og sorg som del av."— Utskrift av presentasjonen:

1 Depresjon

2 Å lide av depresjon «Jeg lider, derfor er jeg» «Den dagen du våkner og ikke kjenner smerte, er du død.» Lidelse, smerte og sorg som del av livet. Depresjon- som en ujevn havbunn (geologer). Metafor: Betrakte seg selv fra under vann – vanskelig å ha oversikt, gir et annet syn enn å se på land. Vanskelig å puste, kamp for overlevelse…

3 Noen fakta… Depresjon er den mest vanlige psykiske lidelsen, og det er også forventet at den vil fortsette å være et av de mest fremtredende helseproblemene i verden. I Norge er tallet på folk som lider av depresjon i løpet av livet rapportert å være 18% (24 for kvinner, og 10% for menn), en forekomst som ligner det som er rapportert i andre land. I løpet av de siste tiårene har det skjedd en dobling av antall pasienter med suicidalproblematikk henvist til psykisk helsevern. Depresjon har her til lands vært en av hovedgrunnene til suicidale tanker og at en faktisk gjennomfører suicid. Hvis man er født etter 1970, er det ti ganger mer sannsynlig at en i løpet av livet utvikler en depresjon enn det besteforeldregenerasjonen var (Rosenhan & Seligman, 1995). Man tilfredsstiller en depresjonsdiagnose hvis tilstanden fyller visse kriterier i internasjonale diagnosesystem som ICD10 eller DSM-IV. Den mest vanlige komorbide lidelsen er angstlidelser. Over halvparten av de som har hatt en klinisk depresjon i løpet av det siste året har i følge NCS-R (National Comorbidity Survey) enten generalisert angst, agorafobi, enkel fobi, panikklidelse eller posttraumatisk stresslidelse i tillegg til depresjon.

4 Sårbarhetsfaktorer for depresjon Mennesker som har vært utsatt for tapsopplevelser eller traumer (overgrep som barn eller voksen). Dersom man har hatt tidligere behandlingstrengende depresjoner. Rusproblemer Kroniske smerter Andre psykiske lidelser Det å være kvinne (dobbelt så mange kvinner som menn) Høyest forekomst av depresjon i aldersgruppen år (WHO, 2010) Nevrologiske tilstander som for eksempel hjerneslag, Parkinsson, multippel sklerose og kardiovaskulære tilstander.

5 Gener og biologi Risiko for depresjon hos mennesker som har nær slektning som er deprimert er estimert å være 2- 3 ganger høyere. Hvis depresjonen er av tilbakevendende karakter, samt at den startet tidlig i livet, er risikoen 4-5 ganger høyere. Hypotese fra biologisk perspektiv: sårbarhet for depresjon kan knyttes til at man er disponert for en kjemisk ubalanse i nevrotransmittorer som serotonin og noradrenalin. Disse viktige komponenter i følelseslivet.

6 4 sett symptomer ved depresjon: Emosjonelle (føle seg ensom, trist, verdiløs) Motivasjonelle (mangel på initiativ, problemer med å komme i gang, psykomotorisk retardasjon) Kognitive (negativt syn på seg selv og håpløshet, anta at handling vil være nytteløst) Somatiske (Manglende appetitt, søvnforstyrrelse)

7 Følelse og kognisjon Depresjon rammer således ikke bare følelsene, men bryter også ned evnen til og troen på at en kan handle og påvirke andre mennesker eller situasjonen er en i.

8 Hjelpeløshet Jeg som agent – som kan påvirke andre mennesker og hendelser – «gjøre en forskjell» Depresjon – påvirker mental handlingsevne (mental agency) Eks: «jeg er dum» Hjelpeløshet - Attribusjonsstil Individets manglende evne til å gjøre en forskjell

9 Hvorfor depresjon? Attribusjonsstilen trenger en forklaring Den depressive tilstanden sett på som en reaksjon på tap av et virkelig eller imaginært objekt Ønsker, konflikter og behov kan være ubevisste – trenger hjelp til å forstå hva en har tapt

10 Hva er depresjon? Depresjon som en reaksjon på tap ev et ekte eller imaginært objekt, noe som medfører et intenst ønske etter det tapte objektet. Ønsket er sett på som utilgjengelig. Selvopprettholdende prosesser (kognitive/ affektive) Den freudianske modellen vektlegger aggresjon mot det tapte objektet som en sentral dynamisk agent. Ettersom det tapte objektet er internalisert, blir aggresjonen vendt innover i form av selvanklage og skyldfølelse. Bleichmar på sin side mener at aggresjon ikke alltid er til stede ved depresjon, eller en fundamental årsak til depresjon. Bleichmar beskriver ulike veger som hver utgjør visse psykodynamiske subtyper av depresjon. Depresjon: Tap av del av selvet Sorg: Tap av noen

11 Ulike veier til depresjon Traume Tidlig tap eller forlatthet Identifisering med deprimert forelder Depresjon som følge av narsissistisk pf (enten som følge av permanent lav selvfølelse eller grandiositet) Angst (for eksempel gjennom identifisering med foreldre som lever i en verden med forestilte farer) Egosvakhet (kognitive, affektive eller i relasjonelle kapasiteter, svekke realitetstesting eller impulskontroll).

12 Diagnostisering av ulike typer depresjon? Introjektiv/ melankolsk (selvkritisk depresjon) Ønske om autonomi, kontroll, selv-verdi Straffende, hard selvkritikk, selv-hat, klandring og skyld. Overdrevne idealer, et hardt superego (moralvokter) Skyld og skam over å ikke leve opp til forventninger Anaklitisk/ narsissistisk/ avhengig depresjon Ønske om å være i relasjon Depressivt fokus rettet innover mot egen tilkortkommenhet, eget sviktende selv. Mellommenneskelige forhold ofte intenst ambivalente, fjerne og reserverte

13 Typer eller nivå? Anaklitisk (strukturell mangel) – resultat av at omsorgsgiver ikke har møtt behov, sviktet emptaisk etc Introjektiv (Høyere organisering) – resultat av intrapsykisk konflikt Kan sameksistere


Laste ned ppt "Depresjon. Å lide av depresjon «Jeg lider, derfor er jeg» «Den dagen du våkner og ikke kjenner smerte, er du død.» Lidelse, smerte og sorg som del av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google