Tributtsamfunnet Teoretisk rammeverk Jordbruksrevolusjonen

Presentasjon om: "Tributtsamfunnet Teoretisk rammeverk Jordbruksrevolusjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tributtsamfunnet Teoretisk rammeverk Jordbruksrevolusjonen
Bydannelse og sivilisasjon Tributtsamfunnets kjennetegn og varighet ”Livslinjer”: Økologi Kjønnssystem Sosiale relasjoner Krig

2 Marxistisk historiesyn: Basis og overbygning
Samfunnets basis er materiell og økonomisk Produksjonsforholdene er historiske og endres med produktivkreftenes utvikling Basis gjenspeiles i samfunnets overbygning: Statens eksistens og former, verdensbilder og virkelighetsforståelse, kultur og ideologi Overbygningen kan ikke reduseres til ren avspeiling av basis

3 Tributtsamfunnet Tributtsamfunnet: en befolkning av jordbrukere overlater produksjonsoverskuddet til en elite eller herskerklasse

4 Urbanisering Overskudd i jordbruket Utvikling av nye håndverksformer
Utvikling av transportteknologi: seil og hjul Byene er nye sentre for produksjon, handel, administrasjon og religion Byene som kjerneelement i sivilisasjoner eller tributtsamfunn

5 Urbanisering Byene lever av jordbrukets overskudd, men er viktige for
Religion Rettspleie Militærvesen og beskyttelse

6 Tributtsamfunnet Sivilisasjonenes oppkomst Mesopotamia ca. 3500 f.v.t.
Egypt ca f.v.t. Indusdalen ca f.v.t. Kina, Den Gule flod ca f.v.t. Mellom-Amerika og Andes ca. 500 f.v.t. Ghana ca. 700 v.t.

7 Tributtsamfunnet Et hierarkisk utbyttingssystem, basert på ulikhet
Tvang til arbeid og overskudd Byene blir sentra for utbytting og bilde på ulikhet

8 Tributtsamfunnet Hvordan kan urettferdighet vare ved?
En mengde regionale ”stiler” Verdensbilders stabilitet Et lokalt univers

9 Høy- og lavkultur ”Lav”- eller ”folkelig kultur:
Jordbrukssamfunn, ikke urbane Praktisk kunnskap, muntlig tradering Verdsetting av arbeid Samarbeid Lokale samfunn med lokale verdensbilder

10 Høy- og lavkultur ”Høy”- eller elitekultur Urban Lever på tributt
Betjener seg av byråkrati og våpenmakt Monumentalarkitektur Fortolkningsmonopol: Hellige skrifter som basis for utdannelse og atferdsregulering Skriftbasert

11 Sivilisatoriske ”stiler”
Indisk: religion Kinesisk: atferdskoder og –regulering Gresk: individualisering Spørsmål: Handler ikke alle ”stiler” om sosial og individuell kontroll?

12 Individets historie Tidlig og klart formulert i gresk antikk tenkning, men en global hovedlinje Individet som sosialt definert – og isolert fra de sosiale omgivelser Individet som gjenstand for egen og andres kunnskap – både subjekt og objekt Internalisering av normer for livsførsel og tilhørighet

13 Eurasias dominans Sivilisasjoner er ikke et eget eurasiatisk fenomen
Den eurasiatiske dominansen er dels et historiografisk fenomen Dominansen skyldes også Større ressurser Bedre kommunikasjoner Teknologisk innovasjon

14 Tributtsamfunnets varighet
Historiens og politikkens fravær Verden er lokal Religion forklarer og konserverer Verden er gitt Utbytting og undertrykkelse følges av vekst og trygghet

15 Religionenes betydning
Tre store misjonsreligioner Buddhismen Kristendommen Islam Felles: Atferdsregulerende Håp og legitimering Tilknytning til verdslig sentralmakt

16 Religionenes utbredelse

17 Religionenes utbredelse

18 Religionenes utbredelse

19 Livslinjer 1: Økologi Avskoging Vanningsanlegg og jordsmonn
Rydding av jordbruksareal Dyrehold Tømmerhugst Vanningsanlegg og jordsmonn Kanalsystemer fører til oversvømmelse og avleiring og salt og silt

20 Percy Bysshe Shelley (1792-1822) Ozymandias
I met a Traveler from an antique land, Who said, "Two vast and trunkless legs of stone Stand in the desert. Near them, on the sand, Half sunk, a shattered visage lies, whose frown, And wrinkled lip, and sneer of cold command, Tell that its sculptor well those passions read, Which yet survive, stamped on these lifeless things, The hand that mocked them and the heart that fed: And on the pedestal these words appear: "My name is Ozymandias, King of Kings. Look on my works ye Mighty, and despair!" No thing beside remains. Round the decay Of that Colossal Wreck, boundless and bare, The lone and level sands stretch far away.

21 Livslinjer 2: Kjønnssystem
Etablering av et skarpere skille mellom kvinnelige og mannlige sfærer Kvinnen knyttes til husholdet Mannen knyttes til arbeidssfæren, og til stat og politikk Arv fordeles etter skjevt kjønnssystem Naturalisering av kjønnssystemer

22 Livslinjer 3: Sosiale relasjoner
Oppkomst av fattigdom Fraværet av revolusjon Arbeidet som isolert fenomen Hierarkienes naturgitthet

23 Sosiale relasjoner 4: Krig
Krigere som ny sosial gruppe Etablering av statlige voldsmonopoler Insentiver til militær mobilisering: Ressurstilgang Trusler utenfra

24 Mongolenes rike, 1300-t.